Høsttakkefest

oktober 22., 2013

Gårsdagen vil for alltid stå som en minnedag for norske aksjesparere. Den 21. oktober 2013 var ikke bare dagen hvor de fikk tilbake sine nominelle verdier etter finanskrisen, men de fikk også for første gang se et nivå som var høyere enn nivået Oslo Børs hadde for over 6 år siden.

Det vil også være en minnedag for alle rådgivere innen aksjer, noe sikkert mange investorer vil bli gjort oppmerksom på når de idag får telefoner fra førstnevnte som vil påpeke sine synske evner gjennom å erklære: «Hva var det jeg sa?!?», for så å bli etterfulgt av nye anbefalinger.

Finanskrisen er snart fem år bak oss. Disse fem årene har for aksjesparere vært en neglbitende og minnerik reise fylt av gjeldskriser, fallende vekst, nasjonale konkurstrusler, et antall borgerkriger, The Flash Crash i 2010, The Hash Crash i 2013 og banker som er blitt avslørt for å manipulere alt fra lånerenten til prisen på elektrisitet.

Ovennevnte hindringer er alene grunner nok til å være imponert over at vi er tilbake ved utgangspunktet. Forutsetningen er selvsagt at vi overser de grenseløse summene av skattebetalernes penger som er blitt benyttet for å få dette til. Disse pengene har sørget for at banker har kunnet velte seg i subsidier og at aksjeeiere nå kan smile bredt.

Vinnerne har vært investorer som ikke fulgte oppfordringen om å ha alle sine sparepenger i aksjer, subsidiært de som utøvet risikokontroll og solgte før markedet falt utfor klippen. De som var mindre heldige må ha vært tungt medisinert for å ha gått ubemerket gjennom disse årene.

«Lykkerusen», som DN idag kaller det på forsiden, består i at man idag er på samme sted som man var for over seks år siden. 20. juli 2007 var nemlig datoen for rekorden som Børsen lyktes å bryte i går. Regner man på basis av sluttkurser var datoen dagen før.

For å sette det hele i perspektiv, betyr dette at norske aksjonærer ikke har fått avkastning på sparepenger sine på hele 2286 dager. Hadde pengene stått på konto ville avkastningen over disse årene vært på rundt 18% etter skatt. Det er neppe denne statistikken Verdipapirfondenes Forening referer til i sin utrettelige påstand om at: «Aksjer er den suverent beste spareformen».

Dette er imidlertid bagateller som vi ikke trenger å henge oss opp i på dag fylt av glede for ikke å snakke om tåredryppende forsoning mellom rådgivere og investorer.

Endelig

Tynt på toppen

oktober 18., 2013

Innenfor aksjer har bredden i en oppgang eller nedgang alltid vært ansett som viktig. Bredden forteller oss noe om hvor mange aksjer som deltar i trenden.

Er det mange selskaper som deltar anser man trenden for å være mer solid enn når få selskaper deltar. Logikken er åpenbar. Er det få aksjer som styrer bevegelsen er trenden mer selskapsspesifikk enn generell.

Når oppgangen er bred er det gjerne positive økonomiske faktorer på nasjonalt eller internasjonalt nivår som styrer utviklingen. Uttrykket «tidevannet løfter alle båter» er en god beskrivelse for hva som skjer i en periode med positiv økonomisk utvikling. Optimisme dominerer og investorer er risikovillige.

Dette ser vi i Europa idag til tross for lav vekst og høy gjeld. Investorene mener at europeiske aksjer har fått nok juling og øyner håp for fremtiden. Europeiske aksjefond har hatt rekordtegninger fem uker på rad.

Investorer er imidlertid fortsatt litt forsiktige med å investere i mindre selskaper, men blant de 50 største er bredden meget sterk. Chartet nedenfor viser indeksen over EU-sonens 50 største aksjer med indeksen over den kumulative bredden under.

sx5e (2)

Breddeindeksen konstrueres ved å ta antallet selskaper som er opp minus antallet som er ned og deretter legge produktet til tallet fra dagen før.

Når både aksje- og breddeindeksen viser samme utvikling oppfattes dette som en bekreftelse på en solid trend.

Solid anser også de fleste norsk økonomi for å være. Ikke desto mindre ser vi et markert annerledes bilde når vi studerer bredden i det norske aksjemarkedet.

