Årsakskonflikt

«Hvis du ikke leser nyheter blir du ikke informert. Leser du nyheter blir du feilinformert.» -Denzel Washinton

Onsdag kveld steg aksjer i USA etter at den amerikanske sentralbanken hevet renten og varslet ytterligere renteøkninger.

Torsdag steg aksjer på Oslo Børs etter at Norges Bank lot være å endre renten, men varslet at sannsynligheten nå er større for et fremtidig rentekutt.

Dissonansen er påfallende.

Motsatt fortegn og allikevel samme konklusjon.

Muligens ville det være like rasjonelt å hevde at begge årsaker er feil og at oppgangene skyldes noe annet. Stadig oftere blir nemlig «momentum» brukt som årsak for at markedet stiger og grunnen til at det vil stige videre.

Momentum betyr at investorene kjøper fordi kursene stiger. Det er med andre ord troen på at det vil komme til nye kjøpere etter at du har kjøpt. Det er disse som har som oppgave å gjøre deg rikere.

Glem klassiske verdsettelsesteorier som eksempelvis Graham & Dodd stod for. Idag er det kun én teori som gjelder og den kalles «The Even Bigger Fool Theory». «Momentum» er kun en ettordsbetegnelse for det samme.

Alt man behøver er å ha blind tillit til at det kommer noen etter deg som vil betale mer.

Det gjelder bare ikke å være sistemann.

8 kommentarer to “Årsakskonflikt”

  1. erik røys sier:

    Har hørt på videon din og det er helt sikkert riktig at personlighet er helt avgjørende for sluttresultatet.Ulike personligheter kan alle ha god nytte av rådene dine-spesielt tror jeg det er gunstig for seg selv å sette opp regler for en selv når markedet går imot på forhånd.Det er også viktig å ikke ta for stor risiko når markedet begynner å bli høyt slik som nå-f.eks er rådet ditt om å ta en lengre short-posisjon i en indeks fornuftig nå.Et annet poeng er å minske risikoen gradvis når markedet dissonerer som f.eks eksemplet med kreditt obligasjoner.Å snu for brått fra positiv til negativ kan gjøre at en går glipp av den siste oppgangen som også i ditt eks var relativt langvarig.Jeg tror man kan øve opp en evne til å få fornuft og følelse til å gå sammen.Følelse da som magefølelse eller bedre intuisjon.Men det er et vanskelig fenomen å sette ord på.

  2. erik røys sier:

    Påstanden din om at det er bevist at dyktige analytikere ikke har noe betydning for resultatet går jeg utfra er statistisk.Min påstand er at det er fordi investorer ikke bruker analytikere for det de er verdt ,men misbruker dem,neglisjerer dem og ikke vet når de skal selge.Det betyr ikke at ikke enkeltinvestorer kan ha stor nytte av dem.Analytikere har som regel snevre områder.Holder man seg til den informasjonen der man har erfaring for at analytikeren er dyktig fra før,vil jeg påstå at sammen med f.eks trendanalyse at betydningen av analytikeren er vesentlig over tid.Når det gjelder Hermanrud så har Kapital sine oversikter over årets dyktigste analytikere.Jeg går utfra at de bruker statistikk når de lager disse oversiktene.

  3. Peter Warren sier:

    Jeg tror på det som kan bevises matematisk eller statistisk. Alt annet er for meg hypoteser. Jeg vet ikke om Hermanrud er det du sier fordi jeg ikke har sett det statistisk bevist. For ordens skyld er ikke dette det samme som at det er usant. Bare at jeg ikke har blitt presentert med bevisene.

    Du påpekte selv at aksjer stort sett stiger over tid. Det vil si at alle som anbefaler aksjer generelt har mer enn 50% sannsynlighet for at anbefalingen lykkes i form av verdistigning. Dette er ikke dyktighet – dette er kun markedsutvikling. Klarer man derimot å produsere merverdier utover det i form av en høyere risikojustert avkastning, kan det sies at man er dyktig.

    De fleste som er bevist dyktige blir rekruttert til forvaltning fremfor å drive med salg. Selgere bedømmes ikke på hvor høy risikojustert meravkastning de har gitt sine kunder, men på hvor mye kurtasje de bringer inn til salgsorganisasjonen.

    Hvis du har funnet en metode som virker for deg, bør du ta vare på denne. At metoden din virker tyder på at den harmonerer med din personlighet.

    Jeg påpekte ikke mistillit til verken analytikere eller analysemetoder i foredraget. Jeg påpekte at det er bevist at disse har liten påvirkning på resultatet ditt uavhengig om de er gode eller ikke.

    Det var det som var poenget.

