«Greed is good!«, proklamerte rollerfiguren Gordon Gekko i filmen «Wall Street» som kom ut i 1987. Kort etter fikk vi et globalt børskrakk og Jappe-tiden var over.
Pengehungrige nykommere til aksjemarkedet «døde» som fluer og etterlot norske leasingselskaper med et voldsomt inventar av tyske og italienske sportsbiler. Dette skjedde samtidig med at banker og meglerhus konkurrerte om å selge lånefinansierte aksjer i desperate forsøk på å få dekket inn sine utestående.
Nå, nesten tre tiår senere – hvorav de fem siste år med aktivapriser kunstig inflatert av sentralbanker, settes det spørsmålstegn ved om «greed» virkelig er «good».
Financial Times skrev tidligere denne uken at Center for Applied Research hos State Street, nettopp har gjennomført en global studie over dette temaet.
State Street intervjuet investorer i over 20 land for å se om deres forhold til penger påvirket avkastningen.
Konklusjonen av studien var at jo større emosjonell tilknytning man har til penger, desto dårligere resultater oppnår man.
Studien var i stand til å avdekke tre typer av adferd som går igjen hos mennesker som elsker penger for pengenes skyld. Disse er:
Behovet for umiddelbar belønning. Dette er velkjent. Studier har vist at barn som er i stand til å vente med å spise godteri som blir satt foran dem gjør det bedre i livet.
Studier nylig utført og referert til i Dagens Næringsliv over lønnsbetingelser og bonussystemer er også inne på dette.
Eksempelvis viser det seg at meglere som mottar lav fastlønn men ha mulighet for høy bonus, er mindre lojale mot selskapet de jobber i og vil også være mindre opptatt av kundenes ve og vel.
Det hevdes at en av hovedårsakene til krisen i offshore-bransjen skyldes lite gjennomtenkte incentivmodeller. Modellene mange benyttet var en oppfordring til høy risikotaking (lav egenkapital/høy gjeld). Disse skal også være årsak til at restrukturering av selskapene er så vanskelig.
Investorer som ikke klarer å kontrollere behovet for å ta tidlig gevinst avkorter kort og godt sine inntektsmuligheter.
Hyperaktiv adferd. Muligheter for god avkastning er ikke jevnt fordelt over tid. Tålmodighet er således viktig, samt at man er tro mot sin strategi og plan.
Hyperaktive investorer søker spenning/underholdning mer enn avkastning. Investorene dette gjelder er som regel selv ikke klar over sin egen drivkraft. Underholdning koster som regel betale penger og finansmarkedene vil ikke være noe unntak om man søker det der.
Hvis du ikke kan la være å sjekke kurser kontinuerlig tilhører du sannsynligvis i denne gruppen.
Lettpåvirkelig. Dine investeringsbeslutninger påvirkes til stadighet av sensasjonelle eller fryktskapende overskrifter.
Disse gjør deg ute av stand til å følge din opprinnelige plan eller strategi. Følgene er at kjøper høyt og selger lavt.
Det er med andre ord din egen adferd som er det viktigste for din inntjening. Ikke analyser, anbefalinger eller noe annet. De er alle sekundære.
Har du ikke kontroll på deg selv er ikke de eksterne hjelpemidlene noe verdt.
Den gode nyheten er at adferd kan endres. Det er fullt mulig for deg å oppnå den fremgangen du savner. Det krever riktignok innsats og trening, men hvis du er villige til å gjøre jobben kan det bli du som tjener på andres grådighet.
Det er nemlig det de som tjener penger gjør.
Det sies at aksjemarkedet styres av frykt og grådighet.Begge emosjonene har vi i oss og de må vi lære å styre.Styrespakene er erfaring og kunnskap samt analytiske evner.Intuitivt vil frykt og grådighet pendle og man kan utvikle en følsomhet for når frykt eller grådighet er det riktige.Denne følsomheten kan stadig raffineres og er avhengig av aktuell økonomisk kunnskap,sensitivitet.Det hjelper lite å følge kurser hele tiden,men regler «stop loss» kan hjelpe.Kan man i tillegg utvikle et slags «Klarsyn» i forhold til markedet ved å videreutvikle intuisjonen tror jeg man kommer langt.Greed -grådighet er her definert som at man sitter med så lenge noe stiger.GRådighet i folkelig forstand er aldri et gode.Slik greed kan vi definere at man bruker alt eller det meste man tjener på egne behov.Røkke og Olav Thon er to motpoler her.Olav Thon har et beskjedent privat forbruk sammenlignet med Røkke.Røkke skal ha roet ned sitt enorme private forbruk med alderen.Visdom kommer med alderen og det er godt.
Gode poenger Christian.
Linken i begynnelsen lar deg høre hele talen (som du korrekt siterer).
Jeg er helt enig i det du skriver i ditt andre avsnitt. Når det gjelder det tredje avsnittet, kan jeg fortelle at jeg skulle holde foredrag på BI sin Finansdag i 1987. Filmen Wall Street ble spilt kontinuerlig på (den gangens) storskjerm i lobbyen. Det var stinn brakke foran skjermen.
Ved en ren tilfeldighet kom jeg ut i lobbyen to ganger i slutten på filmen. Begge ganger skjedde det samme. Da Gordon Gekko ble arrestert, forsvant alle tilskuerne…
/Peter
Gekko sa aldri «Greed is good», han sa:
«… greed, for lack of a better word, is good. Greed is right, greed works. Greed clarifies, cuts through, and captures the essence of the evolutionary spirit. Greed, in all of its forms; greed for life, for money, for love, knowledge has marked the upward surge of mankind.»
Det handler ikke kun om grådighet for penger, men om egoisme for egen lykke. Å være egoistisk handler ikke kun om å maksimere sparegrisen; det handler om å maksimere egen lykke. Om investoren føler en større nytte av å selge nå for en lav avkastning kontra potensialet for høyere fremtidig avkastning er han per definisjon «grådig»/egoistisk. Om man får større lykke av å gi penger til veldedighet kontra øke eget forbruk handler man egoistisk. Sitater er ikke feil, det er forståelsen av det som ofte er feil.
Morsomt nok kan man si det motsatte for filmen; en film som har blitt sett på som en guide til finans og ofte sitert av finansstudenter med høye ambisjoner for framtidige bonuser. Filmens underliggende tema, som tar for seg farene ved uhemmet kapitalisme, blir derimot sjelden en snakkis.