For mindre enn to uker siden skrev jeg om at gull var sårbar for en korreksjon. Gullprisen hadde da satt en rekke nye rekordkurser og var plutselig både blitt allemannseie og for tiden også det mest anbefalte aktiva innenfor finans.
Korreksjonen som fulgte sendte gull ned over $200 per unse. Målt i dollar var dette den største korreksjonen på 30 år. I prosent var den imidlertid klart mindre enn f.eks nedgangen vi opplevde etter påsken i 2006.
Det som er virkelig interessant er ikke hvor stor korreksjonen var, men hvem som solgte og kjøpte.
Korreksjonen startet da Shanghai-børsen etterfulgt av Chicago Mercantile Exchange valgte å øke sikkerhetskravet på gull fra 4% av underliggende verdi til 5%. Et sikkerhetskrav på 5% betyr at spekulanter kan låne 19 ganger sin egenkapital når de handler med gull.
Dette er galskap etter min vurdering, men nå er en gang jeg en som bruker bilbelte når jeg kjører bil og hopper fallskjerm med reserveskjerm i tillegg til hovedskjermen. Kort sagt hva de fleste meglere vil kalle en overforsiktig type.
Historier vi har hørt om norske investorer som mistet alt de hadde på to dager da gullprisen falt 11% fra toppen, tyder imidlertid på at flere burde ha vært forsiktige. Det hjelper nemlig ikke at gullprisen har steget igjen når man er blitt tvangssolgt ut av markedet i korreksjonen.
Chartet under er en oppdatert versjon av chartet jeg benyttet i 23. august bloggen. Forskjellen ligger i at jeg har zoom’et inn den siste perioden. Det øverste panelet viser utviklingen i gullprisen.
Det chartet med tydelighet viser, er at de store spekulantene (George Soros blant dem) – midterste panel – har fortsatt å redusere sitt innehav av gull. Dette har pågått over flere måneder.
Kursfallet kom imidlertid overraskenede på investorene som benytter Exchange Traded Funds (ETF) – nederste panel. Disse, samt andre som benytter børsnoterte produkter (andre enn futures), ETN, CFD o.l, fikk bråhast med å selge eller ble regelrett stoppet ut (stop loss eller tvangssalg) av markedet i fallet.
I perioden mellom 18. august og 1. september ble beholdningen av gull eiet av børnoterte produkter redusert med hele 72 tonn. På bare to dager i denne perioden (23/8 og 24/8), solgte ETF’er 51.7 tonn gull. Den største gull ETF’en falt samtidig 7%.
Andeler for $1.5 milliarder ble innløst i SPDR Gold Trust (den største gull ETF’en). GLD, som er tickerkoden, er nå detronet fra sin korte tid som verdens største ETF.
Når vi så vet hvem som var selgerne, nemlig spekulanter, hvem har da kjøpt? Gullprisen har nemlig steget jevnt og trutt siden bunnen på $1.704 ble nådd 25. august.
Svaret på dette synes i første rekke å ha vært sentralbanker. Mange av disse har vært negative til å ha gullreserver tidligere, men i en tid hvor verdien av papirvalutaer og statsobligasjoner trekkes i tvil, er dette synet blitt endret.
Nye tall fra IMF viser at sentralbanken i Columbia har kjøpt gull for første gang siden 1998. Russland er at annet land som fortsetter å øke sine reserver. I juli kjøpte de 4.4 tonn og har dermed 841 tonn totalt.
Verdens største importør av gull, India, har ifølge en rekke rapporter vært sterkt fremme på kjøpersiden. Nyhetsbyråer hevder de er ute etter å kjøpe ytterligere 1.000 tonn av det edle metallet. Noe av dette er riktignok drevet av etterspørsel i forbindelse med festivalsesongen som er i ferd med å begynne i landet. Dette er en periode hvor etterspørselen etter gull historisk har vært meget høy.
Tre sentralbanker har i denne perioden solgt gull, men dette har vært småposter. Disse er Kazakhstan, Tajikistan og Mexico. Så langt er vi ikke kjent med at at noen av landene med gjeldsproblemer har solgt gull.
Forøvrig har etterspørselen fra smykkeindustrien i Kina holdt seg sterk og det hevdes at denne benytter korreksjoner til å sikre leveransekapasitet. Samme tendens har man sett i amerikanske gullmynter.
Korreksjonen i august tok mange av de mest belånte spekulantene ut av markedet og reduserte med det sårbarheten for en betydelig korreksjon på nåværende tidspunkt. Opphentingen etter fallet har riktignok tatt fire ganger så lang tid som fallet, men kan allikevel ikke betegnes som annet enn sterk.
Underliggende etterspørsel har rotert fra kortsiktige underkapitaliserte spekulanter til kjøpere med dypere lommer og lenger tidshorisont. Når dette skjer i en periode av stor usikkerhet både med hensyn til økonomien og det finansielle system, er det gode muligheter for at nye rekordkurser er like om hjørnet.
Hei Arne,
Ut i fra vissheten om «never fight the trend» (noe jeg riktignok tidvis gjør), samt verdens gjeldssituasjon kombinert med at det i økende grad kun er løftern og ikke reelle aktiva bak mange av de store valutaene – det som kalles FIAT-currencies – tror jeg gullprisen kommer til å gå til nye toppnoteringer. Veien dit vil imidlertid bli mer volatil enn den har vært.
