Det norske regelverket for Spesialfond trer i kraft fra 1. juli. Dette regelverket har vært på trappene i 8 år (no kidding). Det som er bra med denne loven er at det blir formalisert et investorvern også i denne type fond og at norske og utenlandske aktører endelig behandles likt.

Sistnevnte har ikke vært tilfelle disse 8 årene hvor norske forvaltere har blitt truet med å miste konsesjonen dersom de markedsførte denne type fond i Norge, mens utenlandske forvaltere og banker uforstyrret har kunne drive salg og markedsføring av tilsvarende fond. Flere av disse har sågar annonsert for salgsseminarer i norske aviser uten at noen fra tilsynsmyndighetene har vært brydd med å stikke innom for å stanse denne aktiviteten.

Det som er noe vanskelig å forstå med det norske regelverket (som stiller så strenge krav at fond registrert utenfor Europa skal ha vansker med å klare disse) er at man i Norge må være langt rikere enn i noe annet land for å kunne investere i slike fond.

I Europa kan man investere i et spesialfond så lenge man kan møte minstetegningen på €125.000, mens i USA er minstetegningen i mange tilfeller på $1 million. I Norge derimot kreves en formue på minst €40 millioner (NOK 316 millioner)! Hvor kom den idéen fra??

I tillegg til dette kreves det at en hedgefondinvestor ellers er så aktiv i finansmarkedene at det normalt ville bli vurdert medisinsk intervensjon for å dempe vedkommendes symptomer.

Det som synes oppsiktsvekkende er at man i Norge fritt kan investere i produkter hvor man kan tape en fjerdedel av sine penger på én enkelt måned eller mellom 50-100% i løpet av et enkelt år. Her finnes det intet vern eller regulering. Regulerte hedgefond som har en langt mer forsiktig profil må man imidlertid være styrtrik for å få lov til å investere i.

Man må få lov å spørre seg om hva myndighetene har tenkt på de 8 årene man har forsøkt å få dette regelverket på banen.

På mange måter minner dette om da regelverket for opsjonshandel skulle lages. Dette tok tre år (fra 1987-1990) og man valgte å se fullstendig bort fra velfungerende regelverk som var blitt benyttet i USA siden 1972 og i vårt naboland Sverige siden 1980.

I Norge ønsker Finansdepartementet alltid å finne opp hjulet på nytt og de er mer enn fornøyd hvis det ferdige produktet er oktagonalt i form. Det viktige synes å være at det er Made in Norway. Dette virker utmerket når man skal beskytte lusekofteindustrien, men mindre rasjonelt når det gjelder finansmarkedene.

Ellers var som kjent mai en heller dyster måned for en rekke investorer. Norske aksjer falt 10%, det samme gjorde kinesiske aksjer, Dow Jones falt 8% og oljeprisen var ned 16%. Det synes i lys av dette noe tendensiøst at norsk media kalte det at hedgefondindeksen samtidig var ned 2.7% for et «skrell».

Nedenstående chart viser dette «skrellet» sammenlignet med utviklingen på Oslo Børs (OSEBX) og med MSCI-World Stock index (MXWO). «Skrellet» sees helt til høyre, mens chartet og tallene dekker perioden fra da finanskrisen satte inn. Hedgefond er i denne perioden ned 3.35%, mens Oslo Børs er ned 33%.

Argumentasjonen bak kravet om tilsvarende €40 millioner i formue for å kunne investere i denne type fond er ikke åpenbar. Spesielt når man nå innfører planetens strengeste regelverk på området. Enten må det være at man tror at de med mindre penger er evneveike og ute av stand til å foreta egne vurderinger, eller så er dette en form for revers sosialisme. Det kan da ikke være slik at kun de med over 300 millioner norske kroner i formue skal ha rett til å beskytte pengene sine?

Artikkelen ble publisert fredag, 18. juni, 2010 klokken 08:12 og er arkivert i kategorien Hedge, Marked, Samfunn. Du kan følge denne artiklens kommentarer via RSS 2.0. Both comments and pings are currently closed.