I disse valgkamptider synes hovedfokus å være på tre ting: trusler, løfter og påstander om hvor udugelig den sittende regjering har vært.
Fremst i debatten finner vi oljeprisfallet med konsekvenser som lavere statsinntekter, krise i oljerelatert sektor, økende arbeidsledighet, fall i eiendomspriser på Norges oljekyst, økning i eiendomsskatt, behov for innovasjon, infrastrukturutbygging og andre tiltak.
I dette vrimmel av negative faktorer er det raskt å glemme én viktig ting. Til tross for en halvering av oljeprisen er Norge fortsatt verdens mest kredittverdige land.
Det er to grunner til dette: Norske kronen er en liten valuta i verdenssammenheng. Dette betyr at den beveger seg lett når store aktører ønsker å kjøpe eller selge den. Da eksempelvis fondet LTCM ble tvunget ut av sine posisjoner i 1998 medførte dette en kraftig kronebevegelse som påført blant annet Norges største bank enorme tap. Vi har siden sett store kronebevegelser bare som følge av at utenlandske forvaltere omallokerer.
Den andre årsaken er at lavere rente gjør andre valutaer mer attraktive som plasseringsobjekt.
/Peter
Hvorfor parkerer ikke da verdens kapitalen, midlertidig i Norge, skulle jo også tro at kroneverdien skulle være høyere, når vi er verdens mest kredittverdige?