The market can remain irrational longer than you can stay solvent. Ovennevnte visdomsord tilskrives den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes (1883-1946). Forstår man i tillegg at faktorenes orden ikke er likgyldig innen finans, så har man et godt grunnlag for å forstå noe om hvordan man kan forholde seg til risiko.
En av Bloombergs bidragsytere viste nylig et meget godt eksempel på dette. Konkursen i meglerhuset MF Global sendte ifjor sjokkbølger over de globale finansmarkedene. MF Global spesialiserte seg på megling av råvarer og derivater. I tillegg solgte de også OTC-produkter som CFD’er og veddemål på finansielle instrumenter (spread betting). På grunn av at kunder kun er nødt til å stille delsikkerhet i form av kontanter i disse produktene, hadde MF Global betydelige kundemidler på sine konti.
MF Global drev, I likhet med mange andre meglerforetak, også utstrakt egenhandel. Det var også dette som skulle bli selskapets bane. Meglerhus som har anledning til å sitte med kundemidler kan plassere disse midlene for egen regning i visse typer verdipapirer. Hensikten for meglerhuset er å oppnå en positiv rentemargin på disse pengene. Kravet til slike plasseringer er strengt. Statssertifikater og statsobligasjoner kvalifiserte blant annet til dette.
MF Global så at italienske statssertifikater handlet under pari og at de dermed ga en meget attraktiv rente. Meglerhuset plasserte følgelig både sin egenkapital og kundemidler i slike sertifikater med forfall i slutten av 2012. Renten var adskillig høyere enn renten meglerhuset betalte sine kunder og ville dermed gi meglerhuset en betydelig gevinst.
Det meglerhuset ikke brukte særlig tid til å tenke over var at dette samtidig var et veddemål på at EU og ECB ikke ville la noe galt skje med Italia. Bruken av kundemidler var det samme som å låne pengene til kundene. I praksis betød dette at MF Global giret sin posisjon i italienske statssertifikater kraftig. Faktisk så kraftig at selv en liten nedgang i kursen på disse statssertifikatene ville viske ut hele meglerhusets egenkapital. Det skulle dessverre gå verre enn det.
Usikkerheten rundt Italias økonomi ifjor høst resulterte i en kursnedgang som ikke bare var stor nok til å viske ut MF Globals egenkapital, men også en vesentlig del av kundemidlene. Rykter i markedet om selskapets manglende solvens ble raskt så omfattende at ingen lenger turte og handle med dem. Uten mulighet til å låne mer penger, måtte MF Global krype til korset og begjære seg konkurs.
«Timing is everything» sier man gjerne, men om denne ikke er perfekt vil risikokontroll definitivt hjelpe. MF Global viste at de manglet begge deler.
Mindre enn 1 måned etter konkursen kom både EU og ECB på banen med redningspakker. MF Global’s veddemål ville gitt meglerforetaket en betydelig gevinst om de bare hadde vært i stand til å «stay in the game». Tilsvarende hører vi til stadighet.
Problemet til MF Global og mange andre som tar høy risiko, er nettopp at deres suksess er «path dependant». Det vil si at man er avhengig av at investeringen går riktig vei umiddelbart. Man har med andre ord ikke noen økonomisk bæreevne til å tåle motgang. Analogien er en bokser som går inn i ringen og vet at han må slå motstanderen knock out på første slag, ellers er det over.
Det hele ble forsterket av at det på forhånd hersket en alminnelige oppfatningen om at Italia var «too big to fail». Da dette samtidig og i økende grad ble sådd tvil om når det gjaldt Hellas, førte dette til en mistillit mot hele EU samarbeidet. Noe som bare for få år siden hadde blitt betraktet som en umulighet, var nå en realitet. Markedet ble tvunget til å ta innover seg en ny virkelighet.
I finans ser vi gang på gang investorer gå nedenom og hjem på grunn av for høy risikotagning. Belåningsgraden som tilbys og som mange villig påtar seg, er nemlig så høy at de ikke vil tåle kursfall av en størrelse man har opplevd mange ganger tidligere. Dessverre er maksimal belåningsgrad for mange som rene heroinen, fremfor en prosentsats man kan reflektere over og bygge en likviditet rundt.
Slik var det også for MF Global. Selskapet gikk konkurs like før suksessen var et faktum. De italienske statssertifikatene har siden steget 11% i verdi og selv med en brøkdel av belåningen ville MF Global ha hatt en enorm gevinst. Grådighet og mangel på risikokontroll ble i stedet deres bane.
What a difference a month made.
