Den senere tiden har det haglet inn med dårlige nyheter fra makroøkonomien i USA og andre steder. Til tross for stimulipakker stiger arbeidsledigheten og er nå på rekordnivå i USA. Handelsunder-skuddet er det største på 10 år i samme landet og banker verden over har fortsatt så usikre balanser at de er redde for å gi lån. Normalt etablert samvariasjon som at utviklingen i aksjemarkedene og arbeids-ledigheten følger samme retning har brutt sammen og det samme har forholdet mellom aksjemarkedsutviklingen og utviklingen i lange renter.
Mottoet til myndighetene verden over synes å være: «If the economy is unable to fix itself, drown it in liquidity!».
Grafen viser den amerikanske S&P-500 indeksen i sort sammen med utviklingen i arbeidsledigheten i USA invertert. Inverteringen er gjort for at det skal være lettere å sammenligne. For å unngå misforståelser betyr en fallende oransje kurve at arbeidsledigheten stiger og vice versa.
Det interessante er uansett det faktum at dårlige nyheter oppfattes som gode. Årsaken til dette er at dårlige økonomiske nyheter betyr at det fortsatt er akutt behov for myndighetenes stimulipakker og at disse derfor må forbli i markedet lenger. I ”beste” fall kan situasjonen bli så dyster at ytterligere tiltakspakker blir nødvendige. Det vil i så fall oppfattes som ytterligere «gode» nyheter.
Dagens oppgang i de asiatiske markedene og som har bredt seg videre vestover, er forankret i at APEC (Asia-Pasific Economic Cooperation) erklærte ved møtet i Singapore i går at en økonomisk oppgang i regionen fremdelses er så usikker og at det vil være behov for fortsatt stimuli.
Dette betyr dermed at den myndighetsfinansierte likviditeten fortsatt vil flyte rundt i markedene og bidra til inflasjon i aktivaverdier. Den dårlige nyheten er at verdensøkonomien fremdelses ikke er friskmeldt til tross for en global kapitaltilførsel man aldri har opplevd maken til. I praksis betyr dette at vi kanskje har to kvartaler å rette skuta opp på ellers kan fremtiden bli svært ubehagelig.
Det hele er temmelig likt med å være på fest hvor noen kommer med en ny forsyning med drikkevarer akkurat i det fornuften var i ferd med å melde seg. Alle tanker om fylleangst, depresjoner og bakrus er ved et mirakel blitt utsatt og festen når nye høyder. 2010 blir et interessant år uansett hva som skjer.
Hei Audun! Mitt beste tips er: «Don’t try to fix it unless it’s broken». Med det menes hvis noe virker for deg så gå for det. Vi er alle forskjellige som mennesker og det ville derfor være unaturlig om vi skulle trade på samme måten eller i de samme tingene. Jeg har gjennom snart 30 år med trading sett et stort utvalg av tradere og kunne fortelle mange historier om det. Markedene som livet er dynamisk og få synes å takle dette over tid. The Big Bang i London spente ben under mange av «bowler hat» typene til fordel for tradere som hadde erfaring fra torghandel. Overgangen til elektronisk handel medførte at en stor andel pit tradere «røk ut». Inn kom datanerder som tenkte i binære koder og var superraske på tastaturet takket være dataspill. Før var det en betydelig økonomisk barriere å starte som trader. Du måtte kjøpe eller leie et børssete, ha en bestemt type bakgrunn og gjerne fra et fåtall aksepterte universiteter. Idag er din egen PC et «børssete» og har du penger kan du trade hva som helst og hvor som helst i verden. I tillegg til kapital trenger man evnen til å stå på så lenge det er nødvendig og ha jerndisiplin. Kort sagt har nesten alle som vill en mulighet idag. Det er bare evne som må bevises. /Peter
For å kaste meg på diskusjonen om investeringsstrategier. Jeg er selv en «stockpicker» for å kalle det det og det har gitt meg bedre avkastning enn markedet stort sett, og det kan sikkert ha noe med risiko å gjøre også.
