Lek med tall
DN omtalte i går fredagens børsfall i USA som et «minikrakk». Nedgangen var på 2.8%. Det har åpenbart gått inflasjon i krakk-begrepet siden vi har sett tilsvarende prosentuell nedgang i gjennomsnitt hver tiende børsdag siden begynnelsen av 2008. En mer statistisk korrekt tilnærming ville være å kvalifisere et minikrakk som et kursfall på 2 standardavvik. Et slikt fall kan vi forvente vil inntreffe i 2.5% av tillfellene. Aksepteres denne logikken vil daglig børsfall på 4.7% eller større kvalifisere som «minikrakk».
Alt som glitrer
Gullprisen har steget til ny all time high etter at det ble kjent at Indias sentralbank kjøpte 200 tonn av det edle metallet fra det Internasjonale Pengefondet. Dette utgjør 8% av årlig global produksjon og India betalte $6.7 milliarder for posten. Salget utgjorde nesten halvparten av beholdningen som IMF planlegger å selge og er det første salg av gull de har gjort på 9 år. IMF har hatt en meget bra avkastning på denne beholdningen ettersom gullprisen i denne perioden har steget 313%, eller 17% annualisert. Hittil i år har gullprisen steget 25%.
Ikke skyt pianisten
Den kjente filosof, forfatter og markedsaktør Nassim Taleb tordnet mot politisk regulering av hedgefond under en tale i London tidligere denne uken. Talebs poeng var at det hjelper ikke å regulere hedgefond når banker var skyld i finanskrisen. Få ville eksempelvis finne det logisk å forby sykler i håp om å stanse alvorlige trafikkulykker.
Uheldige skattebetalere
Den amerikanske banken CIT måtte 1. november søke beskyttelse i henhold til den amerikanske konkurslovgivningen (Chapter 11). Det er forventet at de amerikanske skattebetalerne vil tape de $2.3 milliarder de lånte banken som krisepakke.
Samtidig med dette fremla en annen amerikansk bank, Goldman Sachs, det beste resultatet noensinne. Goldman Sachs mottok totalt $70 milliarder i statlig hjelp som banken snudde seg rundt og spekulere vilt og hemningsløst for. Goldman Sachs tjente over $20 milliarder på trading de to siste kvartalene. I andre kvartal hadde de faktisk 46 dager hvor de tjente mer enn $100 millioner, mens antallet dager med tilsvarende supergevinst i tredje kvartal var 36.
Dessverre glemte amerikanske myndigheter å ta seg betalt for risikokapitalen de hadde stilt til rådighet. Goldman Sachs har nå tilbakebetalt lånet for å unngå begrensninger med hensyn til egne bonusutbetalinger. Det amerikanske finansdepartementet som ved utlånstidspunktet var ledet av tidligere toppsjefen i Goldman Sachs vil imidlertid sikkert motta et flott julekort i år som takk for gaven.
Vinneren er: New York
Om ovennevte er grunnen eller ikke vites ikke, men New York er kåret til den foretrukne byen for etableringer innenfor finans. Singapore kom på andre plass foran London, mens Shanghai fulgte på fjerde plass. Oslo fikk samme stemmeantall som de kjente finanssentra Gaza og Ouagadougou, hovedstaden i Burkina Faso…
Ja, jeg er nok mer plain! TYX begynner å se sliten ut nå 🙂 Vi har nok sett bedre dager!
Hei Popper! Jeg får meg heller ikke til å juble over 3.5% i året over de neste 10 år (og spesielt ikke etter å ha blitt avkrevd 88% av inntekten min i skatt). Hugh bruker renteinntektene til å betale for sine CDS kostnader, så der er det en klar tanke bak. Selv foretrekker jeg short posisjoner gjennom opsjonsspreader fremfor lineært. /Peter
Ja, er vel to drivere her. Tvungen og risiko justering. Noen ganger virker reguleringer mot sin egen hensikt. Fantastisk! Lurer på hva dette ender med. Hugh er long og Jim er short, tiden vil vise. Tror personlig på Jim og at det er de svake hendene som løfter markedet i første omgang…
Hei Simba(?). Det er vanskelig å definere et emisjonsvolum på $450 milliarder i US treasuries i 3. kvartal i år som «småsparere». I tilfelle har listen for disse blitt hevet voldsomt den senere tiden. Den reelle situasjon er at sentralbanker i Asia og Midt-Østen har redusert sine kjøp, mens pensjonskasser har økt sine betraktelig. Årsaken til dette er de på basis av den lave 10 års avkastningen i aksjer kombinert med den høye volatiliteten ikke tør ha så høy eksponering lenger mot aksjer. Siden de er avhengige av en garantert positiv kontantstrøm for å møte fremtidige pensjonsforpliktelser «tvinges» de til å øke sine kjøp av sikre assets. De betaler med andre ord prisen idag for dårlig planlegging, lav forståelse for markedsdynamikk og tidligere saueflokkmentalitet. /Peter
Så er spørsmålet hvor lenge det varer. Hele sauflokken er jo på vei inn i OBL. markedet. Jeg er ihvertfall klar for å selge obl ved første svakhetstegn. Innflowen er jo enorm, 10 milliarder ut av aksjer 50 milliarder inn i obl i okt. Småsparere som skal ta ned «risikoen«….
