I enkelte yrker og sportsgrener kan stressfaktoren være så høy at utøver kan komme på grensen av panikk.

Heldigvis har evolusjonen sørget for at et lite område av vår hjerne er avsatt for å håndtere slike situasjoner. Dette område heter Amygdala.

Amygdala er til for å håndtere frykt når våre øvrige kognitive prosesser nærmest er «satt ut».

Når Amygdala blir trigget, kommuniserer den umiddelbart med andre deler av hjernen, samtidig som den er inneforstått med at situasjonen er tidskritisk og krever aksjon.

For å forenkle dette maksimalt for oppdragsgiveren (deg) gir Amygdala ett enkelt valg: kjemp eller flykt.

Begge deler er riktig i situasjoner hvor det å bli stående stille (freeze – frys) kun vil medføre ytterligere fare.

Testing av mennesker under ekstremsituasjoner, viser dessverre at noen går i frys. Under fallskjermutdanning søkes dette avdekket ved å stresse eleven med simulerte nødsituasjoner på bakken.

Er man ikke i stand til umiddelbart å fatte beslutning om nødprosedyre eller ikke og – i verste fall – går i fosterstilling, er man ansett som uegnet for oppgaven. Noen få prosent er det.

Amygdalas relevans i denne sammenhengen er situasjonen i gass- og kraftmarkedet.

En rekke markedsaktører varslet de siste ukene om at nevnte markedene var i en ekstremsituasjon og derfor ikke fungerte.

Med det menes at prissetting og risikooverføringsmekanismen, som er essensielt i et marked, ikke lenger virker.

På grunn av de voldsomme svingningene hadde mange aktører trukket seg ut. De som satt igjen med forpliktelser for- eller behov av kontrakter for fremtidig levering, satt enten med enorme krav til kontantsikring eller hadde udekkede behov.

Europakommisjonen forstod problemet umiddelbart og gikk ut offentlig og sa de ville iverksette tiltak.

For Russland betød dette at muligheten til europeisk energikontroll brått kunne reduseres. Reaksjonen fra Putin var å iverksatte mottiltak (stengingen av den allerede strupede gassleveransen gjennom Nordstream 1).

Dette ble meddelt markedet etter at det hadde stengt på fredag.

Den svenske regjeringen oppfattet imidlertid umiddelbart konsekvensene av dette og iverksatt mottiltak. Likviditet ble lovet tilført, noe som sørget for at markedet fortsatt kunne fungere da det åpnet på mandag.

Norge, hvor den viktigste kraftbørsen, Nordpool, faktisk befinner seg, har så langt ikke gjort noe som helst. Her befinner regjeringen fortsatt seg i sin «Moment of Zen» (eller «vi følger situasjonen nøye», som den også kalles). Verken verbale eller økonomiske forsikringer er blitt gitt.

«Frys-situajonen», som man kan være fristet til å kalle det, har nå vart i ett år.

Norge har en rekke kraftprodusenter, leverandører og forbrukere med nøyaktig samme utfordringer som de utenlandske. Disse må nå være desperate etter å få forsikringer om at regjeringen fortsatt ikke er i «frys» når det gjelder denne saken.

Den norske regjering har til nå tenkt lengst og gjort minst, neppe et godt slagord for neste valg.