En av de positive effektene ved å skrive en blogg som denne er meninger, tilbakemeldinger, kommentarer og forslag som følger av disse.

Den vedlagte vidoen om short salg mottok jeg fredag, med spørsmål om hva jeg mente om denne praksisen. Svaret er at jeg er helt enig i alt som hevdes i denne videoen.

Den er forøvrig produsert av Kahn Akademiet, en non-profit organisasjon som har som hensikt å fremme kunnskap. Hadde vi hatt tilsvarende i det norske finansmarkedet ville vi i tillegg til å få utvidet kunnskap også hatt færre investorer med store tap.

Short salg kan, i tillegg til de påpekte fordelene i videoen, også tidvis dessverre virke negativt. Jeg er i bunn og grunn tilhenger av frie markeder, men må erkjenne at markeder også har det i seg å kunne selvdestruere når panikken er som størst.

Short salg kombinert med ryktespredning i sterkt stressede markedssituasjoner får individer og institusjoner til å fravike etablerte og signaliserte nødprosedyrer, med den konsekvens at skadeomfanget blir større.

Under finanskrisen var vi helt på kanten av stupet når det gjaldt banksystemet. Tilliten både mellom- og til banker var borte og kursene falt til nivåer hvor myndigheter og nasjonale fond måtte tre støttende til for å unngå ytterligere konkurser. Frykten var så stor at bankene ikke var i stand til å finansiere seg og et «run» (innskyterne som forlanger sine penger tilbake øyeblikkelig) truet.

Tilsvarende frykt opplevde vi i forrige uke. Da med franske Société Générale. Det haglet med negative rykter på Bloomberg chat-systemet og kursutviklingen på Société Générale ble ledende for alle verdens børser. Dette fra sekund til sekund. Det ble meldt at flere asiatiske banker trakk tilbake kredittlinjer gitt til SocGen.

Dealing rom over hele kloden hadde realtidsgrafen med kursutviklingen til Société Genérale på storskjermer og lot denne være toneangivende for beslutninger man tok i alle andre markeder og aktiva. Den franske president Sarkozys bevegelser ble fulgt fra minutt til minutt (mens markedet normalt sett er mer opptatt av å følge hans kone).

Markedene var så sårbare at ryktespredning kunne bidra til at enorme verdier ble visket ut som følge av at mange rett og slett ikke orket å høre flere negative nyheter. Det var mange tilfeller av at etablerte nødprosedyrer ble iverksatt til tross for at de forutbestemte nivåer aldri ble nådd.

En rekke vurderte det slik at dersom det var noe sannhet i ryktene så var det like godt å være føre var. Dette er akkurat hva markedene ikke trenger i en slik situasjon. Det blir nærmest selvoppfyllende profetier.

I tillegg til verdiforringelsen, medfører slikt hysteri at bedrifter stanser ordre, ansettelser og sågar iverksetter planer om å redusere arbeidsstokken. Vi kan enkelt enes om at dette ikke er heldig.

Det er i situasjoner av generell kaos og ekstrem panikk jeg mener at midlertid forbud mot short salg bør vurderes. I alle andre sammenhenger mener jeg, som Kahn Akademiet, at det er med på å balansere markedet og dempe konsekvensene av ensidig og bias informasjon.

Tittelen til denne bloggen er, som sikkert flere kjenner igjen, en omskriving av boktittelen til Greogory Zuckerman «The Greatest Trade Ever». Zuckermanns bok omhandandler hvordan hedgefondforvalter John Paulson klarte en avkastning på sitt fond på over 500% i 2008.

Likheten mellom det han gjorde og det jeg skriver om under, er at grunnlaget for begge er- eller i Poulsons tilfelle var, helt på tvers av den generelle markedsoppfatningen. Her må man påregne at sammenligningen slutter dessverre.

Jeg har ved en rekke tidligere anledninger påpekt muligheter hvor det har vært lønnsomt å gjøre det motsatte av den generelle markedsoppfatning. En forutsetning for at slikt skal lykkes er at det må være et overveldende flertall som tror det motsatte av en selv. «Sannheten» som alle tror på må oppfattes som så udiskutabel at «alle» har kastet seg på toget.

