De fleste av oss vil lett kunne tro at en næring som myndighetene skjermer mot konkurranse, som kan øke prisene sine når andre næringer tvinges til å senke dem, får utsettelse på implementeringen av nye lover, får låne billig i sentralbanker når det ikke finnes penger å oppdrive, samt kan forlange at samfunnet stiller opp og overtar risikoen når det bærer riktig galt avsted – vil gjøre det vesentlig bedre enn næringer uten slike fordeler. Overraskende nok er det motsatte tilfelle.
At banker har en særstilling kan det ikke være noe tvil om. De som måtte være i tvil om dette bør se den Golden Globe nominerte filmen «Too Big to Fail». En filmatisering av Andrew Ross Sorkins’ bok ved samme navn.
Så fort det blir litt økonomisk uro kan bankene øke sine marginer på lån, renter og valuta. Dette står i grov kontrast til andre næringer. Disse blir gjerne så redde for fall i etterspørsel etter varer og tjenester at de kutter prisene og dermed fortjenesten, for for å bli kvitt kostbare varelagre.
Risikoen mot at alt plutselig blir bedre, må bedriftene også ta. Har de ikke varer på lager blir det ikke noe salg og derved ingen inntjening.
For bankene er innlån av penger deres «varelager». De kan velge det trygge gjennom å låne inn det de låner ut med matchende forfall. De kan også velge å spekulere på renteutviklingen ved enten å låne inn lange penger f.eks 5 -10 år, eller låne inn kort f.eks fra dag til dag.
Ved sistnevnte alternativ, som tydeligvis mange har valgt i år, forventet man at det skulle være billigere å låne inn kort enn langt.
Problemet i andre halvdel i år er at det motsatte har skjedd. Bankene vurderte situasjonen galt og spekulasjonen deres har feilet. Uroen om bankers økonomiske stilling har ført til at kostnaden ved deres innlån har steget.
Ulikt resten av næringslivet er ikke bankene på samme måte konkurranseutsatt og kan med myndighetenes velsignelse derfor skyve kostandene over på sine kunder. Det er med andre ord ikke bankene det blir dyrt for, men bedriftene som ikke mottar lignende konkurransefordeler samt deg og meg.
Dette ville være en balansert situasjon dersom den var symetrisk. Det er den imidlertid ikke. Når det går bra gir ikke bankene marginen tilbake, men velsignes av myndighetene til å beholde en god del av denne marginen. Påskuddet er at vi alle er tjent med solide banker.
Vi skal med andre ord være tjent med at samfunnet dekker kostnaden når spekulasjonen bankene gjør går med tap og la dem beholde gevinsten når den går bra. En fantastisk modell – for bankene.
Det skremmende er at bankene til tross for at de blir sydd puter under armene på, allikevel gjør det dårligere enn bedrifter uten slik hjelp.
Det er en artig form for sosialisme og gjør bankene til vernede bedrifter. Ha dette i tankene neste gang en banksjef skryter av rekordresultat og media rapporterer om høye bonuser.
Så vidt jeg ser er det ingen som nevner det største privilegiet bankene har, nemlig å skape nye penger gjennom å gi lån. Dersom reservekravet er 10 % kan f. eks. en bank med en kapital på kr. 10 millioner, ved hjelp av noen tastetrykk på en datamaskin, skape inntil 90 millioner nye kroner som kan lånes ut til kundene. De pengene banken har, som er innskudd fra kunder, må banken betale renter på. Men de nye pengene som banken skaper gjennom utlån betaler banken ingen renter på. Gjennom bankenes utlån økes pengemengden og resultatet blir inflasjon. Når folk skjønner dette vil de forlange at staten tar tilbake kontrollen over å utstede nye penger og setter dem i omløp ved å bruke dem på fellesskapets oppgaver, det være seg skoler, kulturhus, idrettsanlegg, veier, etc. Denne prisbelønte filmen belyser dette viktige tema: http://www.youtube.com/watch?v=swkq2E8mswI
Hei Erik,
Nei disse har langt fra de samme fordelene. Man må være stor nok til å betraktes som «Too Big to Fail» for å kvalifisere.