OBX-indeksen er en indeks over de 25 største aksjene på Oslo Børs. Indeksen er opp nesten 15% i år og alt virker tilsynelatende bra inntil vi studerer bredden.

obx (4)

De reelle tallene viser imidlertid at det kun er 6 av 25 selskaper som har stått for oppgangen. Disse er: DNB (heving av rentemarginen ble som ventet ikke noe «spleiselag», men en fest for banken og aksjonærene på bekostning av kundene), Storebrand, Gjensidige, Marine Harvest, Telenor og Seadrill.

Uten disse 6 selskapene ville OBX-indeksen kun ha steget 2% i år.

Det ville ikke forundre om det nettopp er mangel på bredde som nylig fikk Verdipapirfondenes Forening til å rykke ut i media med bønn om at fondseiere ikke selge andeler. Begrunnelsen var angivelig at ingen kan «time» markedet.

Mental Aid

oktober 14., 2013

«Trading is a psychological game. Most think they’re playing against the market but the market doesn’t care. You’re really playing against yourself» -Martin Schwartz

Mentaltrening har fått økende aksept innen idrett og næringslivet. Den økende interessen for dette området hos sistnevnte er ikke så underlig når man tenker på at man for noen år siden gjennomgikk en finanskrise som har påtvunget næringslivet store endringer.

Behovet for endring og tilpasning innenfor finansbransjen ble spesielt stort som følge av at denne næringen i tillegg ble truffet av en teknologisk revolusjon.

Elektronisk handel har globalisert markedsplassen og det er idag umulig å vite hvem som er motparten når man handler. Siden vi ikke vet hvem, vet vi heller ikke noe om hvilket motiv, mengde kapital eller tidshorisont vedkommende har. Mellommenn som levde av å ha tilgang til slik informasjon og deretter dele den med sine beste kunder, er idag strippet for denne fordelen. Det samme er naturligvis kundene deres.

Handler man aksjer som har internasjonal interesse, valuta, renter eller råvarer er det sannsynlig at motparten din befinner seg alle andre steder enn i Norge. Motparten kan eksempelvis være et pensjonsfond i London, en privatbank i Geneve, et hedgefond i Connecticut eller en day trader i Hong Kong. Hver av disse vil ha ulikt motiv, kapitalbase og tidshorisont. De vil følgelig sannsynligvis også opptre forskjellig.

Konkurransen er blitt vesentlig hardere og definitivt mindre oversiktlig – noe som forklarer at mange av de mest kjente investorene fra noen år tilbake har trukket seg fra børsen.

Mange av de som er igjen har oppfattet at endringene er kommet for å bli og forstått at egen prestasjon idag teller langt mer enn tidligere. Det er følgelig interessant å bruke tid på omstilling og forbedring og det er her behovet for mentaltrening kommer inn.

Den amerikanske psykologen Van Tharp er kjent for å ha fremmet denne type trening siden 80-tallet. Han var den gangen aktiv med å coache floor tradere på Chicago børsene. Idag er Van Tharp fortsatt i vigør gjennom seminarer og publisering av bøker.

Andre som skrev bøker om trading-psykologi var blant andre Jacob Bernstein, «Beyond the Investors’s Quotient», Mark Douglas «Trading in the Zone» og Robert Koppel «The Intuitive Trader». Sistnevnte skrev i tillegg sammen med Howard Abell «The Innergame of Trading» og «The Outergame of Trading».

Nå har en tidligere britisk forvalter, Claire Flynn Levy, tatt i bruk moderne teknologi i mentaltrening. Sammen med psykologer, eksperter i menneskelig adferd og eksperter i informatikk har hun utviklet en programvare som har til hensikt å fremme prestasjonen til tradere, forvaltere og investorer.

Programmet kobler adferdspsykologi og endringsmestring sammen med akselererte læringsmetoder. Sistnevnte er allerede anerkjent benyttet i blant annet hukommelsestrening og læring av språk.

Programvaren slo ifølge Financial Times umiddelbart an. Man Group, verdens største børsnoterte hedgefondforvalter, var en av de første som tok denne i bruk. Flere investeringsbanker fulgte i Man Group’s kjølvann og bruken av programvaren er raskt blitt et samtaleemne i New York og London.