MEN jeg har 3 hovedregler:
– Gå aldri long i et bearmarked, gå aldri short i et bullmarked
– OG hvis de fundamentale verdiene i en aksje ikke er mulig å regne hjem lar jeg det være.
– Hvis det ikke er samsvar mellom aksjemarkedstrenden og de fundamentale forhold, begrenser jeg meg til trading i OBX + SP500 indeksinstrumenter. VI ER NÅ INNE I EN SLIK PERIODE der det fundamentale ikke stemmer med psykologien i markedet
Hadde jeg bare klart å holde meg til disse forsåvidt enkle reglene, hadde avkastningen vært så meget bedre både i år og ifjor. Men jeg er overbevist om at det er den rette måten å trade på. Vi som kommer fra aksjetradisjonen er så redd for å gå short, i motsetning til de som kommer fra råvaremarkeder der short/long ikke gir noen særlige sperrer. Så hvis man klarer å overvinne sperren som mange har om å gå short i aksjemarkedet, spiller det egentlig liten rolle om det er bull eller bearmarked bare man ligger rett vei.
Andre tradingtips ???
Håper du snart har tid :)!! Fikk boken til steidlmayer her nå. Spennende! Kjenner jo igjen endel ting som går igjen for fler av de beste… John Helmers anbef. også, tilfeldigvis! Ellers likte jeg fool`s gold!
Etter min oppfatning er aktivaallokeringen viktigere enn å bruke tid på å finne nålen i høystakken blant forvaltere som har så snevre mandater som aksjefondslovgivningen tillater. De fleste velger fond etter fjorårets avkastning eller fordi banken deres anbefaler deres eget fond. De samme har som regel ikke peiling om forvalterne av disse fondene byttes ut og dermed gjør historisk sammenligning irrelevant. Når jeg får tid skal jeg kommentere en ,eget interessant studie som er gjort over investoradferd. /Peter
Heheeee… ja det har vel ingen med fornuften i behold som har tvilt på det erik! Spørsmålet er hvordan du utnytter aksjefondenes sterke ønske om meravkastning. I min verden gjelder ikke random walk, men animal spirits. Det er ikke tilfeldig hvor vannet renner, det er heller ikke tilfeldig at indeks slår aksjefond. Det er heller ikke tilfeldig at driveren i indeks er superprofitt. Det er heller ikke tilfeldig at det er feed on feed og visst du i tillegg klarer å snu deg rundt når oddsen snur fra long til short, ja da er du Georg Soros.
Denne mastergradsoppgaven skrevet på HHT tar for seg aksjefond og mer avkastingen deres fra 1983-2008 http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2118 veldig interessant lesing. Det morsome er jo at aksjefond markedsfører seg med historisk avkastning overtid. Hvis man ser nærmere på det så er det jo meget få fond som gir høy avkasting overtid.
Hei Popper! Som du sikkert vel har oppdaget selv så er «meravkastningen» de fleste hevder å skape gjort gjennom å ta høyere risiko. Det er med andre ord ingen reell meravkastning, men allikevel markedsfører man det fritt som om så er tilfelle. Det er samtidig et paradoks at når debatten herjet som verst om hvor «idiotisk» det var å ha aktiv forvaltning i Oljefondet (antagelig det mest profesjonelle forvaltningsmiljøet i Norge) så var det samtidig ingen som stilte spørsmål ved alle de aksjefondene som hevder å klare dette. Sistnevnte var imidlertid smarte nok da til å ikke stikke frem hodet å hevde at de var i stand til dette. Finansjournalistene så sannsynligvis ikke poenget i det hele tatt siden ingen av fondsforvalterne ble spurt. Og sånn går dag’an. /Peter
Hei Haavard! Takk for linken. En bra artikkel. Hadde finansindustrien blitt holdt ansvarlig for dårlige råd og råd som ikke er til kundens, men til selgerens beste hadde det ikke vært mange finans- eller meglerhus igjen. Det samme gjelder nok for en god del andre virksomheter også. Forskjellen er at innenfor finans tjenes det mye mer og stort sett med myndighetenes velsignelse. Et eksempel på dette er når skattebetalernes midler benyttes for å redde banker og de samme bankene snur seg og øker marginene sine mot de samme skattebetalerne. På sidelinjen står myndighetene og sier at vi alle er tjent med at bankene blir mer solide. Banker er blitt den vestlige verdens svar på Indias hvite kuer. /Peter
Helt enig!
