6 kommentarer to “Etablerte sannheter II & III”

1. Martin M sier:

   2. oktober, 2012, kl. 21:53

   Takk for hyggelig svar Peter.
   Jeg er redd dette bullmarkedet i gull kommer til å gå de fleste nordmenn over hodet, de fleste av våre kunder er nordmenn med internasjonal erfaring som kjenner konskvensene av ekstreme sentralbankavgjørelser.

   Vi får se hva som hender, men å utelukke en omfattende valutareform som vil redusere statlige valutas kjøpekraft i årene som kommer, som et direkte resultat av den enorme gjeldsbelastningen som tatt opp i disse valutaene, er naivt og historieløst i mine øyne.
   mvh
   Martin

2. Jorddragen sier:

   29. september, 2012, kl. 11:37

   Hei Peter,

   aller først takk for nok en gang et flott blogginnlegg.

   I tillegg til det Lasse fremhevet over så føler jeg at det går et viktig skille mellom Kina som en motor for verdensøkonomien, og Kina som en motor i verdensøkonomien. Uten å kunne tilskrive meg ekspertkunnskap på temaet har jeg en fornemmelse om at førstnevnte nok virker å ha blitt overdiskontert de siste par år på bekostning av ringvirkningene av sistnevnte – som nok dessverre fortsatt ikke er godt nok forstått.

   God helg!

3. Peter Warren sier:

   28. september, 2012, kl. 21:07

   Hei Martin,

   Takk for hyggelige ord.

   Artikkelen din er meget velskrevet og jeg er enig i dine resonnementer.

   Vi eier gull på grunn av økningen i pengemengden og utvanningseffekten dette har på sikkerheten (hvis noen) i papirvalutaene. Jeg overraskes stadig over hvordan ekspertene som kalte gull en boble da prisen var $1000 lavere gjentar sine spådommer i stahet med kvartalsvise intervaller. Det virker ikke som noen av dem har fått med seg de materielle endringene som har skjedd innenfor aktiva man tidligere anså for å være risikofrie.

   Jeg har utdannelse innen økonomi, statsvitenskap, militærfag og psykologi. Alle benyttes i vårt arbeid, tro det eller ei. Jeg er enig i at statsvitenskap er nyttig når politikerne sitter med makten i forhold til virkemidler til å bekjempe den pågående økonomiske krisen. Ren økonomisk analyse kommer fullstendig til kort.

   Når det gjelder bloggen, så skriver jeg gjerne om natten hvor det er stille rundt meg. Jeg er enig med deg i at det tar forbausende mye tid.

4. Martin M sier:

   28. september, 2012, kl. 20:33

   Hei Peter

   Dette er ikke strengt tatt relavnt for nettopp dette inlegget ditt, men forfatteren er likevel nysgjerrig på hva du synes om det jeg skriver her:

   http://www.goldsource.no/goldsource-rapporten.html

   Har ikke du bakgrunn fra statsvitenskap? Hart du lagt «Virgina School» og political economy på hylla, eller bruker dette/disse modellapparatene i dine analyser.

   Jeg mener de mer relevante nå enn noen gang, basert på det enkle premisset om at jo høyere andel av giv. interv. vi ser i øk., jo mer relevant blir det å analysere politikeres disp. og motivasjon.

   For Kina kan jeg anbefalle Isachesen siste bok.

   takk for en fin blogg – skjønner ikke hvordan du finner tiden… selv publiserer knapt nok månedlig, og «deadline» føles like pressende hver gang.

   mvh
   Martin M.

5. Peter Warren sier:

   28. september, 2012, kl. 12:50

   Hei Lasse,

   Det kan være du har rett i at Shanghai eller Shenzhen ikke gir et fullt bilde av utviklingen i Kina. Det forhindret dessverre ikke at 2007 (året toppen ble nådd) var året hvor det var flest tegninger i aksjefond som utelukkende satt med slike aksjer. A-shares utviklingen er forøvrig bare marginalt forskjellig fra de «tilgjenngelige».

   Det samme forhindret heller ikke at den vestlige verden byttet ut Dow Jones Industrials eller S&P-500 med Shanghai Composite som uttrykk for børsutviklingen i perioden 2006-2007.

   Når det gjelder A-shares er disse idag mulig å kjøpe i begrenset grad, noe en rekke nordmenn har gjort. Dessverre har ikke utviklingen til disse vært bedre.

   Ellers er jeg enig i alt du skriver om Kina.

   /Peter

6. Lasse Rochstad-Lim sier:

   28. september, 2012, kl. 10:55

   Hei Peter

   Jeg tror egentlig ikke det er så stor relasjon mellom Kina’s økonomi og prising av aksjer på børsen i Shanghai. Store deler av landets økonomi er fremdeles under statens kontroll, men ikke aksjemarkedet.

   Det kinesiske aksjemarkedet er ganske anderledes enn de mer etablerte markedene i vesten. Som du sikkert hvet, sa kan kun kinesiske statsborgere kjøpe A aksjer. Det er derfor hovedsaklig private investorer / spekulanter som driver utviklingen av markedet. Ikke institusjonelle aktører som for eksempel i USA og Europa. Utlendinger kan kun kjøpe B aksjer. Ikke glem at Kina’s finansmarked under en ”free market economy” har en relativt kort historie. Det vil si at en stor del av de som er inne i aksjemarkedet ikke har opplevd saerlig mange booms and bust. Det har stort sett gått bare en vei. Nå som markedet faller får mange av disse panikk.

   Det som bekymrer meg mest er hva som skje rundt bankene i Kina. Den elendige ”risk management” som fikk bankene i vesten til knærne er ingen ting sammelignet med hva som skjer i Kina. Det finnes ca 6,500 statlige finans institusjoner i Kina. Fra personlig erfaring så er det omtrent umulig å ha noen som helst oversikt over balansen til et selskap i Kina. De låner av hverandre og ingen hvet hvor pengene til slut kommer fra.

   Lasse