Fra et psykologisk perspektiv er det umulig å ikke bli bergtatt av kursutviklingen til Tesla og de ulike aktørenes adferd. Utviklingen i denne aksjen har utfordret flere mentale tendenser (kognitive biaser) hos investorer enn noen annet aktiva eller hendelse siden årtusenskiftet.
Dunning-Kruger effekten, som er en av disse menneskelige adferdstendensene, er beskrevet i siste episode (nr. 82) av podcasten «Tid er penger». Det virker således unødvendig å ta denne om igjen her.
Fear Of Missing Out (FOMO), eller frykten for å stå igjen når «alle» andre er med, er opplagt en annen av dem.
Denne frykten overgår ofte frykten for å tape penger, forutsatt at andre også deler denne skjebnen.
Kognitiv lukking; vi nekter å ta til oss informasjon som ikke er med på å bekrefte det synet vi allerede har, finner vi både hos kjøpere og short-selgere av aksjen. For sistnevnte gruppe har dette ledet til at mange har tilsidesatt regler for risikohåndtering og latt tap bli større enn noen kunne ha forestilt seg.
Jo mer aksjen stiger, desto mer absurd blir prisingen. Økonomen John Maynard Keynes advarte mot dette med å påpeke at: «Markets can stay irrational longer than you can remain solvent.»
De som ikke forholder seg til dette lider av «strutse-effekten» – troen på at bare man lukker øynene lenge nok (borrer hodet ned i sanden), vil alt være i orden når man åpner øynene igjen.
En mindre grafisk måte å beskrive denne tendensen på, er å kalle den for fornektelsesbias. De som lider av denne klarer rett og slett ikke å ta til seg at de har tatt feil.
De velger da enten å late som problemet ikke er der, eller aggressivt forsvare egne handlinger.
Bloomberg viste forleden at privatpersoner som var short Tesla hadde forholdsvis lavere tap enn fondsforvaltere. Dette skyldtes delvis at førstnevnte kuttet tapene sine når de ble for store, eller ble stoppet ut (størrelsen på tapene truet kapitalen som var satt av som sikkerhet).
Forvaltere, som handler med andres penger, tenderte til å bli sittende og i stedet tilføre mer av sine kunders penger som sikkerhet. Dette bidro til at tapene ble forholdsvis mye større.
Til tross for at det både mentalt og økonomisk er mye lettere for oss å håndtere små tap, lar mange allikevel tapene bli store. Ego, prestisje og frykt endrer adferden vår og gjør oss mindre rasjonelle og mer risikovillige.
Innenfor spillteori finner vi den mye benyttede Martingale-metoden. Denne har sitt utspring i å vedde på hvilken side en mynt lander, men ble raskt utvidet til kasinospill som roulette og da på nær 50/50 veddemålene (rødt versus sort, partall versus oddetall etc.).
Strategien består i å gjenta veddemålet med dobbelt innsats dersom man f.eks har tapt gjennom å satse på sort.
Hvis man vinner det neste spillet er man tilbake på break-even og man satser da videre med den opprinnelige innsatsen. Taper man, dobler man nå den innsatsen man nettopp tapte osv.
Dette går av og til bra og ofte nok til at mange gjør nettopp dette. Dessverre er det endelige utfallet, om man sverger til denne metoden, at man taper alt.
Årsakene til dette er at man har en tapsrekke som gjør at man til slutt går tom for penger, reglene tillater ikke uendelig store veddemål, eller at man i utgangspunktet hadde et negativt forventet utfall (slik tilfellet er med alle kasinospill).
Som saksopplysning kan det nevnes at rødt kom opp hele 32 ganger på rad i et kasino i USA. Året var 1943.
Nick Leeson, Jerome Kerviel, Yasuo Hamanaka, John Rusnak er blant internasjonale kjente tradere som har gått til grunne takket være denne strategien. Det samme har flere norske, men de skal få forbli anonyme (det finnes riktignok presseoppslag).
De parabolske tapene til short selgere i Tesla vitner om mange som forsøkte seg med Martingale-metoden for å få pengene sine tilbake.
Vi vet at Tesla er hinsides overpriset på basis av alle kjente finansielle måltall. Vi vet også at markedsverdien av dette selskapet overstiger markedsverdien av samtlige selskaper på Oslo Børs. Vi vet at markedsverdien på Tesla nå betyr at selskapet er USAs tiende største bedrift og samtidig ble mer verdt enn investeringsbanken JPMorgan.
JPMorgan hadde ifjor inntekter på $115 milliarder og en bunnlinje på $30 milliarder. Til sammenligning hadde Tesla inntekter på $26 milliarder og en bunnlinje på minus $862 millioner.
Det mangler med andre ord ikke på rasjonelle argumenter for å hevde at selskapet er hinsides overpriset.
Mandag steg Tesla 16% etter børsåpning, men da børsen stengte hadde hele oppgangen blitt reversert og kursen endte ned 3% fra foregående børsdag.
Mandag 13. juli, 2020 har derfor fått navnet «Brown Monday». Dette basert på utfordringene den brutale kursendringen hadde på fordøyelsessystemet til småsparerne som benytter Robinhood-plattformen til aksjehandel.
Ytterligere 40.000 av Robinhoods kunder hadde nemlig kjøpt Tesla i løpet av de første fire timene av denne børsdagen (Bloomberg).