Jeg liker å finne noen med høye odds :), men indeks er bedre en et tilfeldig utvalg. Igjen er det feed on feed som gjelder. Ikke rart at majoriteten av aksjefond ikke klarer meravk. over tid. Jeg tipper at et fåtall av de som driver aksjefond i Norge faktisk vet hvilken odds de jobber mot. De er salgsdrevet og ikke profitt drevet, slik jeg ser det. I mine øyne må du kjenne fakta for i det heltatt ha en mulighete til å skape meravkastning i dette markedet. Det er faktisk nålen som står for meravkastningen 🙂
Hei Popper! Det er også årsaken til at vi som regel ikke forsøker å finne nålen i høystakken, men benytter indeksfutures eller indeksopsjoner når vi har et syn på aksjemarkedet. Yale-porteføljen viser hvor gode resultater man kan ha ved å konstruere en robust portefølje og deretter sitte rolig. For vår del har makrofondet vårt levert en avkastning på 32% siden oppstart, mens Oslo Børs samtidig er opp 16% og MSCI-World Stock Index, råvarer og eiendom er ned. Standardavviket på fondet er mellom 1/3 og 1/4 av Oslo Børs. /Peter
Her er forøvrig et bra intervju jeg leste for etpar år siden med en fra Wall St som fikk nok av sell-side mentaliteten og gikk sin egen vei: http://www.portfolio.com/executives/features/2007/11/19/Blaine-Lourd-Profile/index.html
Hei Peter,
Det enkle er ofte det beste 🙂 KISS! Jeg synes ikke det er overaskende;) Dagens spørsmål blir. Hvor liten andel, står egentlig for meravkastningen ? og hvorfor gir indeksen mer og ikke minst hvorfor gir dette Popper enda mer avkastning over tid 🙂
Hei Audun! Jeg bekymrer meg for det samme som deg av to grunner. Det fundamentale som du nevner, samt at det er hva som kan gå galt jeg bruker tiden på når jeg først har tatt en posisjon i markedet. Affirmasjoner er for meg verdiløse ettersom jeg allerede eier en posisjon. Det er hva som kan gå galt med den som kan tilføre meg noe, både mht å gå ut av posisjonen og eventuelt ta en motsatt posisjon. Hvis du leser finansnyheter og kommentarer består de 95% av affirmasjoner. Det er derfor så mange blir med utfor stupet eller kommer seg for sent inn i oppganger. Jeg leste nylig en studie gjort i USA over mindreavkastningen investorer fikk i forhold til utviklingen i aksje- og obligasjonsmarkedet. Det var skremmende lesing. /Peter
Hei, igjen. Angående makroøkonomer og deres spådomskraft, har jeg etter mange år i bransjen mer og mer valgt å ignorere deres prognoser. Prognosene er gjort med blikket i bakspeilet og er som oftest linære projeksjoner av siste datasett + ikke minst påvirket av børsens retning.
Husker en undersøkelse blant «ekspertene» på renteutvikling der man kun skulle spå retning, ikke et punktestimat, på renten. Kun i 25% av tilfellene traff man. Med andre ord burde man gjøre det stikk motsatt for å sannsynligvis treffe retningen.
Aksjemarkedet er den beste indikatoren på psyken i befolkningen, men ikke på økonomien. Hvis jeg i farten ikke husker feil, steg inntjeningen i 1973-74 med ca. 20% mens aksjemarkedet var i fritt fall.
Aksjemarkedet lever sitt eget liv er vel det man sitter igjen med. Fundamentalt på aksjefronten har jeg store problemer med å finne noe som helst som er billig, hvis man ikke forutsetter at 2006-07 skal komme tilbake igjen helst i går. Og det har jeg vanskelig for å se i en etter-boble-kredittkontraksjon.
Synspunkter Peter?