Hei Haavard! Man kan trygt si at muligheten for hyperinflasjon i så fall ikke prises inn i markedet for amerikanske og europeiske statsobligasjoner. Der kjøpes det for tiden 10 års papirer på hhv. 3.5% og 3.3% over en lav sko. /Peter
Prisen avhenger vel av først og fremst av styrken på forventningene rundt (hyper)inflasjon og deflasjon. Hvis de styrkes (særlig førstnevnte), vil prisene gå (mye) høyere. Hvis ting stabiliseres og utsiktene ser hyggeligere ut, vil prisen falle. Hvem vet? Ingen.
Hei Popper! I trading hvor posisjonstagningen ofte er intuitiv og baseres på en mening om at noe kortsiktig avviker til nedsiden eller oppsiden fra det jeg oppfatter å være «fair value» vil jeg ha forhåndsdefinert nivå hvor gevinst tas. Når det gjelder investeringstemaene våre baseres disse på om vi oppfatter noe for å være dyrt eller billig i utgangspunktet. Deretter følges dette opp kontinuerlig for å se om vi på basis av utviklingen og inhentet informasjon fortsatt mener dette. Oppfatter vi eksempelvis at noe vi er investert i har 50% sannsynlighet eller lavere for ytterligere gevinst er det ut. Vi reduserer ofte posisjoner gradvis ettersom «overshooting» ofte inn treffer i markedet. Av en eller annen grunn er det eksempelvis alltid stor etterspørsel etter noe som allerede har steget kraftig. Go figure. Svaret er således nei på om jeg er generell tilhenger av forhåndsdefinerte nivåer. /Peter
Gøy at vi er inne på gull her 🙂 Jeg tror ikke mann skal sette seg pris objektiver! Prisobjektiver er galskap….tenk hvor spillerene vil flytte brikkene og ikke minst registrere hva som skjer i gullet…. Har mann sett dette før?? (it`s feed on feed). Hvor gullet topper er ikke godt å si 1200 1500 2000 3000 5000….. men at tyngdekraften vil vende tilbake er det ingen tvil om, men før det vil vi se eufori 😉 Hva mener Mr. Warren?
Hei Erik! Renten Goldman Sachs har betalt er mer eller mindre like 0. De argumenterte i en TV debatt at skattebetalerne fikk nok igjen for jobben Goldman gjorde gjennom skatten meglerhuset betaler. Den usedvanlige døve reporteren klarte ikke å påpeke det opplagte gjennom at det ved dette tilfellet var skattebetalernes penger som ble utsatt for risiko og ikke Goldman Sachs sine. Jeg hadde ikke hørt om Richard Chang men prognosen hans er ikke utenkelig. For gullets del vil dette være over 2 standardavvik over 5 års trenden, men i prosent mindre enn det edle metallet har steget de siste 10 månedene. Volatiliteten i olje er stor nok til at denne kan nå $100 men jeg tviler på at den kan holde seg der gitt noe avtagende global etterspørsel. Når olje først drar så kan markedet være så tynt at det ikke er lurt å stille seg i veien for tidlig. /Peter
Det man kan lure på ,er hva som hadde skjedd hvis Goldman Sachs hadde spekulert og rotet bort pengene.Da måtte jo amerikanske skattebetalere gått inn med enda mere.Forhåpentligvis har Goldman betalt renter for risikokapitalen?Kunne norske banker spekulert med sin bankpakke på samme måte?Jeg tror det ikke.Men er det et spørsmål om moral eller føringer fra staten?Jeg håper på det siste.Kanskje vi skal være glade for at Oslo ligger nede på listen,om en kunne ønske seg litt lenger opp?Finansvesenet skal jo være smøring i et velfungerende samfunn.
Kjenner du noe til Richard C Kang i Emerging Global advisors.Han påstår at undereksponering hos forvaltere vil føre til et prisbyks for metall,marvarer og energi i 2010.Han spår gullprisen i 1350 dollar og olje i 100 dollar.Teknisk sett er dette mulig for oljen,men mindre sannsynlig for gull,tror jeg.Hva syns du Peter?Er disse tallene tatt rett ut fra luften?
Hei Leif! Bakgrunn for handelen kom først og fremst fra IMF som har behov for å konvertere gull til penger slik at de kan opprettholde sitt engasjement og utlånsbehov til underutviklede land. India i likhet med en rekke asiatiske land har bygget opp enorme valutareserver etter 1998 og min antagelse er at de ønsker å diversifisere disse. Dette er tidsmessig muligens fremprovosert at en stadig fallende dollar. /Peter
Hvorfor kjøper India gull?