«Det er gjennom slike observasjoner at man forstår hvor mange investorer som har behov for adferdsendring.»
Både investorer som har lest denne bloggen og/eller hørt på noen av mine foredrag de siste tre årene, har sannsynligvis fått med seg at jeg er svært opptatt av investorpsykologi.
Årsaken til dette er at det er lite leseren eller jeg kan gjøre for å påvirke markedet. Det er heller ikke i særlig grad mulig for oss å påvirke våre konkurrenter (alle andre som forsøker å tjene penger i markedene), selvom jeg registrerer at det stadig er noen som forsøker å gjøre dette gjennom media.
I realiteten er oss selv det eneste vi kan ha innflytelse på. Av denne grunn kan studie av både generell og egen adferd hjelpe oss til å foreta endringer som har positiv effekt både for vårt velvære så vel som for våre investeringsresultater.
Det er nemlig svært krevende å ikke bli påvirket av andres råd og meninger. De som er aktive investorer vet at det er rene snøskredet av informasjon og anbefalinger som vil regne ned over dem hver morgen børsen er åpen.
Finanspressen er full av dette, det samme er vår email og i tillegg ringer telefonen ustanselig.
Ingen av disse kanalene har vår finansielle helse som førsteprioritet. Førstnevntes førsteprioritet er deres egen bunnlinje. Denne bestemmes av annonsesalg som igjen er avhengig av antallet lesere. Fokus er derfor på å skrive om det som man anser for å være populære tema. En kombinasjon av sport, bil og Se & Hør synes å være den foretrukne modellen. Sistnevnte synes helst å burde ha fokus på det negative og gjerne ligge kloss opp mot det injurierende.
Førsteprioriteten til de som sender oss email og ringer, er også deres egen bunnlinje. Her i form av kurtasje. Alle er seg selv nærmest og kan således ikke klandres for det.
Det hyggeligste for alle er når samtlige tjener penger på dette. Da oppnås gjerne Kinderegg-effekten. Ytterligere tillit mellom mottaker og de som gir anbefalingene bygges raskt opp når dette skjer. Dette til tross for at årsaken kan være rent tilfeldig.
Ser man eksempel på et tilfeldigvalgt aksjefond vil over 90% av avkastningen komme fra én enkelt faktor, nemlig markedsretningen. Dette er en faktor som aksjefondsforvalteren i realiteten har null innflytelse på. Reglene rundt aksjefond sørger for at dersom forvalteren virkelig var synsk med hensyn til markedsutviklingen, så er det minimalt vedkommende kan gjøre for å utnytte dette.
Aksjefond stiger og synker i takt med markedets bevegelser på samme måte som båter stiger og synker i takt med tidevannet. Jeg har fortsatt til gode å se en skipskaptein få ros for at tidevannet kommer inn.
Den store utfordringen for investorene dukker opp når det «utenkelige» skjer, nemlig at kursen på det man har blitt anbefalt synker i steden for å stige. Situasjonen er også utfordrende for de som hevdet at verdiene ville stige.
Vedkommende er nølende til å innrømme feil, ettersom dette raskt kan gå utover troverdigheten og gjennom det et fremtidig inntektsgrunnlag. Det første rådet vil derfor med all sannsynlighet være at investoren skal sitte i ro.
Faller det videre vil den neste tanken være å kjøpe mer slik at investoren får en lavere inngangskurs. Hvis dette er et bredt markedsfall og investoren har lite likvide midler, får man gjerne beskjed om å selge noe som ikke har falt i verdi.
Argumentene er to: Enten skal alt til helvete og da kommer sannsynligvis alt annet etter, eller så er opphentingspotensialet på det som har falt mest nå blitt mye større enn det som ikke har falt. Jeg tror neppe det finnes statistisk bevis for fortreffeligheten ved sistnevnte strategi.
Begge deler høres dessverre fornuftig ut for stakkaren som er bundet til masten på et skip med flyteegenskapene til en ambolt.