Metodikken går ut på at brukeren svarer på spørsmål i forbindelse med hver handel de gjør. Spørsmålene handler om alt fra motivasjonen for investeringen til hvilken sinnstemning de er i, hva de har spist, om de har trent fysisk etc.

Målet er å avdekke hvilke faktorer som går igjen når man tjener penger og om det er noen som går igjen når man taper.

Etter innsamling av tilstrekkelig data kan man gjøre en analyse som vil kunne avdekke hvilke faktorer som går igjen og således er med på å påvirke resultatet. En kombinasjon av feedback fra programmet og oppfølging fra eksperter vil deretter danne grunnlag for hva man skal legge vekt på for å kunne oppnå bedre resultater.

Programvaren vil påpeke både generelle og spesifikke forbedringer som kan gjøres.

Når det gjelder generelle teknikker så kan disse virke positivt for det meste også utenfor idrett eller finans. Kunnskap om hvilke tings om påvirker oss mentalt og hva vi kan gjøre for å forbedre dem har et bredt anvendelsesområde, noe denne videoen av verdens mest kjente mentaltrener, Tony Robbins, viser.

Økonomistudiet på 31 minutter

september 25., 2013

Den amerikanske hedgefond forvalteren, Ray Dalio, forklarer i denne videoen bakgrunnen for økonomiske oppganger og nedganger. Dalio er kjent for å ha startet forvaltningsselskapet Bridgewater Associates.

Bridgewater Associates ble stiftet i 1975 og Dalio og hans to partnere er idag verdens største hedgefondforvaltere med over $150 milliarder til forvaltning.

Bridgewater forvalter midler for rundt ti nasjonale pensjonsfond i tillegg til kommunale og private pensjonskasser, institusjoner, privatbanker og velstående privatpersoner. Minsteinnskuddet er $35 millioner.

Flaggskipfondet, Bridgewater Pure Alpha, ble startet i 1989. Siden oppstart har fondet gitt investorene en annualisert avkastning på 18%. Fondet har kun hatt negativ avkastning i 3 av sine 23 år. Aksjer har til sammenligning hatt en annualisert avkastning i samme periode på 4%. 7 av disse årene har avkastningen vært negativ.

Bridgewater er kjent for sine grundige analyser og Dalio brukes som rådgiver og samtalepartner for en rekke verdensledere, sentralbanksjefer og finanspolitikere.

Videoen er ingen markedsføring av Bridgewaters fond, men en pedagogisk gjennomgang av hvordan økonomiske opp- og nedgangskonjunkturer blir til.

Den er særdeles aktuell idag fordi vi befinner oss meget nær tidspunktet hvor sentralbankenes støtte gjennom pengetrykkingen skal reduseres. Alle fra økonomistudenter via markedsaktører til politikere har noe å lære av å se denne.

Spar oss for EU Erna!

september 12., 2013

«A man’s homeland is where he prospers» -Aristophanes

Den Europeiske Unionen har lenge strevd med å innføre en finansiell transaksjonsskatt.

Når politisk og regulatorisk udugelighet skal skjules bryr man seg imidlertid ikke om bagateller som at grunnlaget for skatten er feil, flere medlemsland er uenige i skatten, den kan være ulovlig og at denne vil ramme uskyldige.

Begrunnelsen for vedtaket skal være at de som skaper finansielle kriser selv skal betale for disse. En helt legitim begrunnelse, men realiteten er at de som hadde skylden går fri og de som led betaler.

La oss først se på grunnlaget. Det er opplest og vedtatt at finanskrisen ble skapt av banker. Det begynte med at de laget produkter av boliglån og betalte deretter ratingbyråer til klassifisere gråstein som gull. Disse pakkene ble så solgt som om de var gull til eksempelvis pensjonskasser, kommuner, fond og velstående privatpersoner. Kjøperne fikk i tillegg lån av de samme bankene slik at de fikk finansiert kjøpene, jamfør de nordnorske kommunene og «Terra-saken».

Kritikere ble ignorert av både regulatoriske myndigheter og media.

Først da noen av de sterkeste kritikerne åpenlyst inntok posisjoner som gikk imot galskapen begynte de ovennevnte å lytte. Det skulle vise seg at flere av de angjeldende bankene hadde gjort det samme i skjul.