Oppsummert kan man si at om du som investor ønsker å få testet alle dine mentale tendenser og samtidig mavens evne til å holde på innholdet, finnes det knapt en mer egnet aksje enn nettopp Tesla.
Ønsker du derimot kun tarmskylling, er det nok å sitte på med en Tesla S P100D Ludicrous. 0-100 på 2.5 sekunder krever ellers noen timer med faste på forhånd.
Svar til @Bjørns kommentar:
Som du selv påpeker er prisingen av Tesla som bilselskap helt hinsides. Som en rettferdiggjøring, eller forklaring, trekker du fram noen punker: Tesla som et AI-selskap, som et energilagringsselskap og som et taxi-selskap. Det første punktet dukker ofte opp når TSLA-kursen diskuteres. Man trekker fram at Tesla samler inn store mengder data, og at dette vil garantere dem et forsprang i konkurransen mot full autonomi. Siden jeg har bakgrunn i maskinlæring, vil jeg belyse dette litt.
Det finnes i dag så og si ingen konsensus i fagmiljøene for hvilke teknologiske gjennombrudd som må til for å utvikle full-autonomi for biler. Det er en rekke hindringer som må overkommes, og ikke minst er det regulatoriske problematisk. Jeg snakket i vår med en av norges fremste eksperter på sertifisering for autonomi, og han var tydelig på at det å utvikle sikkerhetsstandarder for helautonome kjøretøyer ligger langt fram i tid i Norge. En del av grunnen til dette er at teknologien i stor grad er en «black box», som øker bevisbyrden for teknologien. Man må demonstrere empirisk over tid at teknologien er trygg i alle relevante situasjoner, igjen og igjen.
Fra et teknologisk perspektiv er heller ikke ting så enkelt. I dag bruker man først og fremst dype konvolusjonsnettverk for visuell prosessering i AI. Det er et velkjent problem at støy kan ha dramatisk påvirkning i slike nettverk (1) – en liten forandring i den visuelle inputen til autopiloten vil kunne føre til dramatiske feiltolkninger. For eksempel kan en person som holder en gjenstand ikke gjenkjennes som en person, eller en skarp skygge over en vei kan misforstås som en sving.
Det er sant at dette er områder det forskes aktiv på, men per i dag har man ingen enkel løsning på disse problemene, og heller ikke en klar formening om hvordan en løsning vil se ut.
Det er mulig at dette er problemer som lar seg løse, men også at det ikke finnes noen optimal løsning. Jeg sier ikke at det er utelukket at Tesla klarer dette, og kanskje kommer de først, men det er ikke noe man kan ta for gitt. Og selv om de skulle vise seg å greie dette, hvor stor fordel vil det gi dem i den fremtidige konkurransen? Det er mye å spare i R&D ved å kopiere oppskriften fra førstemann.
Når det gjelder Tesla som en energilagrer, nettregulator eller energiselskap. Dette er en fin og romantisk tanke, og jeg håper at det blir en realitet. Men dette avhenger helt og holdent av at de greier å overkomme de teknologiske problemene nevnt over, og det stiller store krav til antallet solgte biler. Dessuten innebærer dette også mye infrastruktur og samarbeid med diverse lokale myndigheter og selskaper. Og igjen, selv om de skulle lykkes med å få dette på plass, hvordan ser inntjeningen egentlig ut?
For meg ser det ut som om veldig mye skal klaffe for at disse tingene skal kunne bli en realitet, og det er på ingen måte gitt at det vil skje, verken på kort eller lang sikt. Når dette skal prises inn i kursen, må man jo ta høyde for usikkerheten!
Hei.
La meg tilby et annet perspektiv.
Problemet med analyser av Tesla, var et Catharine Wood og hennes team, ARK-invest – et fond det hadde vært spennende om dere kunne kommentere på podcasten -, forsto for en stund tilbake. Det er helt riktig at om en priser Tesla som et vanlig bilselskap, så er det hinsides, men det er ikke så enkelt. Klassisk analysere fungerer ikke på selskaper som Tesla, og det er derfor så mange kanskje bommer med prissettingen.
Det ARK har forstått, er at Tesla er et bilselskap, et energilagringselskap, et energiselskap, et AI-selskap og vil bli et taxiselskap. Aksjemarkedet ser fremover, og dette er fremtiden, slik det ser ut nå i hvert fall.
Du nevner mange effekter, men en annen effekt er også viktig, moore’s law. Veksten tiltar eksponensielt og prisene synker. Tesla satser på dette, og kanskje får de det til.
Tesla har muligheten til å dominere alle disse sektorene. De er ledende på så mange punkt. De er disruptive og oppsiden er potensielt enorm om de klarer sin visjon. Elan Musk har vist seg som en person som kan klare nettopp dette, selv om han er litt smågal. Man må ha litt hybris og humor for å klare å gjennomføre en slik visjon.
Men hva med dot com-boblen? «Å være for tidlig er det samme som å ta feil», men nå har teknologi kommet til riktig tid og riktig sted, kanskje.
Nassim Taleb sier vi bør satse litt av porteføljen på noe med potensiell enorm oppside. Om en våger å se utenfor den gamle boksen, som ARK-invest blant annet gjør med analytikere som forstår teknologi og verdien av kombinasjon av teknologi, så mener jeg man absolut bør satse en mindre del av porteføljen på noe som Tesla.
Hvorfor ikke mer? Fordi du kanskje har har rett.
Mvh Bjørn
Veldig bra skrevet!