Eksempler på dette i år var at aksjer skulle stige 20% eller mer, at sølvprisen skulle stige til $100 per unse og at sveitserfranc skulle svekke seg. Tegning i aksjefond, rekordlav kontantandel i samme, rekordantall spekulanter i sølv og rekord i antall anbefalinger om å finansiere seg i sveitserfranc var konsekvensen.

Vi vet idag at ingen av disse alminnelig oppfattede spådommene har blitt oppfylt. For å si det forsiktig.

Markedskommentarene og statistikken viser at en videre oppgang i gullprisen er sannheten som alle nå tror på.

Denne bloggen har i lang tid forsvart gull som investeringsobjekt, så det motsatte vil være en klar endring. Over de siste 10 årene har gullprisen steget over 500% og i år alene har den steget 26%. Gullprisen har nå steget 11 år på rad.

Det finnes i tillegg en rekke fundamentale argumenter for å eie gull, ikke minst i disse tider hvor verdien av alle papiraktiva (penger & statsobligasjoner) trekkes i tvil.

Det eneste man kan si er «galt» med gull er den generelle enigheten om dens fortreffelighet og det faktum at «alle» nå synes å ha kastet seg på toget. Det har aldri tidligere vært flere spekulanter og investorer investert i gull. Prognosene løftes nå i takt med oppgangen.

Samtidig som det er rekordtegninger i gullfond, leser vi at det er masseflukt fra aksjefond. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Dette til tross for at aksjeverdiene har falt til brøkdeler av hva de var i forhold til gull for 11 år siden.

Ved siden av at gull er kortsiktig overkjøpt både isolert og i forhold til andre aktiva, finnes det et annet argument for en korreksjon. Behovet for stabilitet i markedene.

Det kraftige kursfallet på verdens aksjebørser har medført masseflukt inn i statsobligasjoner og gull. Myndigheter gleder seg selvsagt over at staten kan finansiere seg stadig billigere. I går kunne USA låne 10-års penger til 2.14% årlig rente. Dette til tross for at landets kredittverdighet er trukket i tvil.

Ulempen med dette er imidlertid at når alle gjemmer seg i statsobligasjoner og gull, så finnes det lite kapital til forskning & utvikling av bedrifter. Forbruket går også ned og veksten rammes ytterligere. Markedet befinner seg i en meget negativ og uønsket spiral. Uten risikovillig kapital stopper verden.

Da tilsvarende skjedde under finanskrisen, satte myndighetene ned renten og tvang med dette investorene til å ta risiko om de skulle ha håp om positiv avkastning. Gitt dagens lave rentenivå er denne muligheten oppbrukt.

Negativ rente på innskudd i sveitsiske- og enkelte amerikanske banker har ikke tvunget investorer ut av «hulene» sine. Myndighetene må lede ved eksempel om noe skal skje.

Eksempelet denne gangen vil være, dersom de mener at aktivaverdiene er lave, å benytte muligheten til å ta gevinst på noen av sine gullreserver på rekordnivåer. Disse midlene kan så benyttes til å kjøpe aksjer og andre aktiva på relative bunnivåer.

Effekten av dette vil bidra til å stabilisere markedene og gjenvinne tillit. Ord fra politikere er i nåværende situasjon ikke nok.

Et eventuelt kurspress i gull vil også tvinge noen investorer ut av det gyldne metallet og over i investeringer som tjener næringslivet bedre.

Gitt usikkerheten som herjer og den generelle konsensus er nok short gull/long aksjer imidlertid the hardest trade ever.

Noe av det bedre med mediene, når man selv skriver, er overskrifter som provoserer. Noe av det verste er selvsagt når de er unøyaktige.

Uansett, med tiden så forstår man at overskrifter ikke er ment å være nøyaktige eller sågar gjenspeile virkeligheten overhodet. Det de er ment å gjøre er å selge aviser og basert på det annonser. Det er tross alt en positiv bunnlinje mediene, så vel som resten av næringslivet, lever av.

«For the record» har vi ikke rømt børsen og kommer heller ikke til å gjøre det. Alt vi har gjort er å tilpasse oss virkeligheten. Som Darwin skrev: «It is not the strongest of the species who survives, nor the most intelligent, but the most responsive to change».

Børsen er ekstremt Darwinistisk. Den lurer intetanende til å tro at de er genier når alt de har gjort er å bli med tidevannet inn. Når tidevannet så går ut forsvinner disse til sjøs som sandkorn. Den eneste forskjell er at tidevannet er forutsigbart. Børsen er dette i betydelig mindre grad.