Dessverre skulle det vise seg at inntjeningen fra de nevnte produktene ikke var nok til å kompensere for tapene bankene led på annen risikotagning. Bankene hadde kort fortalt ikke nok kapital til å betjene sine forpliktelser og «samfunnsmessige rolle». Resultatet av dette var at skattebetalerne måtte overta deler av bankenes råtne investeringene og i tillegg låne bankene penger for at de skulle overleve.

De samme kritikere varslet forøvrig om den økonomiske tilstanden i Hellas og at regjeringen løy om størrelsen på landets gjeld. Igjen satt myndigheter og media på gjerdet. Den greske regjering fikk høylydt støtte av politikere i de mest økonomisk solide EU landene og varslerne ble gjort til syndebukker.

Da alt kom for en dag fant myndighetene og politikerne som hadde sovet ved roret at de måtte vise handlekraft. Hvis man samtidig kunne skjule egen inkompetanse var dette en vinn-vinn situasjon for de nevnte.

Man ga derfor blaffen i at alle granskningsrapporter pekte entydig mot bankene som de skyldige. I steden bestemte man seg for å straffe de som ble hardest rammet av finanskrisen, nemlig investorene og de aktørene som ikke ble hjulpet med skattebetalernes midler. Dette mente man best kunne oppnås gjennom en generell finansiell transaksjonsskatt.

Protester fra Danmark, England og Sverige – sistnevnte på basis av svært negativ erfaring med lignende i perioden 1984-1991 – er blitt ignorert. Handelen med svenske aksjer og derivater flyttet nemlig den gangen raskt til London som følge av et lignende tiltak.

Italienerne, som virkelig trenger penger, hadde imidlertid sånn hastverk at de ikke ville vente på et EU-vedtak og innførte like godt en transaksjonsskatt allerede i mars i år. Følgende lot heller ikke vente på seg. Mange finansforetak har allerede flyttet sine virksomheter til Malta, medarbeidere som ikke ville flytte ble oppsagt og antallet transaksjoner foretatt av italienske finansforetak er blitt halvert.

For å strø enda mer salt i såret har italienske myndigheter skjerpet skatten ytterligere ved inngangen til denne måneden.

Nå venter USA og England med lengsel på at EU skal innføre en finansiell transaksjonsskatt. Dette vil bety at en enda større del av handelen i finansmarkedene med tilhørende arbeidsplasser og skatteinntekter flyttes til deres allerede dominerende finansmetropoler.

Det ironiske med det hele er at menneskets reaksjon på denne type tiltak ble beskrevet av en greker – Aristophanes – allerede 400 år før Kristus. Ønsker Norge virkelig å gifte seg inn i en union som trenger lenger tid på å forstå slikt?

Så Erna; det er mulig at det er deilig å være norsk i Danmark, men la oss besinne oss før vi flytter sammen med både danskene og spesielt de som bor lenger sydover i Unionen.

mxwosx5e

Rentevalget

september 10., 2013

Nedenstående illustrasjon viser hvordan obligasjonsrentene utviklet jo nærmere vi kom valget. I nedre halvdel av grafen kan vi tydelig se norske renter stige kraftig i forhold til tyske.

Markedsoppfatningen (uttrykt gjennom et sterkere press oppover på norske renter), er at et regjeringsskifte vil bety høyere renter. Dette som følge av at det forventes at den nye regjeringen vil øke den statlige pengebruken.

For å sette dette i perspektiv må man 14 år tilbake for å finne et tidspunkt hvor norske statsobligasjonsrenter har vært så høye i forhold til tyske.

nkggdbr

Stor rabatt i oljemarkedet

august 29., 2013

Frykten for- og forventningen om en militær intervensjon mot Syra har de siste dagene sendt oljeprisen kraftig i været.

Overskrifter om mulige $150 fatet har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på flyselskap og andre som opererer med små marginer.

Høyere oljepriser drevet av frykt fremfor økende industriell aktivitet betyr økte kostnader og lavere lønnsomhet. Dette er åpenbart ikke positivt når vi er inne i en periode av lav og skjør global økonomisk vekst. Det positive er imidlertid at dette er kjent for beslutningstakerne, og vissheten om dette kan skape muligheter.

