Norske hedgefond utmerket seg positivt i 2015. Ikke bare gjorde de det i gjennomsnitt bedre enn sine konkurrenter i de andre nordiske landene, norske hedgefond var ledende på verdensbasis.
Dette skjer på tross av motstand fra myndighetene og et pressekorps som «boikotter» dem.
Indeksen over norske hedgefond, NHX Norway, var opp 11.03% i 2015. Dette er en indeks laget og beregnet av HedgeNordic. HFRX Global Hedge Fund Index var til sammenligning -3.64%.
Den norske hedgefondindeksen har kun hatt to år med nedgang på de siste 11 år. Dette var i 2008 hvor NHX var ned 13.76%, mens Oslo Børs var ned 54.06% og i 2011 hvor NHX var ned 4.04%, mens Oslo Børs var ned 12.5%.
I 2015 slo AAM Absolute Return Fund «ballen ut av stadion» med en avkastning på 58.52%. Dette sender fondet til topps på de fleste globale rangeringer.
Forvalter Harald James Otterhaug har vært ansvarlig for fondet i 10 år, hvorav kun ett av disse årene har gått med tap (-11.16% i 2014). Han leverte med andre ord positiv avkastning både under finanskrisen og i 2011.
Hvis vi ekskluderer fond med meget kort forvaltningshistorikk og fond som er startet av forvaltere som har lagt ned sine opprinnelige fond for å kvitte seg med elendig forvaltningshistorikk, er det flere norske fond som utmerket seg positivt både i 2015 og over en årrekke.
Disse er Taiga med +20.44%, Nordic Omega +18.09% og Alchemy Trading +16.55%.
Sector Healthcare fortjener også positiv oppmerksomhet med en avkastning i 2015 på 10.74%. Dette fondet har noe over 10 års historikk og også her er det kun ett år med negativt resultat. Tapet var i 2011 og den negative avkastningen var på akseptable 1.06%.
Til tross for at disse hedgefondene har levert både god risikojustert- og absolutt avkastning, får de liten oppmerksomhet i norske medier.
Fokus blir i stedet lagt på aksjeforvaltere som tjener mer enn indeksen når den går opp og taper mer når den går ned. De som gjør lite annet enn å påføre sine investorer høyere risiko hylles ukritisk. Blir hedgefond først nevnt, er dette som regel forbeholdt fond hvor både forvalter og fondet befinner seg i utlandet.
Norske forvaltere som leverer god risikojustert avkastning er man nødt til å være spesielt interessert i for å finne frem til.
Skagenkonferansen måtte ha vært en øyeåpner i så måte. I likhet med tidligere år utfordret Skagen også i år seg selv med å inkludere foredragsholdere som har et annet syn på fremtiden og investeringer enn de har. Dette står det respekt av.
Den kontroversielle og underholdende hedgefondforvalteren, Hugh Hendry, viste i sitt foredrag at fra 1971-2011 har man faktisk fått en høyere risikojustert avkastning ved å ha plassert pengene i statsobligasjoner enn i aksjer.
Den amerikanske aksjeindeksen S&P-500 tapte 75% av sin verdi i forhold til statsobligasjoner om man posisjonerte seg med lik risiko i begge aktivaklasser. Amerikanske Bridgewater vokste til å bli verdens største hedgefond takket være denne strategien. Bridgewater har idag $169 milliarder til forvaltning.
Det er trist at de fleste meglerhus og rådgivere har brukt 40 år på å oppdage dette forholdet mellom obligasjoner og aksjer. Spesielt når dagens lave obligasjonsrenter gjør en langsiktig fortsettelse av dette forholdet for usannsynlig.
Gårsdagens aksjefall på nesten 5% på Oslo Børs er første tegn på kapitulasjon siden nedgangen begynte ifjor sommer.
I 2008 falt Oslo Børs 19.75% i januar. Markedet fikk deretter en voldsom rekyl. Den gangen ropte også alle kjøp. Et halvt år senere var aksjemarkedet ned 65%. Det er med andre ord vanskelig å spå – spesielt om fremtiden.
Dersom du er sikker på at du vil få denne euro-inntekten kan du selge den 1 år forward på termin. Det enkleste er å gå til banken der du er kunde å forklare dem behovet, hvor pengene stammer fra og be dem om en valuta-linje slik at dette kan gjøres.
Terminkursen du kan selge euroene dine til om 1 år er dagens spotkurs, pluss rentedifferansen mellom norske kroner og euro i samme perioden.
Opsjoner ville jeg kun vurdert om du ikke er sikker på at du vil motta beløpet (og du har rett – beløpet er litt lite til det).
/Peter
Du må selv ta kontakt med de forskjellige hedgefondene for å få informasjon om dette. Hvis du med de beste mener Bridgewater, så er minste tegningsbeløpet deres på $45 millioner. Neppe for de fleste.
High yield er risikabelt per definisjon. De ligger lavt eller lavest rangert av obligasjoner i et selskaps kapitalstruktur. Det er derfor man får bedre betalt. I Norge er de fleste HY-obligasjoner utstedt av selskaper som er sårbare for lav oljepris. Prisene nå er endelig kommet ned i fornuftige nivåer, men man må ikke stirre seg blind på yield’en. I svært mange tilfeller er denne så høy at de signaliserer betydelig omstrukturering.
Kjøper man oljerelatert high yield er det et spill på hvor stor restruktureringen (ettergivelse av gjeld, forlengelse av lån, konverteringen til aksjer) vil bli. Meglerhusene er rådgivere i dette og spiller ikke på investorenes banehalvdel. De høye restruktureringshonorarene betales nemlig av obligasjonsutstederen og klarer meglerhusene å tyne obligasjonseierne ekstra mye, vil dette virke som markedsføring for nye oppdrag.
På disse nivåene er statsobligasjoner et alternativ til å ha penger i banken. Du må kjøpe kort løpetid for ikke å løpe stor durasjonsrisiko.
/Peter
Et spørsmål om en kommentar fra ett år tilbake: Inntekter i EUR og bolig etc i NOK, dvs long-eksponering for EUR. Hva er beste/billigste/enkleste måte å sikre en liten kontantstrøm (opp til 100 000 EUR / år)? La oss si at man vil sikre for ett år av gangen. Enn så lenge er vel rentene høyere i NOK slik at man burde kunne sikre nå til litt høyere kurs enn dagens?
CFD gir dårlig kurs, koster rente gjennom året istedenfor motsatt som burde være tilfellet. Kontrakt med meglerhus kan være greit men beløpene er vel litt små. Opsjoner er vel også dyrt for småbeløp. Futures eller annet?
Dette ser jo flott ut,men det er vel fortsatt slik at vi småinvestorer ikke kommer inn i de beste hedgefondene?Kan småinvestorer nytte seg av obligasjoner(stats) i særlig grad.Hign yield fondene virker nokså risikable:
Takk, Peter