Inflasjon er et produkt av hvordan den måles. Tar man ut, eller å lar være å ta hensyn til, viktige komponenter blir tallene deretter. Når det gjelder arbeidsledigheten, regner jeg med du sikter til 9%. I realiteten er den nærmere 20%. Igjen er det et produkt av hvordan den måles.
/Peter
Peter,
1. Om du skulle si noe om det, vil du tro at gullprisene går opp eller ned de neste to årene? Ikke investeringsråd, men dine tanker.
2. Er litt forvirret over om http://www.shadowstats.com/ eller myndighetene i USA gir korrekt informasjon om inflasjon og reell arbeidsledighet. Har du noe info om det?
/Arne
Du finner dette på BIS og World Gold Council sine hjemmesider og på Bloomberg. /Peter
Har du oversikt over de forskjellie sentralbankenes gullreserver, Peter? Interssant spesielt hvor mye verdier PIIGS-landene sitter på.
Hei Bjørn,
Du blander kortene på to fronter her. Den første består i at du ikke leste artikkelen, men kun overskriften. Leser du artikkelen vil du se at jeg advarer mot en korreksjon i gullprisen. For ordens skyld inntraff en korreksjon på 7% noen dager senere og sendte kursen ned under $500 per unse. I 2005 svingte gullprisen mye mindre enn den gjør idag og 7% var faktisk den største korreksjonen det året.
Din andre sammenblanding er å insinuere at jeg «advarer mot å kjøpe noe annet enn det jeg driver med». Her uttaler du deg igjen uten bakgrunn idet vi har regelmessig posisjoner i gull, enten på long- eller short-siden. Månedsrapportene våre fra mai og juni i 2006 viser at vårt største inntjeningsbilag kom fra posisjoner i gull. Vi var da short etter å ha selv stoppet ut short-posisjoner tre ganger like før påske det året. Etter å ha dekket denne short-posisjonen har vi kun vært short gull ved to anledninger senere. Begge i år.
Jeg kjenner ikke Max Keiser men er villig til å vedde at du har blitt kjent med ham «after the fact», med andre ord har du lagt merke til ham etter at gullprisen har steget i lang tid. Alle kan finne genier i ettertid.
Du er tydeligvis bitter på finansmarkedene og/eller din egen porteføljeutvikling. I ettertid virker det alltid så lett å gjøre de rette tingene. Det rette ville selvsagt ha vært å være long gull de siste 11 årene og ha risikotoleranse nok til å ikke bry seg om korreksjoner på 25%. Skulle ønske jeg hadde gjort det selv. Ulikt deg så legger jeg imidlertid ikke skylden for dette på andre. En annen ting jeg gjør er å lese hele artikler jeg referer til, eller bruker som basis for kritikk.
Én ting kan vi nok enes om og det er at vi begge har rom for forbedring.
/Peter
PS. Neste gang inkludér etternavnet ditt, slik at leserne kan få en anledning til å beundre hvor godt du selv har gjort det.
Sjekk denne fra 2005, Peter: http://www.dn.no/forsiden/article669124.ece
Det var en tidligere gang du advarte folk om å kjøpe noe annet enn det du driver med. Da var gull på $500…
En kul historie: I 1911 kunne du gå inn til en skredder og kjøpe deg en veldig bra dress for en gullmynt (1 oz). I dag, 100 år senere, kan du veklse inn den samme gullmynten og få en like fin dress. Gull tar vare på verdiene dine. Spør Idar Vollvik om han i dag stoler på aksjer eller gull, om han stoler på tradere og rådgivere som Peter Warren eller om han stoler på gull. Om han stoler på børsen eller reelle verdier som har holdt seg i 5000 år.
Store of value, Peter, store of value. Alle FIAT-penger går mot null, og HFT gjør markedet om til et kasino, hvor folk flest taper penger. Ingen satser langsiktig, alle skal tjene penger her og nå. Jo fortere, jo bedre. Og noen har jobb som skummer fløten av handel. Nice…
Hittil har folk som f.eks. Max Keiser (www.maxkeiser.com) hatt rett hele tiden, og sånne som du hatt feil, Peter. Hvorfor er det slik?
—
Bjørn
Hei Anders,
Det er en misoppfatning at CHF er pegget til EUR. Det Sveitsiske Nasjonalbanken har sagt er at de er villige til å forsvare et «gulv» på EUR/CHF 1.2000. Jeg har til gode å se et land klare dette dersom markedet virkelig vil noe annet.
Det er to hensikter med en slik svekkelse og «gulv»: 1) Bedre forholdene for sveitsiske eksportbedrifter 2) Tvinge investorer til å ta risiko i stedet for å flykte til aktiva som ikke bidrar til økonomisk vekst (nasjonalt tvert imot).
Da negative innskuddsrenter ikke økte risikoviljen, valgte man denne løsningen. Dessverre får slike intervensjoner ofte uønskede effekter. I dette tilfelle en kraftig styrkelse av norske- og svenske kroner.
Norges Bank kan bli tvunget til å følge samme fremgangsmåte (rentesenkning og, hvis det ikke virker, intervensjon dersom situasjonen skulle bli alvorlig for norsk økonomi.
Problemet, som du sikkert forstår, er at man kun eksporterer problemene til andre.
/Peter
Peter,
Ref Sveitsernes forsøk på å stoppe CHF med å pegge til EUR..
I din oppfattning, kan dette skje i Norge også?
La oss si at NOK styrker seg kraftig mot EUR fremover (tenk 10-20%), hva annet kan de gjøre?