Hei Erik! Jeg er som sagt positiv til risky assets på kort sikt nettopp pga at stimulipakkene er forlenget. Poenget mitt er at de forlenges fordi den underliggende økonomiske situasjonen enda ikke er bra. Neste år vil i så måte være svært viktig idet mange land ikke vil ha mulighet til ytterligere stimuli dersom det skulle bli nødvendig med en økning. Kina er blant disse. Her er kruttet brukt opp. Vi har i løpet av noen få måneder gått fra en situasjon hvor vi fikk kjeft for å være positive til en situasjon hvor de som ga oss kjeften ikke kan bli positive nok. Nå ønsker man igjen å låne penger for å investere og gjerne låne i utenlandsk valuta for å få lavere rente. Dette til tross for at rentedifferansen mellom de fleste valutaer og norske kroner er nærmest historisk lav. Om ikke aksjemarkedets svingninger var høye nok, ønsker man nå å påta seg ytterligere svingningsrisiko gjennom å låne i utenlandsk valuta. Jeg skremmes av at så mange har så kort hukommelse (men så må det sies at jeg generelt er lettskremt :-)). /Peter
Enig med det du skriver.Om det er riktig fundamentalt at kurven vender oppover har jeg ikke kompetanse til å uttale meg om.Poenget er vel at flertallet av markedsaktørene mener det og da vil aksjekursene stige slik de gjør nå.Et annet moment er at det har vært så mye drittnyheter,at det virker som det er en konsensus i markedet at det ikke kan skje så mye mer dritt på en stund.Der er altså ikke du enig og bra er det.Det er bl.a.derfor det er interessant å blogge med deg!Men jeg antar at du også syns det er artig å bli utfordret?
Jeg går litt på økonomimøter og hadde for en tid siden gleden av å høre knut Magnussen fra Dnb på et makroforedrag.Han var betinget optimist ut fra sine kurver,men mente absolutt ikke at 2010 ville bli rosenrødt.Han hadde tro på Kina,India til dels Europa spesielt Norge ut fra troen på at verden vil trenge mye olje for å komme opp av hengemyra.Hans tips var at myndighetene nå etterhvert ville trekke tiltakspakkene tilbake,ikke raskt og ikke samtidig.Han hadde diverse kurver der han begrunnet dette uten at jeg kan gjengi det.Dnb hadde altså sannsynlighetstro på en bred U og på meg virket hypotesen ganske godt faglig fundert.
Hei Lars! Jeg må innrømme at hvor verden er om 4-6 år har jeg ingen idé om. Jeg håper derimot at alt er bra, vi har unngått ytterligere økonomiske og andre kriser, fattigdom er utryddet og det samme er sult. Prognoser er imidlertid notorisk dårlige jo lenger ut i tid man kommer. Av denne grunn ville jeg verken basere meg på disse eller håp. Sistnevnte er i beste fall en dårlig strategi. Jeg vet ingenting om din økonomi, villighet til å ta risiko, forutsetninger for å investere eller eventuelle andre aktiva du er investert i. For egen del ønsker jeg å ha en investeringsportefølje som er robust nok til at jeg slipper å være engstelig hver gang jeg hører morgennyhetene eller krever overdreven bruk av syrenøytraliserende midler. Ønsker man spenning er det min anbefaling at dette behovet forsøkes mettet på Tusenfryd, eller hvis ekstremt, forsøk Basehopp. Myndighetenes villighet til å opprettholde stimulipakkene bør virke som et sikkerhetsnett på kort sikt. /Peter
Hei Peter.
Hvordan ser verden ut om 4 til 6 år? Skjønner at det er turbulent nå.
Råder du meg til å selge Kontikifond nå for å kjøpe bolig eller skal jeg låne alt i banken? Vi snakker om 1.7 mill i Skageog lånebehov på 2.7. Spørsmålet er odsen for avkasting mot der vi er nå. Hva er lurt og hva er dumt?
