En koordinert intervensjon fra sentralbankene i USA, Canada, Japan, Sveits, Storbritannia og EU har denne uken sendt aksjekursene kraftig til værs.
Intervensjonen skjedde siste dag i november. Lesere av denne bloggen vil huske at jeg mistenkte at en skjult intervensjon, riktig nok i mindre skala, fant sted også siste børsdagen i oktober.
Myndighetene synes å frykte at blodrøde månedlige avkastningstall fra aksjer vil medføre lavere risikovilje hos investorene. Det er også åpenbart at politikerne også frykter for sine karrierer dersom situasjonen ikke raskt bedrer seg. Dette var antagelig grunnen til at den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, fant det for godt å lekke planer om ytterligere krisetiltak i går morges.
Det er opplagt lettere å skyve problemene foran seg gjennom faktiske og verbale intervensjoner enn å ta de økonomiske og politiske konsekvensene av en hemningsløs og ukontrollert kredittvekst.
For markedet blir lærdommen nok en gang, at så lenge man klarer å ta stor nok risiko til at det blir et samfunnsproblem, så vil myndighetene bli tvunget til å komme til unnsetning. Man må riktignok helst være en bank eller et land for å være sikret denne luksusen.
Indeksen over Europas 50 største selskaper, Eurostoxx 50, har takket være den massive sentralbankintervensjonen denne uken steget med 11%. Det har kun vært fem tilfeller av tilsvarende eller større ukesoppgang de siste 20 årene.
Den første var i 1998 og etterfulgte 12 sammenhengende uker med nedgang. Totalt falt indeksen 32.5% over disse ukene. Den påfølgende uken steg Eurostoxx 50 indeksen med 12.6%.
Det neste tilfellet var første uken med oppgang etter World Trade Center-anslaget. Indeksen steg da 14.66%. Markedet hadde i forkant falt 26% over en periode av 4 uker.
Det tredje tilfellet var i oktober 2008. De tre foregående ukene hadde aksjemarkedet falt 25.1%. I likheten med i år inntraff også denne oppgangen ved månedsslutt. Oppgangen var da på 11.1%.
Fjerde tilfellet var én måned senere, november 2008. I likhet med uken vi nå har avsluttet, ble den for 3 år siden forårsaket av en intervensjon ledet av den amerikanske sentralbanken. De to foregående ukene hadde indeksen falt 16.8% og den påfølgende oppgangsuken var på 12.2%.
Oppgangen siste uken i november 2011 følger 2 uker med nedgang på tilsammen 9.2%. Rykter i markedet sier at tiltaket måtte iverksettes for å redde en av de større bankene.
Uken etter de tre førstnevnte oppgangene skjedde følgende: 1998: +0.9%, 2001: +1.6% og etter første tilfellet i 2008: +0.42%. Uken etter intervensjonen i november 2008 endte med et fall på 7.3%.
Studerer man reaksjonen til markedsaktørene de siste dagene, ser vi at disse i økende grad har søkt til nødhavner. Den kraftige oppgangen i aksjemarkedene har med andre ord ikke inngitt tillit.
Gull, amerikanske statsobligasjoner, sveitserfranc, US dollar og japanske yen har alle blitt utsatt for kjøpepress.
Muligens er dette fordi innlånspåslaget som bankene må betale fortsatt er over fire ganger så høyt som i sommer. Intervensjonen har med andre ord kun hatt marginal effekt der den var tiltenkt.
Sagt på en annen måte må det sterkere lut til for at ikke helvete snart skal være løs igjen.
Hei Morten
Tror vi kan nær kontinuerlige verbale- og faktiske intervensjoner for det.
/Peter
-0,21% denne uken på OSEBX. Heldigvis ingen kraftig tilbakegang som i november 2008 🙂
Gamle sannheter om at «markedet hater usikkerhet» ser ikke ut til å gjelde lenger. Det er påfallende å observere hvor godt aksjemarkedet holder seg i en tid med frykt for resesjon, frykt for valutakollaps og frykt for at gjeldskrisen vil påføre kreditorene historiske og gigantiske tap. Videre er det påfallende å se hvor sterk Euroen holder seg, tatt i betraktning et økende antall analyser om at Euroen ikke kan overleve i dagens form. OSEBX holder stand, (på ca 380-poeng), som vestlige børser forøvrig. Lavt og synkende omsetningsvolum kan tyde at siste tiders oppsving er kortsiktig.
Opp i dette holder oljeprisen seg overraskende godt. Trolig er oljeprisen årsaken til at OSEBX holder seg på dagens nivå… En halvering av oljeprisen i dagens makromarked ville trolig halvert OSEBX. Det er imidlertid ikke frykt for kollaps i oljeprisen i dagens marked. Oljeprisen holder seg på over 100 i et bearmarket, i en tid med frykt for resesjon, valutakollaps og gjeldskrise. Jeg undres hva oljeprisen vil være i et bullmarket… Et teknologisk gjennombrudd på energisiden («fusjonskraft»?) ville kanskje være et reddende bidrag til verden vi lever i… Ihvertfall virker det som om aksjemarkedet står og faller på oljeprisen…
Hei Martin,
Jeg tror ikke noen aktør er stor nok til å manipulere markedet annet enn i korte perioder. Hvis man skaper ubalanser så vil disse bli rettet opp av markedskreftene over tid.
Kun myndigheter har finansielle krefter til påvrkning slik vi så sist uke. De blir heller ikke straffet for å lekke informasjon til enkeltaktører i forkant. Frittstående aktører (herunder hedgefond) kan nok påvirke markedet i korte perioder innenfor en dag med størrelsen av sine ordre, men man er avhengige av at nok andre «hiver seg på» hvis man skal være i stand til å snu en slik posisjon uten tap.
Det som mange hevder er urettferdig er at kun de rike skal ha anledning til å investere i fond som har fleksibiliteten til å trekke seg helt ut av markedet eller er i stand til å tjene penger også i nedgangsperioder.
Regulering av hedgefond har gjort disse mer transparente både med hensyn til hvordan de investerer så vel som hvilken risiko de påtar seg. Dette har medført at man i Europa har senket terskelen for å investere i regulerte hedgefond til €125.000.
Norge innførte ifjor lignende regelverk og regulering, men her ønsker myndighetene å beskytte aksjefondene mot konkurranse gjennom å kreve at investorer i hedgefond må ha en balanse på minst €40 millioner. Norge har med andre ord verdens strengeste krav for investering i regulerte hedgefond. Krav som gjør at tilgang til hedgefond i Norge forblir kun for de aller rikeste.
/Peter
Lurer på hvordan «markedet» ville vært hvis det ikke var gjennommanipulert av myndigheter, hedgefond og andre aktører.
Antar at man aldri vil finne det ut.