Evnen til å tilpasse seg er derfor essensiell skal man overleve over tid.

Så sent som i forrige uke skrev jeg nettopp om dette. De dyktige investorene har fått med seg at noe er endret og har tilpasset seg. Noen har trukket seg helt ut fordi de føler at «gratispengene» er blitt borte, andre har redusert sin risiko fordi de aner farer og andre igjen har tilpasset seg den nye virkeligheten. Det finnes nemlig alltid muligheter. Vi må bare ikke narres til å tro at de er fri for risiko.

Den siste gruppen er den som aldri tilpasser seg, men forteller alle at det er bare å sitte rolig og fullt investert til enhver tid. Disse kan gjerne kalles anti-Darwinistene. De vil at verden skal tilpasse seg dem. Antagelig vil disse også bli stående rolig midt i en skinnegang når toget kommer.

For at man skal kunne få frem nytenkning er man avhengig av slike, også av det faktum at de er i flertall. Det er nemlig godt for dem å føle seg trygge midt i flokken – også når hele horden løper utfor stupet. Felles skjebne er felles trøst.

Endringer skjer gjennom de som tør å tenke nytt, ikke gjennom de som har så stort behov for trygghet at de gjemmer seg midt i flokken.

I en ideell verden ville flokken ha vært takknemlig for de dyrene som turte å forlate dem for å finne en trygg rute eller nye beitemarker. I næringslivet er  det imidlertid ofte motsatt.

Forandring og nytenkning er en trussel for de som har skaffet seg en flokk og en posisjon. De nytenkende blir derfor gjerne motarbeidet eller utstøtt. Heldigvis bidrar globaliseringen til at hindringene fjernes over tid. Dyr fra andre flokker sørger for dette. Forandring vil uansett skje og vi må alle tilpasse oss.

Day traderne er et godt eksempel på dette. Vi leser stadig at flere som har tjent gode penger på dette nå legger opp. «Det er umulig å tjene penger lenger», hevdes det. Datamaskinbasert algoritmehandel hevdes å være årsaken. Dette er tull.

Algoritmene programmeres av mennesker. De leter etter mønster og griper den lavthengende frukten. I dette tilfelle er det tradere som gjør nøyaktig det samme dag ut og dag inn. Darwinisme tilsier at intet tre vokser inn i himmelen. Det vil, datamaskiner eller ikke, bare være tidsspørsmål før noen finner et mønster skapt av mennesker og utnytter dette.

Analogien til jungelen er slående. Dyret som går på samme tidspunkt hver dag til det samme vannhullet vil bli spist. Enten av noe som ligger i vannet eller i buskene og venter. Rutinen til offeret oppdages selv av de minste reptilhjerner.

Datamaskinene, lik rovdyrene, er også sårbare. Dette ble bevist av to nordmenn som hadde funnet handelsmønsteret til en av datamaskinene til Timber Hill på Oslo Børs. Darwinistisk gikk de til angrep på denne. Om ikke annet viste disse to en evne til tilpasning.

For vår del «rømmer» vi aldri børsen. Vi tilpasser oss. Det betyr at vi også må akseptere å gjøre feil, noe som også krever tilpasning. Håp er ingen overlevelsesstrategi og det er heller ikke passivitet.

Risiko må kontrolleres og det vil si at man stanser små tap før de blir store. Det mest anvendte rådet vi leser er derimot «å sitte rolig». Si det til en gnu rett før den havner i kjeften på en krokodille.

Det nest mest anvendte rådet er å kjøpe mer. Alltid artig når det forrige rådet man fikk var å være fullinvestert.

Noen ganger er vi langsiktige, andre ganger er vi meget kortsiktige. Noen ganger er vi short aksjer (tror på nedgang), noen ganger er vi markedsnøytrale ved at vi har kjøpt aksjer vi synes er underpriset og solgt short aksjer vi synes er overvurdert. Alt til sin tid. Vi tilpasser oss virkeligheten og ikke en fantasi.

Det er meget sjelden vi ikke har noen posisjoner i aksjer.

