Arkiv for ‘Råvarer’ Category

Lehman redux

tirsdag, 15. september, 2009

På 1 årsdagen for konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers, kan det være interessant å gjøre opp en finansiell markedsstatus.

Det som i stor grad blir oversett i markedskommentarer er det faktum at markedsnedgangen begynte et helt år tidligere. Da Lehman Brothers gikk konkurs var de fleste aksjemarkeder allerede i det som defineres som et bear market. Lehman-konkursen bidro bare til å forsterke denne ytterligere.

Historisk presedens
Dette var ikke ulikt 2001 hvor World Trade Center-anslaget var katalysatoren som utløste salgsanbefalinger verden over, til tross for at de fleste aksjemarkeder på dette tidspunktet allerede hadde vært fallende i halvannet år.

Sterk rekyl men langt igjen til toppen
1 år etter Lehman-konkursen har aksjemarkedene kommet seg opp fra det dypeste mørke og ligger nå bare rundt 9-12% lavere enn umiddelbart før Lehman gikk overende.

Det finnes imidlertid både forskjeller mellom ulike aksjemarkeder og ulike aktivaklasser. I førstnevnte kategori befinner Kina seg hvor aksjemarkedet faktisk har steget hele 52% siden Lehman. Før jubelen når taket bør man samtidig merke seg at det kinesiske aksjemarkedet fortsatt er 50% ned fra toppen.

Blant aktivaklassene kommer gull meget bra ut, til tross for at reisen har vært preget av høy volatilitet. Gullprisen har i perioden etter Lehman steget 28%. Svakest ut kommer Private Equity hvor indeksen viser at gjennomsnittsfondet er ned 39% siden Lehman og samtidig er 67% lavere enn toppen i 2007.

Internasjonale aksjer, representert ved MSCI-World Stock Index, kommer nest best ut med en nedgang på 9.5% siden Lehman, men de er fortsatt ned 34% siden toppen i 2007. Dernest kommer den internationale eiendomsindeksen som viser et fall på 17% siden Lehman. Siden toppen er denne ned 43%.

I forhold til toppnotering er gull i øyeblikket omtrent på høyde med sine historiske toppnoteringer.

div1

Hva tror man om fremtiden?
Nok om historien. Hva er så forventningene til fremtiden? Den amerikanske aksjeindeksen S&P-500 blir av de fleste ansett som en bedre ledestjerne enn MSCI-World. Denne indeksen og gullprisen ligger rundt samme kursnivå og har ”konkurrert” om å lede kursmessig det meste av året. Nedenstående søylediagram viser resultatene og forventningene til et utvalg av internasjonale investorer. Spørsmålet som ble stilt var i hvilket kursintervall de forventet at S&P-500 indeksen og gullprisen skulle ligge ved utgangen av 2009. Til informasjon var sluttkursen på S&P-500 indeksen i går på 1049,34, mens gullprisen sluttet på $1000,47.

SP 

Hvem bryr seg om flertallet?
Det er for ordens skyld verdt å merke seg at historien også viser at det kan være meget farlig å gå med flertallet i finansmarkedene. Det kan imidlertid sjelden være skadelig å være klar over hva flertallet mener.

Litt av hvert

fredag, 11. september, 2009

Pengeflukt
Investorer trakk sist uke $15 milliarder ut av amerikanske pengemarkedsfond. Samtidig ble det netto innløst amerikanske aksjefond for $3.2 milliarder. Hvor tar pengene veien?

mmfa

Gullfunn
Jens Ulltveit-Moe håper på at en gullpris over $1000 per unse skal få investorene interessert i Crew Gold. Siden år 2000 har korrelasjonen mellom gullprisen og utviklingen i Crew Gold vært på 0.172 og det siste året har den vært enda lavere. Målt siden 2000 har gullprisen steget 246%, mens Crew Gold (CRU) har falt 93% målt i USD (for sammenligningens skyld) og 95% målt i norske kroner.

cru

 

Smerte
Råvarespekulantenes favoritt-short, Naturgass, steg i går 15%. Dette er den største daglige bevegelsen siden traderen Brian Hunter for 5 år siden tapte $6 milliarder på å ligge feil posisjonert i råvaren. Gårsdagens oppgang oppgis å skyldes lavere enn forventet lagerøkning og påfølgende panikk-inndekning av short-posisjoner. Dette viser nok en gang hvor lite som skal til for å ”velte lasset” til når alle er posisjonert samme vei.