Amerikansk olje (WTI) har nå den bratteste forwardkurven vi har sett på svært lang tid. Mens olje for umiddelbar levering nettopp har handlet på $112 fatet, er det mulig å kjøpe olje for levering i slutten av neste år med en rabatt på 15%. Ønsker man å sikre seg olje for levering i slutten av 2021 kan dette gjøre til $78 fatet.

Dette medfører fordeler både for de som tror på langsiktig og kortvarig oppgang.

Førstnevnte kan sikre seg fremtidgig oljeleveranser til en betydelig rabatt, mens de som har olje på lager kan utnytte de høye prisene til å selge av inventar og samtidig sikre at lagrene blir fylt opp igjen til en lavere pris.

I en periode hvor økonomisk vekst er i fokus, tror vi det er overveiende sannsynlig at USA slipper deler av sine strategiske oljelager ut i markedet dersom oljeprisen virkelig tar av. Et slikt tiltak vil bidra til en utflating av oljekurven og være positivt for både økonomien og finansmarkedene.

wti

Hvorfor volatilitet nå er viktig

august 28., 2013

Volatiliteten (svingningene) i finansmarkedene har økt merkbart den senere tiden og får følgelig oftere omtale på finanskanalene. Det synes allikevel som om få forstår betydningen og mulige konsekvenser av dette.

Hovedargumentet til de som vil at vi skal ignorere dette er at volatiliteten stiger fra nær historisk lave nivåer og dette er derfor ikke noe å bry seg om.

De har helt rett når det gjelder hvor vi befinner oss i forhold til historiske nivåer. De tar derimot helt feil når det gjelder betydningen av en eventuell videre oppgang.

Årsaken til at vi har hatt en periode med lav volatilitet er at de største sentralbankene i verden har brukt rundt $200 milliarder hver måned på å presse ned lange renter og gjennom dette redusere volatiliteten i finansmarkedene.

Sagt på en annen måte har finansmarkedene blitt gitt kunstig åndedrett i lang tid og man ønsker nå å avslutte behandlingen.

USAs sentralbank som alene står for $85 milliarder per måned har gitt beskjed om at den fra september vil avslutte støttekjøpene. Når støtten trekkes vekk vil dette medfører mer «normale» markedsforhold. Det sier seg selv at risikoen dermed øker.

Leser man statistikken fra USA og Japan har investorene tøyet strikken så langt som de kan. Finansiering av aksjekjøp befinner seg på rekordnivåer i begge land. Det er således liten tvil om at det er en høy belåningsgrad i markedene.

Investorene gir seg med andre ord ikke før de har presset siste dråpe ut av markedet, noe et 17% aksjefall fra toppen antagelig har fått mange japanske investorer til å angre på.

En annen og enda viktigere konsekvens av kombinasjonen lave renter og lav volatilitet finner vi hos pensjonskassene.

I utgangspunktet sliter svært mange av disse med å kunne oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Finanskrisen rev fra dem 13 år med aksjeavkastning og tvang dem over i obligasjoner. De har dermed bare fått begrenset effekt av opphentingen etter finanskrisen. Stadig fallende renter har i tillegg gitt ytterligere utfordringer.

Løsningen kom da sentralbankene økte sine kvantitative lettelser. Volatiliteten i aksjemarkedet ble redusert og risikomodeller som for eksempel «Value-At-Risk» ga signaler om at de igjen kunne flytte penger fra obligasjoner over i aksjer. Dette har blitt gjort i stort monn i år.

En oppgang i volatiliteten vil imidlertid raskt reversere dette signalet.

Risikomodellene tar ikke hensyn til hvilken retning markedet har eller hvilke forventninger analytikere måtte ha. De tar ene og alene hensyn til hvor mye markedet svinger. Jo høyere svingninger, desto mindre risiko får man ha. Dette rammer både pensjonskasser og de som har lånt penger for å kjøpe aksjer.

Banker og clearinghus setter nemlig opp kravene til sikkerhet når svingningene øker.

Dersom svingningene øker mer enn forventet og belåningsgraden, som nå, er høy – vil mange bli tvunget til å redusere sine posisjoner.

Forventningen om svingninger kan vi lese av forward-kurven til indekser som blant annet VIX. Hele kurven er blitt flatere og signaliserer gjennom dette tro på en umiddelbar økning i svingningene.