    /Peter

  4. erik røys sier:

    Du tror på tilfeldighetenes lov,Peter.Samtidig gjelder det å finne billige aksjer i forhold til kurs.F.eks.er Hermanrud stadig ute i media med anbefalinger og i Kapital blir han sett på som en av Norge beste aksjeplukkere.Jeg går ut i fra at du ikke mener at man like godt kunne la en apekatt kaste på blink.På meg virker det som at momentum i og for seg kan være en like god edge som mye annet.Problemet er mer å finne et tidspunkt å selge.Ellers er jeg enig det du sier på Nordnet at det mentale er det viktigste.At man er disiplinert i forhold til gevinst og tap.Men har man det mentale nogenlunde i orden,må man prøve å finne en edge.Trender syns jeg funker for meg.Jeg tjener penger over tid.Å regne på inntjening i forhold til kurs er for tidkrevende for meg-der mener jeg det ikke er nødvendig å mistro dyktige analytikere som jeg har inntrykk av at du gjør?

  5. Peter Warren sier:

    Det er mange ulike måter å måle trend på. Lineær basert på alt fra der hvor markedet har snudd tidligere, regresjon (som er mer statistisk basert), ulike glidende gjennomsnitt av kursutviklingen (som er antagelig den mest brukte) og varianter hvor man bruker flere slike.

    Dette er enkle men på ingen måte feilfrie metoder. Feilfri finnes ikke.

    Det mest interessante er at hverken fundamental- eller teknisk analyse har noen særlig påvirkning på sluttresultatet ditt. Det har heller ikke hva «ekspertene» måtte mene. Faktisk betyr disse faktorene så lite som 10%.

    Dette til tross bruker de fleste investorer nesten all sin tid på å finne den «hellige gral». Dette være seg om de tror denne finnes innenfor analyseformer som er fundamentale, tekniske eller i en kombinasjon av disse.

    /Peter

  6. erik røys sier:

    En annen sannhet i trendanalyse er at trenden blir sterkere jo lengre tid den har foregått.Men jo lengre den er,jo nærmere kommer vi max.Kunne vi ha en formening om hvor lang en trend kommer til å bli,hadde vi hatt et utgangspunkt.Bredden på trenden har også noe å si.Er trenden bred,tåler den større svingninger før vi kan si den er brutt.Og så kommer vi til spørsmålet når kursen er lav i forhold til inntjeningen?Har du noen enkle teknikker for å avgjøre det,Peter?Ekspertene kan man ikke stole på.Man kan se på hva flertallet av eksperter/analytikere mener,men flertallet har ikke altid rett-og du lever jo på den setningen kan det virke som?!

  7. Peter Warren sier:

    Her er du inne på flere ulike ting Erik.

    «Vanlig oppfatning» er én av dem. Dette er det samme som «etablerte sannheter» og disse må for det første uttrykkes i en beviselig form. Det andre er «trend». Uttrykket har forskjellig betydning for forskjellige mennesker. Vi må først bli enige om hva som definerer en trend. Hvor lang må den eksempelvis være før vi kaller den en «trend»?, hvor mange datapunkter skal vi kreve av den for at vi skal kunne kalle det en «trend»? Tar vi for oss alle datapunkter eller kun ett datapunkt om dagen, i uken, i måneden eller i året?

    Deretter må man kvalifisere hva som ikke lenger er en trend og hva du da vil gjøre.

    Når vi ikke kan forklare en oppgang på annen måte enn «momentum», så går varselklokkene av i mitt hode. Da er markedet tømt for gode grunner som at «markedet er fortsatt billig» eller at «det er fortsatt billig basert på fremtidige inntjeningsforventninger» eller i forhold til andre aktivaklasser.

    Når det kun er momentum som brukes er vi tomme for logiske argumenter. Dette betyr ikke at markedet umiddelbart faller. Det skjer først når alle har kjøpt. Vi finner ikke et bedre eksempel enn Nasdaq i år 2000 på dette.

    Det som derimot har vist å svare seg i det lange løp er å kjøpe aksjer i selskaper som har god og økende inntjening. Best er det å gjøre dette når kursen er lav i forhold til inntjeningen.

    «Buy low & sell high» er fortsatt den enkleste og mest effektive måten å bli rik på. Rene momentum investorer gjør gjerne det motsatte.

    /Peter

    PS. En liten andel av våre modeller benytter kraften i markedet som signal. De er statistisk testet slik at det skal være overveiende sannsynlig at kraften vi ser i en eksempelvis oppgang er stor nok til å føre markedet lenger enn det punktet vi nå befinner oss på. Modellene vil samtidig overvåke markedet for tegn til at momentum-toppen er nådd og bruke det som signal på at det er på tide å forlate festen.

  8. erik røys sier:

    Er teorien så dum da Peter?En vanlig oppfatning i aksjeanalyse er noe som befinner seg i en stigende trend med sannsynlighetsovervekt vil fortsette å stige.Altså skal»The even bigger fool theory» svare seg i det lange løp!