ng

Nedenstående chart viser ukentlig utvikling i shortposisjoner innhentet av amerikanske CFTC (kredittilsynet for råvarer).

ngshort

What a difference a «0» makes

onsdag, 9. september, 2009

Takket være ny flirting med tallet 1000 har gull igjen kommet i medienes søkelys. Dette edle metallet som kun har ett enkelt naturlig isotop er verken sårbar overfor luft, sollys eller fuktighet. Siden de første nedtegninger hvor gull er nevnt (ca 2600 år før Kristus) har det gylne metallet hatt en sterk tiltrekningskraft på mennesker.

Gull som investering har blitt dømt nord og ned en rekke ganger. Et av de seneste tilfellene var i en norsk avis da aksjebørsene verden over begynte sin opptur tidligere i år. Det kan i denne forbindelse være verdt å se litt på historien til det gyldne metallet fra et investeringssynspunkt.

Avkastning
I år har gullprisen steget 14%, noe som er likt eller bedre enn de store aksjebørsene i USA og Europa. Ifjor steg gull med 5% mens de samme aksjebørsene var ned over 50%.

Måler vi fra 1971, rett etter kollapsen av Bretton Woods systemet, har gull steget 2440%, noe som gir en annualisert avkastning på 8.72%. Dette er ”ærlig” avkastning og ikke slik de fleste finansielle indekser er konstruert gjennom de vi kaller ”survivorship bias”, hvor selskaper eller fond som går dårlig fjernes.

De siste 20 år har gull, på tross av en svak periode de første 3 årene, hatt en annualisert avkastning på 4.98%. Muligens ikke imponerende synes mange, men når vi sammenligner den med aksjer som i samme periode ga 3.6% årlig, er den allikevel ikke så verst.

goldmsci

Lagring
Gull kan kjøpes fysisk og plasseres i godkjente hvelv. Det er blant annet et par slike hvelv på Manhattan i New York. Her garanteres sikkerheten av investeringen både kvalitetsmessig og fysisk. Selger man gullet sitt blir det fraktet på jekketralle til hyllen i hvelvet som ”eies” av det meglerhuset man har solgt gullet til. Fordelen med fysisk levering av gull er at de mer paranoide eller sentimentale blant oss kan ta med kvitteringen og be om å få se nøyaktig sitt gull i hvelvet.

Handel
I tillegg til fysisk kjøp, kan gull både handles på termin eller som en aksje. De fleste spekulanter som handler gull velger å handle den på NYMEX børsen i New York, gjennom terminer. I øyeblikket er det terminkontrakten med forfall i desember som er den mest omsatte. For de som ikke har tilgang til dette markedet, kan gull også handles som en ETF (børsnotert fond). Tickerkoden er GLD og den handles på New York børsen (og er tilgjengelig på de fleste elektroniske handelssystem verden over). Dette fondet har gull som underliggende i steden for aksjer.

Rente
Man får også rente på gull dersom man låner det ut. Dette kan gjøres gjennom rent utlån eller ved å selge gull på termin. P.t får man 0.75% p.a. for dette, noe som kan synes lavt, før man kommer på at gull noteres i US dollar og at US dollarrenten i øyeblikket er 0.25% p.a.

Valuta
Før man stuper inn i gullmarkedet bør man huske at man her påtar seg valutarisiko i tillegg til kursrisikoen på selve gullet. Dette er særlig viktig hvis man handler gull fysisk eller som en ETF. Mens gullprisen har steget ca 14% i år i US dollar har den målt i norske kroner falt ca 2.5%. Kurssikring kan dermed være verdt å tenke på med mindre man samtidig har lån i US dollar eller handler med terminkontrakter. Ved sistnevnte er det kun avkastningen som er utsatt for valutasvingninger ettersom man da ikke betaler for selve gullet med mindre man ønsker levering.

goldsnok

Inflasjonsbarometer
Årsaken som er mest benyttet til å forklare den siste tids oppgang er økte inflasjonsforventninger. Dette kan være, men er i så fall et paradoks at siden lange statsobligasjonsrenter både i USA og Europa neppe reflekterer det samme ved at renten på disse fortsatt er rundt 3.5%. Én av disse må ta feil. En annen forklaring kan være at forvalterne til flere av de store makrofondene i forrige uke hevdet at oppgangen i aksjer og andre ”risky assets” var overdreven og at de derfor ventet nedgang. Gull beskyttet mange porteføljer ifjor og det er derfor ikke unaturlig at flere venter at det samme kan være tilfelle igjen.

