«Simultaneous changes in volatility and correlations can be a real bitch!»

Det siste halve året har det blitt fortalt flere historier om investorer og tradere som har tapt formuen sin.

Noen av disse har nådd offentligheten, andre ikke.

I tillegg til å ha felles skjebne når det gjelder tap, deler de også en annen likhet. Formuene som er tapt har tatt dem mange år å bygge opp.

Gruppen deler dessverre også en annen fellesnevner, nemlig at de har «doblet opp» når markedet har påført dem tap.

Denne strategien er velkjent og går under navnet «Martingale». Den skal opprinnelig stamme fra Frankrike på 1800-tallet og har blant annet vært en av favorittstrategiene innen roulette.

Strategien går ut på at når man taper så dobler man innsatsen. Taper man igjen, dobler man nok en gang osv. osv – helt til man får en vinner og er tilbake på utgangspunktet. Når man er der fortsetter man å satse, men med den opprinnelige innsatsstørrelsen.

Dersom man spiller på fargene rødt eller sort i roulette har man nær 50% sannsynlighet for å få rett. Av denne årsak tenker Martingale-tilhengere at det bare er å doble innsatsen på samme farge dersom man taper. Tanken er at det ikke skal ta lang tid før kulen lander på den riktige fargen igjen.

Men i likhet med finansmarkedet kan det skje uventede hendelser også i roulette. I USA i 1943 registrerte et kasino at kulen landet på rødt hele 32 ganger på rad.

Finansmarkedet har et stort galleri av personligheter som har tapt alt de eier og har ved hjelp av denne strategien.

Norge er intet unntak, hvor kanskje DnC-megler Philippe Hecker til nå har vært den mest kjente. Hecker har imidlertid hatt følge av flere andre kjente finansfolk, hvorav noen er fortsatt med takket være at de har blitt reddet fra ruin av pengesterke venner.

Hecker skjulte sine tap og endte derfor i fengsel. Et antall andre kjente navn har sluppet unna lignende, men har måtte gå på dagen. Heldig for disse har finansinstitusjonene de arbeidet for ikke ønsket oppmerksomhet rundt manglende risikokontroll og rutiner.

En av disse påførte hele tre finansinstitusjoner store tap før det var slutt. Minst to andre ble fondsforvaltere.

Offere for Martingale-strategien dukker som regel opp når markedet brått endrer seg.

Takket være sentralbankenes støttekjøp, har imidlertid finansmarkedene de siste 10 åren hatt en oppadgående trend med små variasjoner.

Dette er som en eneste stor våt drøm for Martingale-tilhengere.

Myndighetene har reddet dem fra tap gang på gang.

Resultatet er at brukerne har blitt forsterket i troen på strategiens ufeilbarlighet.

Dersom det ikke finnes fare for tap, er det jo bare logisk at man satser enda større. Når det viser seg å gå bra, satses det større igjen.

Lav volatilitet og tilsynelatende stabile korrelasjoner har bidratt til dramatisk økt risikotagning hos tradere og investorer.

De samme faktorene har påvirket risikomodellene til clearinghus og banker og har ført til at man øker belåningsgraden/tillater større posisjoner basert på samme sikkerheten.

Vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende risikovillighet.

Hvem skulle den gang ha trodd at ett enkelt fond, som i tillegg hadde to Nobelpris-vinnere blant partnerne, skulle være nok til å sende finansmarkedene utfor stupet?

The optimal portfolio isn’t the one that delivers the best performance. Rather, it is the one you can live with through the ups and downs of markets.

Det har fått en del oppmerksomhet i finansmarkedene at sveitserfranc nå, etter noe over tre år, endelig er tilbake på nivået den hadde mot euro før den Sveitsiske Sentralbanken (SNB) slapp «helvete løs».

SNB hadde den gangen nemlig forsikret markedet gjentatte ganger om at den ikke ville la kursen på EUR/CHF falle under 1.20.

15. januar 2015 brøt imidlertid sentralbanken løftet sitt og det er ingen overdrivelse å påstå at helvete brøt løs i de neste minuttene.

Da uroen begynte trakk bankene, som selv kaller seg market makere, seg umiddelbart ut av markedet og lot sine kunder i stikken.