For en sjelden gang å illustrere dette var vår prosentvise porteføljeeksponering (brutto – det vil si long og short posisjoner lagt sammen) før børsene åpnet idag: Kredittobligasjoner 36%, aksjer 26%, råvarer (inkludert gull) 14%, statsobligasjoner 13% og valuta 11%.

Dette fondet har forøvrig hatt en avkastning som er vesentlig høyere enn aksjemarkedet, råvaremarkedet og eiendomsmarkedet siden oppstarten i 2005. Fondet har samtidig hatt vesentlig lavere risiko (svingninger) enn det disse aktivaklassene har hatt i samme periode. Interessant hva som kan oppnås ved å tilpasse seg virkeligheten.

By popular demand er finans-bjørnene igjen tilbake. Denne gangen for å forklare oss hva som gikk galt da sølvprisen «krakket» i månedskiftet april/mai. Et kursfall som endte med å redusere verdien på sølv med 35% på 1 uke.

Episoden omfatter de mest populære konspirasjonsteoriene, samt fremtiden til det edle metallet.

Tittelen til bloggen kan forøvrig forveksles med boken til Paul Erdman (1974), som senere ble til en kinofilm. Michael Cain hadde hovedrollen i denne. I boken er en Mafia-kontrollert sveitsisk bank også en del av konspirasjonen. Dagens teorier er etterhvert blitt minst like fargerike.

Det virker nå som både børser og regulatoriske myndigheter er opptatt av å unngå en boble i sølv. Sikkerhetskravet for å handle i sølv er den siste tiden blitt oppjustert flere ganger i uken og det legges vekt på å gi mest mulig informasjon til markedet om tilstanden i markedet.

Samtidig hevdes det at en boble aldri har blitt kalt en boble før katastrofen har vært et faktum. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Boble-begrepet tas raskt frem når noen ikke forstår grunnlaget for en oppgang og dermed har stått igjen på perrongen. Se bare på gull hvor enkelte «finanseksperter» har hevdet at dette er en boble de siste 5 årene. Mulig de vil få rett en eller annen gang i fremtiden, men «timing is everything». Gull har de siste 5 årene steget med 175%.

Gitt at sølv er en boble har vi siden tusenårsskiftet opplevd tre bobler. Bobler kjennetegnes ved tre ting. Den første sier seg selv; det må ha foregått en kraftig oppgang. Dette er imidlertid ikke nok. Denne må i tillegg vise markert akselererende tendens. Kursutviklingen i bobler er gjerne vertikal når de nærmer seg slutten.

Den andre faktoren er at småsparere, eller ikke-profesjonelle investorer, kommer inn i økende og betydelig grad etter at kursene allerede har steget kraftig og påbegynt den akselererende fasen.

Den tredje er at kursmålene blir flyttet høyere etter at de blir innfridd og man finner stadig nye grunner for kjøp. Sistnevnte gjøres fordi argumentasjonen for både oppgangen og de oppnådde kursmålene allerede er blitt oppfylt. Markedet er med andre ord blitt irrasjonelt.

Dot.com-perioden hadde alle disse elementene, det samme hadde eiendomsboblen og lignende ser vi nå i sølv. Det var rekordtegning i internettaksjefond i slutten av 1999, det samme opplevde vi i eiendomsfond i 2007 og i sølvfond i 2011.

En «magnet» for oppgangen har vært toppkursen fra 1980. Selv om dette var for tredve år siden synes markedet av den oppfatning at sølvprisen «skylder» investorene å komme tilbake hit. Det samme opplever vi i aksjer. Det som det synes at de færreste har fått med seg er at oppgangen til $50 i sølv i 1980 skyldtes ren kursmanipulasjon foretatt av to Texas oljemillionærer, Nelson Bunker og Lamar Hunt.

Den kraftige oppgangen i 1980 ble etterfulgt av et fritt fall på 70%. Oppgangen i 1998 som Warren Buffett stod bak, ble etterfulgt av et kursfall på 40%. Begge svært smertefulle for de som kom sent med i disse oppgangene.

Den siste tidens økte svingninger er markedets måte å advare mot lignende utvikling. Børsene har vært raskt ute med å øke kravene til sikkerhet for de som benytter seg av belåning og finansmyndighetene følger nøye med. Mandag for en uke siden steg sølvprisen 6.5% på morgenen for deretter å falle over 10%. Dette innenfor noen få timer. I går morges falt sølv som en sten og var en tid ned over 14% fra fredagens toppkurs. Børsnoterte fond (ETF) sitter nå på over 1.500 tonn sølv. Dette har vi aldri sett maken til.