Varsler uvær?
En av våre utenlandske meglerforbindelser påpekte da gullprisen brøt $1000 i går at de to siste gangene dette har skjedd endte dårlig. Første gangen var umiddelbart før Bear Stearns kollapset og USD/JPY falt 270 punkter. Den andre gangen falt USD/JPY 190 punkter.

Ved det tredje skal det skje?
Ingen av de foregående oppnåelser av $1000 per unse nivået har vært gode kjøpstidspunkter. Ved det første tilfellet falt gullprisen hele 34% over de neste syv måneder, mens andre gangen korrigerte prisen med 14% over de påfølgende to måneder. Det sitter følgelig mer enn noen få engstelige gullinvestorer og følger med på dagens kursutvikling.

gold

Flatbanket
De som måtte fortviles over utviklingen kan imidlertid alltids ta sine frustrasjoner ut på det fysiske metallet. 1 gram gull kan nemlig bankes til å dekke en flate på 1 kvadratmeter. De som verdsetter gifteringene sine også under kursfall er hermed advart.

Olje eller Oslo Børs?

fredag, 3. juli, 2009

Denne bloggen er et svar på noen spørsmål stilt av en leser. Spørsmål relatert til korrelasjonen (samvariasjonen) mellom Oslo Børs og andre markeder som f. eks olje dukker opp med jevne mellomrom fra lesere som jeg antar aldri er fornøyd med status quo men hele tiden forsøker å finne nye muligheter til forbedring. Husk at om man til tider blir skuffet over at en hypotese man hadde ikke viste seg å holde vann, er allikevel svaret man oppnår sjelden verdiløst. Å få noe motbevist er også nyttig. Så til spørsmålene:

Hva er korrelasjonen mellom OSEBX og oljeprisen (brent)? Ville det f.eks. vært billigere (mindre spread) å kjøpe f.eks. en olje-ETF enn på OSEBX og samtidig oppnå nærmest identisk avkastning?

Selv om leseren antagelig vet det dette, er det allikevel viktig å innlede med å påpeke at korrelasjoner ikke er stasjonære, men at de ofte endrer seg over tid. Videre er det vår oppfatning at korrelasjonen skal beregnes på basis av aktivaenes prosentuelle avkastningen og ikke på den absolutte verdiutviklingen.

Så til svarene.  Korrelasjonen mellom OSEBX og Brentolje er faktisk skarve 0.32 målt på månedlig basis over de siste 10 årene. Målt på daglig basis over de siste 12 månedene er korrelasjonen noe høyere (0.52), mens den hittil i år har vært på 0.49. Vi kan derfor fastslå at til tross for Norges posisjons som en oljenasjon og på tross av at oljeprisutviklingen er en av de mest brukte forklaringer for kursbevegelser på Oslo Børs, er denne sammenhengen ikke statistisk bevist.

Den ovennevnte konklusjon kan allikevel synes underlig når vi studerer et chart av utviklingen på Brentolje og Oslo Børs. Det første chartet viser utviklingen over de siste 10 årene:

brent

En ting denne viser er at over denne tiden hadde det i utgangspunktet vært 2.7 ganger mer lønnsomt å sittet med olje enn med norske aksjer. Ulempen er at VPS dessverre ikke har parkeringsmuligheter for tankbiler.

Jeg forela problemstillingen for min sterkt kvantitativtbelastede kollega som kunne opplyse at oljeprisen steg mens Oslo Børs falt i perioden 2001-2003. Og videre (han er umulig å stanse når han først er kommet i gang) at korrelasjonen er høyere mellom Oslo Børs og amerikanske aksjer. Utviklingen på S&P-500 har med andre ord større påvirkning på utviklingen på Oslo Børs enn oljeprisen. Etter hvert ble nevnte kollega helt ustoppelig og kom da trekkende med at en portefølje bestående av 20% SPY (ETF’en på S&P-500) og 80% av XLE (ETF’en for amerikanske oljeaksjer) har samme avkastning og standardavvik som Oslo Børs målt over 5 år. Korrelasjonen på denne ”kurven” målt mot OSEBX er på 0.78.

