Alle som her bedrevet trading, investering eller forvaltning over tid vet hvor vanskelig det er å skape konsistent gode resultater.
Tradere merker dette før andre ettersom deres kortsiktige natur gjør at de foretar langt flere handler i løpet av et år enn en investor eller gjennomsnittlig forvalter. På grunn av høyere handelsfrekvens vil en trader raskere oppnå en datamengde som er stor nok til at man kan lese noe statistisk signifikant ut av dem. Tradere kan gjøre flere handler i løpet av én enkelt dag enn andre investor grupper gjør i løpet av et helt år.
For noen år tilbake hadde Norges største bank en valutatrader som utførte over 350 handler hver eneste arbeidsdag. Jeg snakker ikke om megleroppdrag (ordre for kunder), men om posisjoner han tok for bankens egen regning og risiko. For å sette dette i perspektiv var min daværende dagsrekord på 360 handler på én dag. Han gjorde som sagt tilsvarende hver eneste dag. Vedkommende jeg refererer til var i tillegg konsistent lønnsom.
Jo flere handler du foretar desto raskere vil dine sterke og svake sider bli «avslørt». Altfor ofte ser vi investorer bli genierklært i oppgangsperioder, for så å tape alle sine penger når markedet snur. Det eneste dette forteller oss er at resultatene deres i realiteten kun ble drevet av den generelle markedsutviklingen. «Tidevannseffekten» som denne ofte kalles.
Når tidevannet kommer inn løftes alle båter. Avkastningen utover dette kommer gjerne fra belåning (høyere risiko), noe de samme betaler dyrt for når tidevannet går ut.
Slik utvikling beviser bare at de hadde vært heldige med den første timingen, nemlig å være ombord i en båt akkurat da tidevannet var på vei inn. Mange tar imidlertid æren for den generelle markedsutviklingen. Mange aksjefondsforvaltere gjør dette når de reklamerer for sine resultater. Det de isteden burde måles på er den risikojusterte meravkastningen i forhold til den generelle markedsutviklingen. Årsaken til dette er at reglene for aksjefond krever at de er så godt som fullinvestert til enhver tid. De følger i hovedsak tidevannets bevegelser.
Det er svært vanskelig å skape risikojustert meravkastning som er høyere enn enten indeksen som er din benchmark eller, hvis en indeks ikke er relevant, gruppen av tradere eller forvaltere som benytter samme strategi som deg.
Klarer du dette over tid, er det lite sannsynlig at resultatene skyldes flaks og det kan i tillegg hevdes at du er konsistent.
Felles for de som lykkes med å skape merverdier over tid, er at de alle jobber hardt for å få dette til. Det krever kontinuerlig fokus, selvdisiplin og et brennende ønske om å bli bedre/holde seg på topp.
Paul Tudor Jones som nevnes i innslaget under er idag 60 år gammel og et meget godt eksempel på nettopp dette. Han har vært en trader/forvalter det meste av sitt yrkesaktive liv. De siste 34 årene har han drevet hedgefondet Tudor.
Tudor Jones er en aktiv trader i valuta og futures-kontrakter verden over. I Norge har man merket hans tilstedeværelse både i kronen og i kraftmarkedet. Han har funnet – og over disse årene ytterligere foredlet – sin egen, meget lønnsomme, trading-stil. Dette har imidlertid ikke forhindret ham i å søke å bli enda mer konsistent når det gjelder resultatene han leverer sine investorer.
I flere tiår har han derfor fått hjelp av den verdenskjente coach og motivatoren, Tony Robbins. Tony Robbins’ «teknologi» har hjulpet amerikanske presidenter, næringslivsledere, tradere, investorer, idrettsstjerner og sågar en hallik.
Jeg har selv hatt glede av å høre på Tony Robbins i tre utrolig intense og lærerike dager. Riktignok sammen med 6000 andre tilhørere fra 43 forskjellige land. Dette fant sted like utenfor Roma for en del år tilbake. Dagene begynte kl. 08.00 og ble avsluttet mellom kl. 20.00 og 01.00. Vi fikk totalt to pauser per dag. Den lengste varte i 15 minutter. Dag én ble avsluttet med å gå på glødende kull. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det hele var en grensesprengende opplevelse.