VIX future-kontrakt med forfall i september handler på 17%, noe som tilsier en forventning om at den amerikanske børsindeksen vil svinge med noe over 1% daglig.

Dersom dette blir fasiten og man er forberedt på å tåle porteføljesvingninger av denne størrelse er det ikke noe problem. Er dette limiten av hva man kan tåle og svingningene blir større, vil konsekvensen være at man må selge seg ned.

Man skal også være oppmerksom på at renteøkningen i den lange enden av kurven også vil bidra til at en rekke pensjonskasser vil være lette på avtrekkeren. Avkastningen på statsobligasjoner i solide land som USA og Tyskland har nær doblet seg de siste fire månedene.

Mens man til nå har kunne bruke argumentet om sentralbankstøtte for å kunne bli sittende rolig i aksjemarkedet, er dette argumentet nå fjernet. Markedsaktørene må nå lære å klare å sykle på egenhånd uten at det står et team av sentralbanker klare med støttehjul.

Kina, Syria, Europa og fremvoksende markeder er alle mulige bidragsytere til høyere volatilitet. Disse er kjente, men ignorert til nå på grunn av sentralbankstøtten. I tillegg finnes det alltid mulighet for overraskelser fra uventet hold.

Volatilitet er derfor et av de viktigste instrumentene på dashbordet akkurat nå.

vix (6)

Bortkastet analytisk innsats

august 20., 2013

Man skal ikke se bort fra at det nedenstående forklarer hvorfor norske aviser med finans og økonomi som hovedtema idag har innhold som til forveksling ligner medlemsbladet til en idrettsforening.

Norske meglerhus og medier legger daglig en betydelig innsats i å skrive om det norske aksjemarkedet. Gårsdagens- eller den senere tids bevegelser må forklares og fremtiden spås. I de fleste tilfeller benytter man lokale forhold som begrunnelse for begge deler.

Ukritiske lesere tar disse begrunnelsene til seg og mange av disse bringer igjen dette videre til villige tilhørere som ikke daglig følger med på finans.

Siden menneskjehjernen lærer gjennom gjentagelser, forsterkes budskapet både hos budbringeren av informasjonen så vel som hos de som nå hører informajonen fra flere kilder.

Få tenker på å undersøke om kilden er den samme. I steden føler man seg trygg på at den gjentatte informasjonen har solid forankring og derfor er å betraktes som sann.

Dersom den lokale informasjonen om norske selskaper er toneangivende for kursutviklingen på Oslo Børs, burde vår hjemmelige børs stort sett bevege seg uavhengig av utviklingen i andre land. Unntak vil selvsagt være ved store sjokkartede begivenheter som for eksempel krakket i 1987 og anslaget mot World Trade Center i 2001.

Investorer som har tro på at lokale prognoser og nyheter er toneangivende for utviklingen på Oslo Børs inviteres til å kikke på nedenstående chart.

Med fare for å banne i kirken synes uavhengigheten ikke åpenbar – for å si det forsiktig. Hvis det er slik at den største forklaringen på bevegelsene på Oslo Børs i virkeligheten styres av bevegelsene til aksjemarkedene internasjonalt, har forklaringer og prognoser basert på lokale forhold liten eller ingen verdi. Det vil også forklare analytikerresultatene omtalt i denne bloggen.

mxwoosebx

Kraftig motvind for fremvoksende markeder

august 14., 2013

Gapet mellom aksjeutviklingen i de utviklede- kontra de tidligere så populære fremvoksende markedene blir bare større.

Blant BRIC’ene har Brasil nettopp falt til ny fire års bunn, Russland og India befinner seg på samme nivå som for tre år siden og Kina gjør endelig et forsøke på å bunne ut, 65% lavere enn i 2007.

De siste årene har helt klart vært en stor skuffelse for alle som var overbevist om at historien ville gjenta seg og at den sterkeste veksten både i økonomi og aksjekurser ville fortsette å være i disse markedene.

Beslutningen om nær ubegrenset pengetrykking i de store vestlige landene har imidlertid ødelagt hegemoniet til de fremvoksende markedene. De kvantitative lettelsene har radikalt endret maktforholdet både når det gjelder vekst og aksjeutvikling.

markets (2)

Mens ovenstående chart viser sistnevnte, er videoen under fra WSJ en meget pedagogisk beskrivelse av effektene av de nevnte tiltakene.