Resultatet av at ingen stilte priser ovenfor kundene førte til en voldsom bevegelse. Den ukontrollerte styrkelsen av sveitserfranc fikk raskt ringvirkninger.

En av dem var at det utløste varsler i kredittavdelingene i bankene.

De som hadde gjeld i sveitserfranc opplevde en voldsom gjeldsøkning. For mange dreide dette seg om en gjeldsøkning på opp mot 40%. En økning som medførte umiddelbare brudd på sikkerhetskrav og lånebetingelser.

Kunder som ikke hadde andre midler stående hos bankene eller likvider som øyeblikkelig kunne overføres, ble tvunget til å realisere tapet.

Bankene som hadde anbefalt kundene å låne i sveitserfranc ble i løpet av minutter nådeløse mot de samme kundene. Det hjalp ikke på situasjonen at valutaavdelingene deres ikke var interessert i å stille opp. Resultatet var at de tvang kundene til å kjøpe tilbake sveitserfranc i et marked som ikke fungerte.

Det sies at ingen enkelthendelse i finans har ført til så mange selvmord. Norge var intet unntak.

Nå, i overkant av tre år senere, er altså EUR/CHF tilbake på 1.20. Riktignok til liten eller ingen glede for de aller fleste som tapte på fallet.

To kriterier var nemlig nødvendig for at låntagere skulle komme økonomisk og mentalt uskadet gjennom det hele: Man hadde tatt høyde for at unormalt store bevegelser kunne inntreffe og var bortreist på en øde øy uten kommunikasjon i litt over tre år.

For disse ville det være som intet har skjedd. EUR/CHF var 1.20 da de dro og er 1.20 nå som de er tilbake. De er sikkert også blant de få som er fornøyd med rådgiveren som anbefalte lån i sveitserfranc fordi den svingte lite og sentralbanken hadde lovet å forsvare kursen på 1.20.

Alle andre vet at banker og rådgivere tok fullstendig feil. Takket være menneskets tendens til å tro at det som nettopp har skjedd også ville skje i fremtiden, tok de ikke bare feil av retningen men også volatiliteten.

Reisen er nemlig minst like viktig som destinasjonen.

Blir man skremt- eller tvunget ut av posisjonen i løpet av reisen, vil man ikke oppleve gleden og fordelene av å ha nådd målet.

I tilfellet med sveitserfranc, må det i tillegg ha føltes ekstra urettferdig å registrere at bankene benyttet anledningen til å ta store marginer av de som ble tvunget til å ta tapet.

Det skal her for ordens skyld nevnes at sveitserfranc dessverre fortsatt har et stykke igjen (ca. 8%) før norske låntagere er tilbake på samme nivået som i januar 2015.

Sveitserfranc var, på grunn av at den hadde lavere rente enn norske kroner, en favoritt for nordmenn å låne i lenge før 2015.

I denne forbindelse og for å sette det hele i perspektiv, kan det være verdt å merke seg at denne «billige» lånevalutaen steg over 90% mot norske kroner mellom 2008 og 2016.

Enkle regneferdigheter tilsier at en rentefordel på i underkant av 2% årlig blir en svært beskjeden kompensasjon i forhold til gjeldsøkningen man satt igjen med.

Takket være at sveitserfrancen i begynnelsen på 2015 befant seg på nivået SNB hadde lovet å holde, var markedet overbevist om at det var trygt å låne sveitserfranc. Spekulanter var følgelig rekord-short i denne valutaen.

Det kan derfor være av interesse å vite hva «alle» er overbevist om idag.

For de spesielt interesserte, nevnes derfor noen av rekordene som er registrert hittil i 2018:

– Historiens største antall long posisjoner (tro på oppgang) i aksjer.
– Obligasjoner har aldri vært mer undervektet i finansporteføljer.
– Historisk rekord i short posisjoner (tro på nedgang) i volatilitet.
– Største long posisjonen i oljemarkedets historie.
– Største short posisjonen i US dollar noen sinne.

Allerede nå vet vi at to av fem overbevisninger har kostet «flokkdyrene» mye penger.