Intervjuet av Tony Robbins nedenfor ble gjort nylig av finanskanalen CNBC i forbindelse med lanseringen av hans nye bok «MONEY Master the game». Robbins forteller i intervjuet om hans arbeid med nettopp trader og hedgefondforvalter Paul Tudor Jones.
Jeg er delvis enig med deg.
Din modell forutsetter at de fleste oppfører seg fornuftig når det gjelder sparing og enten er bevisst på at de kan tåle høyere volatilitet eller har porteføljer som demper denne til et komfortabelt nivå.
Har man ikke dette tvinges man til å endre porteføljekomposisjon og/eller fordeling. Transaksjonskostnadene bør ikke være til noen forhindring for dette ettersom disse er de laveste vi har sett noensinne.
Min erfaring er at svært mange overeksponerer seg for risiko jo høyere aksjemarkedet stiger, noe som gjør at de får «panikk» selv under helt vanlige korreksjoner.
/Peter
Et poeng som er relevant for mange aksjeinvestorer (dette gjelder ikke valuta og råvarer nødvendigvis) er at antallet separate transaksjoner (frekvens) også øker kostnader og kan øke sannsynligheten for å gjøre feil.
De fleste investorer bør sannsynligvis jobbe for å redusere antall avgjørelser og prøve å skape rutiner (sjekklister er undervurdert) som øker kvaliteten på avgjørelsene som tas. Tidevannet i aksjemarkedet på veldig lang sikt er dessuten opp (Japan notwithstanding).
«The pros have more information than you, and their trading machines are faster. But you still have an edge over them—so long as you play a different game by your own, more sensible rules. You can be patient; the pros can’t. You don’t have to be part of the herd; they do. Above all, you can be brave; they almost never are. Make fewer decisions.»
– Charlie Munger
Hei Mons,
Hyggelig at du likte bloggen.
Det finnes intet marked i verden hvor spreaden mellom kjøper og selger er mindre enn i valuta. Det forutsetter imidlertid at du har adgang til selve markedsprisen og ikke handler hos en retail-leverandør som legger store marginer på denne.
Vi har modeller som opptrer som market makere (det vil si at markedet handler på våre priser) og gjennom dette betaler vi ikke spread ettersom vi da er beste kjøper eller selger i markedet. Andre modeller vi har er «tagere» (det vil si at vi kjøper på markedets selgerkurs og selger på markedets kjøperkurs – krysser spreaden). Spreaden vi da betaler er 0.00003 i EUR/USD for beløp opp til €5 millioner og 0.00005 opptil €10 millioner (eksempel 1.24500/1.24505). EUR/USD beveger seg gjerne 100 punkter om dagen, så å betale 1/2 punkt i spread betyr lite annet enn for våre raskeste modeller. Vi har også modeller som kombinerer ordretyper, det vil si er passiv (market maker) når de går inn i posisjoner og er aggressive (krysser spreaden) når de går ut av posisjoner.
Vi har en meget bra funksjon for våre stop losser når disse blir aktivert. Den er av type «one touch». Det vil si at når nivået som trigger stop lossen handler så er det denne prisen vi «får». Tidligere opplevde vi betydelig «slippage» når en stop loss ble trigget, dvs var stopp lossen på 1.2450, så fikk vi kanskje 1.2447 som handelspris. Banken som gir oss «One Touch» muligheten garanterer prisen i opp til €10 millioner, men krever at vi kun bruker denne som en genuin stop loss og ikke legger en slik ordre inn rett før økonomiske nøkkeltall slippes. Vi mottar også dokumentasjon for hvilket marked som trigget stop lossen (EBS, Reuter, Bloomberg, HotSpot, 360T etc etc). Banker som handler internt med kunder på denne prisen teller ikke.
Hvis du ikke oppnår gode nok priser der hvor du handler, er det bare å skifte til en annen leverandør/plattform. Det finnes plenty der ute.
/Peter
Hei Peter takk for en interessant blogg. Har prøvd valutatrading i liten skala og synes at det er vanskelig å tjene inn spreaden over tid.
Det jeg lurer på er om traderen med 360 daglige handler hadde en spread på 0? Har nemlig hørt at banktradere slipper å betale spread.