Denne «fornuften» er sannsynligvis årsaken til de største tapene hos det investerende publikum. Frykten rår og man klamrer seg til enhver «logikk» fremsatt av rådgiveren, til tross for at det er dennes vurdering som ligger til grunn for at man faktisk er oppe i dette uføret.
Hadde det vært en lege som hadde gitt oss en diagnose og behandling som gjorde oss syk, er det imidlertid overveiende sannsynlig at vi ville ha valgt en annen lege både for å få et bedre råd og for videre behandling.
Hadde ikke penger fått oss til å opptre irrasjonelt, ville vi ikke hatt finanskriser.
Investoradferden i Winton Futures Fund er et meget godt eksempel på dette. Jeg har omtalt fondet ved tidligere anledninger, men da anonymisert navnet. Siden både pressen har skrevet om fondet nylig og resultatene finnes offentlig tilgjengelig, er ikke dette lenger nødvendig.
Fondet styres av datamodeller og mer enn to hundrede høyt utdannede nerder som i hovedsak har som oppgave å oppdage trender i finansmarkedene. Fondet posisjonerer seg deretter i forhold til disse trendene. Det spiller ingen rolle for programmene om trendene de finner er opp eller ned. Er trenden opp kjøper fondet futures-kontrakter, er den ned selger fondet futures-kontrakter short.
Fondet har eksistert i over 15 år og har akkumulert gitt sine investorer en avkastning på 866%. Resultatet er nær seks ganger høyere enn Oslo Børs Fondsindeks og nær 42 ganger så høyt som MSCI-World Stock Index.
Det kanskje mer bemerkelsesverdige er at Winton i løpet av disse årene kun har hatt to år med nedgang. Dette skjedde i 2009 (-4.6%) og i 2012 (-3.6%). Til sammenligning har aksjemarkedene halvert seg flere ganger i løpet av disse 15 årene.
Basert på innledningen om investoradferd i begynnelsen av denne bloggen, bør det ikke komme som noen overraskelse at Winton Futures Fund opplevde sine største innløsninger i 2008. Dette var året Oslo Børs Fondsindeks endte ned 57.4%.
Forvaltningskapitalen i Winton Futures Fund falt på grunn av innløsninger fra $16 milliarder til $8 milliarder. I all vesentlig grad var dette fordi investorer fikk råd under hele nedgangen på å sitte med sine tapende investeringer, eller selv ikke orket å selge med tap.
Avkastningen til Winton Futures Fund i 2008 endte på +21%.
Investorene som innløste ble ikke bare med aksjer til bunns, men slapp taket i en av de få livbøyene som ville ha hjulpet dem mot overflaten.
Etter oppgangen i 2008 flokket investorene seg tilbake til Winton. Helt inntil nylig. Optimismen etter å ha sett aksjemarkedet stige i 2012 og Winton Futures Fund samtidig være ned 3.6%, har fått rådgivere til å anbefale og investors til nå å ville kjøpe aksjer. Takket være dette har Winton nylig fått innløsninger på tilsammen $1 milliard.
15 år med suveren absolutt og risikojustert avkastning blir satt til side for investering i aksjefond som har gitt en brøkdel av avkastningen og langt flere og større tap. Fagre løfter om 20% årlig avkastning fra aksjer fortsetter å brukes som lokkemiddel selvom realitetene viser at den annualiserte avkastningen har vært mellom 6% og 1% det siste halvannet tiåret.
Det er gjennom slike observasjoner at man forstår hvor mange investorer som har behov for adferdsendring. Samtidig er det interessant å notere seg at kvinnlige investorer har langt lavere sannynlighet for å gjøre slike feilvurderinger.
Verdt å ta med seg det også.
For ordens skyld skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Det Kongelige Norske Finandepartement helst ikke vil norske aksjefond skal få konkurranse fra Winton og lignende fond.