Det neste chartet viser utviklingen på Brentolje og OSEBX målt over de siste 12 måneder:

brent1

Mitt umiddelbare inntrykk er at øyet synes å se en høyere korrelasjon enn tallene skulle tilsi. I løpet av denne perioden taper man rundt 3.5 prosentpoeng mindre hvis man var investert i aksjer fremfor olje.

Et annet poeng det er verdt å legge merke til er at olje historisk har hatt større kurssvinger enn Oslo Børs. Regressjon gjort av 20 dagers rullerende daglig volatilitet over 10 år viser en annualisert ”normal” volatilitet på 36% i Brentolje, mens Oslo Børs ligger på 32%. Målt over de siste 12 månedene er differansen større. Brentolje lå da på 58%, mens Oslo Børs hadde 47%. Man må med andre ord være forberedt på større svingninger i olje enn selv på Oslo Børs. Olje har imidlertid én fordel og det er at denne kan handles elektronisk nær 24 timer i døgnet, mens Oslo Børs er stengt i 15½ av døgnets 24 timer. Man slipper med andre ord en lang våkenatt hvis man endrer oppfatning og vil ut.

Så ville det vært billigere rent spreadmessig å investere i en OSEBX-kurv fremfor i Brentolje? Det kommer an på hvilken instrumentbruk man velger. Spreaden på kjøper og selger av Brentolje i futuresmarkedet er 0.015%. En Brent ETF (Exchange Traded Fund) vil derimot både legge en profittmargin på denne og i tillegg, hvis ETF’en er i norske kroner, sannsynligvis også legge en margin på vekslingskursen utover det valutabanken tar. Basert på spreaden mellom kjøper og selger alene skal det mye til at dette er konkurransedyktig i forhold til en OSEBX ETF.

En annen ting man bør studere er hvordan forvalteren av en olje ETF rullerer sin underliggende oljeposisjon. Oljeprisen har riktignok steget kraftig i år, men de som har eiet kontrakten nærmest forfall har allikevel tapt penger pga fasongen på forwardkurven. På grunn av breddfulle oljelagre var det en periode umulig å finne lagerkapasitet med den følge at kursen på olje for umiddelbar levering falt kraftig, mens de lengre forfallene ble mye mindre påvirket. På det meste var differansen på $3, noe som på den tiden utgjorde 7% av prisen. Du måtte med andre ord betale 7% for å forlenge kontrakten din i 1 måned, noe som ville utgjøre 125% i året dersom kostnaden var den samme hver måned. Nedenstående chart viser hvordan ulike leveringstidspunkter for Brentolje er priset nå og to måneder tilbake i tid.

brentfwd

Foretrekker vi å handle olje fremfor Oslo Børs? Vi handler olje direkte i futures-markedet når vi har et syn på olje og handler OBX futures når vi har et syn på Oslo Børs. Vi blander kun olje og aksjer når vi har et syn på om at den ene er dyr eller billig i forhold til den andre, som f. eks i en periode i fjor hvor vi var short olje og long Statoil. Begge falt i verdi, men heldigvis sistnevnte mindre enn førstnevnte og det var det som var ideen bak posisjonen.

Direktehandel i råvarer fremfor i råvarebaserte aksjer gjør at man kan isolere seg fra andre risikofaktorer som et selskaps dårlige balanse, ledelse eller begge deler. Utviklingen på gullprisen i fjor var et godt eksempel på dette. Det edle metallet var opp 5% mens alle gullaksjene på Oslo Børs falt kraftig. Enkelte så mye som 95%.

Det man skal være oppmerksom på er at det er en rekke problemstillinger man møter i handelen med råvarer som man ikke møter når man handler norske aksjer. Sikkerhetskrav, valutarisiko og muligheten for fysisk levering dersom man ikke følger med er blant disse.  Det lønner seg derfor å sette seg grundig inn i handelsreglene for de råvarene man vurderer, samt benytte meglere som kun driver med dette. Å få et par tonn grisemaver levert på døren i 30 graders varme mens megleren din nyter livet i St. Tropez er verken noe du eller naboene vil sette pris på.