/Peter
Hva med en kjedelig norsk sparebank med en egenkapitalprosent (i prosent av _alle_ eiendeler, ikke kjernekapitaldekning) på 15-20 prosent? Er dette også vernede bedrifter?
Erik Røys: Grunnen til at bankene stadig går under er nettopp at de blir bailet ut hvis de går overende. Til dette idiotiet stoppes vil banker drives uansvarlig. Bedrifter kunne utmerket godt fått lån/refinansiering også av banker som drev ansvarlig. Det finnes faktisk noen av dem idag også. Bankvesenet har blitt et monster ute av kontroll og må restrukturesres totalt.
Hei Niclas,
Vår banksatsing kom aldri ordentlig igang og vi tok heller ikke ut konsesjon som forretningsbank. Myndighetene ønsker ikke mer konkurranse på dette området. Med de økte kravene som er kommet på banen det siste året, var det nok hell i uhell. Dette betyr imidlertid ikke at jeg ikke er misunnelig på bankene som får disse fordelene. Jeg er tvert imot veldig misunnelig.
Jeg har dessverre aldri hatt luksusen av å kunne laste mine egne tap over på andre. Tvert imot er mine egne penger investert side om side med investorenes i fondet jeg forvalter.
/Peter
Det er klart bankene blir reddet. Dagens populære form for «sosialisme» kan mest korrekt kalles fascime (det er like greit å kalle en spade for en spade).
Hvis en bank eller ett meglerhus ikke klarer å få regnskapet til å gå i pluss så synes jeg det bør det gå konkurs og dø som en svak kristen.
Dagens situasjon er som om vi setter oss ned for å spille poker. Jeg tilsvarer banken, så jeg kan gamble så mye jeg vil vel vitende om at hvis jeg vinner så får jeg de andres penger, og hvis jeg taper så dekker de andre spillerne tapene mine. I virkeligheten ville få gått med på å spille med meg
Da får myndighetene lovbestemme at bankenes penger skal gå til bedrifter og ikke til statsobligasjoner.Men der er det vel noen EØS regler som står i veien samt redselen for reguleringer i den frie kapitalisme!
HHHmmmmm og tross dette klarte du selv å unngå å tjene på din egen banksatsning…..Mr Warren. Det var da veldig s skinnhellig du selv ble plutselig. Er det ikke nettopp dette du selv har tjent din formue på…?
Samfunnet tjener på Darwinisme over tid. De flinke overlever, de dårlige blir nedlagt. Samfunnet tjener imidlertid ikke på at banker låner billig med hensikt på å låne ut til næringslivet, men i stedet velger å kjøpe greske, franske og italienske statsobligasjoner fordi de disse har høyere renter og at de har/hadde null i kapitaldekningskrav.
Stadig større del av finansiering/refinansiering gjøres idag gjennom kapitalmarkedene og ikke bankene. Er det da riktig at samfunnet fortsetter å sy puter under armene til bankene ved å gi dem særfordeler og vern mot tap?
Det er ufattelig at det skal ha tatt så lang tid før debatten om bankers opptreden kom på dagsordenen.
/Peter
Ikke det jeg vet.
Banker tar belåner sin balanse kraftigere enn «noen» bedrift ville tørre på basis av at samfunnet må stille opp med kapital når det går galt. Følgelig kan man forvente at banker går bedre i oppgangsfaser. De har rett og slett kun høy beta.
/Peter
Tjener vi på at bedrifter (ekslusivt banker) ikke får lån eller refinansiering, Erik?
Verdien av en aksje blir jo tilsvarende redusert når der betales utbytte. Er forklaringen at bankene betaler større utbytte enn andre i dårlige tider? Finnes der tallmateriale som underbygger dette?
Hadde vi vært tjent med banker som stadig gikk over ende da Peter?