Hei Erik! Jeg føler at man er gjenstand for kognitiv dissonans når man griper til at arbeidsledighetstakten har avtatt noe, samtidig med at man har fått beskjed om at nær 1/5 av amerikanske arbeidstagere ikke har jobb. Minner meg om 2007 da kredittmarkedene klappet sammen mens aksjekurser fortsatte sin oppgang. Den gang ble det forsvart med at det bare viste hvor billige aksjer var. Den påfølgende historien viste oss noe annet. Til det du sa om stemning så tror jeg det er viktig å opptre så objektivt i markedet som man klarer. Det vi imidlertid vet er at vi blir påvirket av et utall av faktorer og derfor må aktivt jobbe for å være nettopp objektive. Jeg har hva som beskrives som et «underutviklet tilhørighetsbehov» og er derfor i opptatt av å gå i takt med andre eller ha mine ideer bifalt av disse. Hvis du med «stemning» oppfatter at jeg på basis av dagens blogg er short markedene er dette feil. Jeg gleder meg over fred men forsøker alltid å være forberedt på krig. Det er en kjennsgjerning at dagens økonomiske situasjon er så dårlig at myndighetene ikke tør trekke stimulipakkene tilbake. Dette er ikke min tolkning, men argumentene fra amerikanske, europeiske og asiatiske myndigheter. Tro meg; Warren Capital, Warren Bank, Warren Securities og jeg privat vil være henrykt dersom den økonomiske situasjonen blir rosenrød i 2010. /Peter
Hei Audun! Jeg forventer ikke at makroøkonomer i meglerhus skal ha et annet enn positivt syn på fremtiden. Utviklingen er direktekorrelerte med lommebøkene deres. Dette gjenspeiles også i så godt som all finansiell analyse. Først skrives konklusjonen man ønsker og deretter finner man argumenter som bekrefter denne. Dette fortjener ikke å kalles analyse men burde omtales som propaganda. Manga av disse husene har flinke folk som dessverre ikke får utnyttet sitt potensiale på grunn av denne biasen. Selv håper jeg jo at de får rett, idet det andre alternativet ikke er hyggelig å tenke på. En tidligere vellykket norsk megler som idag arbeider som finansdirektør, fortalte meg at han aldri hadde truffet en kunde som over tid hadde tjent på meglerråd. For min del håper jeg at det ihvertfall finnes noen :-). /Peter
det er riktig at arbeidsledigheten fortsatt stiger i USA,Peter,men så vidt jeg har registrert er veksthastigheten(den deriverte) på vei ned(ser også det av kurven din).Om veksthastigheten i det amerikanske handelsunderskuddet også er på vei ned,kjenner jeg ikke,men det gjør kanskje du?En skal være forsiktig med å blande egen psykologi inn slik at man plukker ut fakta etter den stemningen man er i?Jeg er litt usikker på om du gjør det?
Interessant, Peter.
Jeg observerer jo at det er stort sett makroøkonomer i meglerhus og politikere som mener at verden ser så lys ut.
For en tid tilbake husker jeg at en tidligere økonom i IMF hadde en kommentar om at for at et land skal komme ut av en krise må det tas et oppgjør med de maktstrukturene som førte til krisen. Hvis ikke var det liten sjanse for at land i krise ville komme seg langsiktig ut av krisen.
I dag er det fortsatt Wall Street som styrer verden, kanskje mer enn noen gang. Ingen gjeld er nedbetalt, den er bare forflyttet fra Wall Street/bankene til nasjonale stater. Ingen ting er løst, det er som du så riktig påpeker gitt en ekstra sprøyte heroin/forsyning med drikkevarer for å holde festen i gang enda litt til.
Når og hvis USD begynner å styrke seg får vi se et panikksalg uten like i alle risikoklasser. Mønsteret nå er jo short USD, kjøp alt annet. Jeg er redd det en dag om ikke så veldig lenge, kommer til å bli den trangeste døren noensinne. En boble/pyramidespill har jo en tendens til å falle sammen veldig fort. Vi har jo opplevd dot.com-tiden, men følelsen av panikkjøp er den samme men i et mye kortere tidsrom.
Vi har i hvert fall noe å fortelle barnebarna. «Det var en gang noe som het boble-tiden da sentralbanker kjøpte inn nye seddelpresser til jul …»
Audun