Forøvrig begynner denne volatiliteten å smitte over på de øvrige edelmetallene. I natt falt gullprisen 2% på omtrent like mange minutter. Før helgen ble det spekulert på at mange spekulanter skiftet fra sølv til gull på grunn av at sikkerhetskravet i sistnevnte var mindre. Gull steg kraftig både absolutt og i forhold til sølv på fredag kveld.

Ingen ønsker en gjentagelse av tidligere bobler og de forutsetningene er klart til stede i sølv. Økt oppmerksomhet og høyere krav til sikkerhet vil forhåpentlig bidra til at effektene denne gangen vil være mindre enn de foregående.

På tross av gjeldskrise i den perifere delen av Europa, borgerkrig og uroligheter i Midtøsten & Nord Afrika, samt nyheten om at 44 millioner mennesker er skjøvet under fattigdomsgrensen på grunn av økte råvarepriser; har myndigheter verden rundt forsøkt å innbilde oss at veksten er solid og alt er bra.

Finansmarkedene har reagert positivt både på dette og den enorme pengeinnsprøytningen som er gjort. Tilgang til billig kapital har presset opp prisene på alle aktiva utenom boliger i USA. Dessverre var det her hele nedturen i 2007 / 2008 begynte. Et aktiva som ingen trodde kunne falle (det er jo tross alt begrenset med plass og befolkningen øker) stupte nådeløst i verdi.

Etablerte sannheter, er bare «sannheter» som enda ikke er blitt testet.

Et annet paradoks er at tilgangen til å låne billig i sentralbanken gikk nærmest utelukkende til banker i krise, også etter at disse var blitt reddet. De bankene som hadde unngått å tape stort måtte sitte å se «gamblerne» først bli reddet med skattebetalernes penger. Deretter måtte de som hadde vært forsiktige og dyktige se på at «gamblerne» fortsatt ble begunstiget med billige penger. Dette var sterkt konkurransehemmende for dem som hadde klart seg bra gjennom krisen.

Myndighetene hev gode penger etter dårlige i stedet for å gi pengene til dem som hadde vist at de var dyktige. Dermed ble pengene brukt til ny spekulasjon fremfor å bli lånt ut der de trengtes.

Det tok heller ikke lang tid før bonusdebatter stilnet og «gamblerne» både økte sine lønninger og bonuser. Alt takket være skattebetalerne som ikke bare tar regningen, men som samtidig ser sine boligverdier fortsatt falle i verdi.

Status i øyeblikket er at gjeldssituasjonen i Europa, på tross av krisepakker og innhenting av kapital til krisefond (EFSF/ESM), er verre enn noengang. PIGS-landene må samlet låne penger til en rekordhøy rente over Tyskland.

Denne forskjellen nærmest «garanterer» at vi vil oppleve et mislighold i ett eller flere av disse landene. Vår egen EU stressindeks viser dette tydelig.

Krigen i Libya og urolighetene ellers i Midtøsten bidrar til at verden, ifølge OPEC, må betale $15-$20 per fat i premie for olje. Dette betyr økte kostnader som, hvis de ikke kan overføres på forbrukeren, gjør at mange virksomheter ikke vil være lønnsomme.

Ratingbyråenes nedgradering av USAs statsgjeld i går burde ha skjedd for lenge siden. Allikevel understreker den at man ikke kan utvanne sin balanse uten at dette får konsekvenser.

Sentralbanksjef Ben Bernankes skvatt sånn i stolen av denne mistilliten fra ratingbyråene at han straks gikk ut og sa at han nå vurderer å fortsette stimulitiltakene. Han sammenlignet selv USA med en narkoman. Analogien var at narkomane må nedtrappes for stoff fremfor å kutte av tilgangen fullstendig; så kalt «Cold Turkey».

Billige penger, politiske hensyn, resurssterke lobbygrupper og mangel på sunn fornuft har medført at USA har vært på finansiell amfetamin alt for lenge. Helsepersonell og narkomane vet godt at det er ingen smertefri avvenning av dette stoffet. En utsettelse gjør bare at den narkomanes allmenntilstand forverres.