Arkiv for januar, 2018

Gavepakke

fredag, 26. januar, 2018

“Think of us as a giant vacuum cleaner sucking up nickels and dimes from all over the world.” -Myron Scholes, Long Term Capital Management

«Carry trade» er et kjent uttrykk i finans. Eksempel på en carry trade er når banker låner penger med kort løpetid og plasserer disse i statsobligasjoner med lang løpetid og høyere rente.

Differansen mellom innlånsrenten og plasseringsrenten er gevinsten.

En mer aggressiv carry trade vil være å låne penger og plassere disse i obligasjoner med lavere sikkerhet, for eksempel High Yield-obligasjoner.

Andre former for carry trades er å låne i en lavrentevaluta og plassere pengene enten i en høyrentevaluta, eller kjøpe et aktiva (f.eks eiendom) i et land med høyere rente og stigende boligpriser.

Det var dette mange gjorde da de tok opp lån i sveitserfranc for å finansiere norske boligkjøp.

Under finanskrisen viste det seg at mange hadde lånt i japanske yen for å plassere disse pengene i alt fra amerikanske boliglånsobligasjoner til aksjer.

Lesere som har vært i finans i noen år vil erindre at carry trades ikke nødvendigvis er uten risiko.

Tvert imot har de vært som bensin på bålet når noe har gått galt i finansmarkedene.

Carry trades er nesten alltid short volatilitet og gamma. Sagt på en annen måte taper man ved uro.

I 1997 var det krise for bankene da pengemarkedet tørket inn. Renten som banker brukte for å låne av hverandre steg dramatisk på grunn av usikkerheten. For mange banker var det vanskelig å låne penger overhode.

Tapene kom som følge av at bankene hadde spekulert på å fortsatt ha fri tilgang til billige penger. Da dette ble umulig gjorde bankene som de pleier å gjøre i kriser, nemlig be sentralbankene (skattebetalerne) om penger.

I 1998 imploderte hedgefondet til Myron Scholes (sitat øverst) da han og en annen Nobelprisvinner hadde oversett risikoen i carry trades. LTCM var på dette tidspunktet verdens største fond.

Et annet tilfelle hvor en carry trade gikk galt var midt i januar 2015. Uten varsel brøt den Sveitsiske Nasjonalbanken løftet sitt om å holde sveitserfrancen lav. Kursen steg opptil 40% på bare noen minutter og resulterte blant annet i at mange nordmenn fikk dramatisk høyere gjeld.

Carry trades har vært kjent for å inneholde skjulte risikofaktorer. Nassim Taleb har utviklet et vellykket forfatterskap gjennom å skrive bøker som «Fooled by Randomness», «Black Swan» og «Antifragile» om temaet.

Det ville være forbausende om hans nye bok «Skin in the Game» ikke også er innom emnet.

Den gode nyheten til hardnakkede carry trade-fans er at det nå finnes en mulighet for å gjøre en carry trade som både er long volatilitet og i tillegg har begrenset risiko.

Kanskje er dette for kjedelig for gamblerne, men det får stå sin prøve.

Muligheten ligger i olje, nærmere bestemt i opsjoner på Brentolje.

Takket være en oljekurve som er i «backwardation» (olje for levering i fremtiden er langt billigere enn dagens oljepris) har denne muligheten oppstått. (Infront-chartet under viser hvordan oljeprisen faller jo lenger ut i tid man går.)

Med en oljepris på $71 fatet som referanse, kunne man nettopp kjøpe olje for levering i desember 2020 til $60.35. En hyggelig rabatt på $10.65 (15%).

En At-The-Money-Forward opsjon med retten til å kjøpe olje på $60 fatet i desember 2020 kostet $8.22 per fat. Break-even på opsjonen blir da en oljepris på $68.22.

Dette betyr at dersom oljeprisen i desember 2020 er den samme som idag, vil man tjene $2.78 per fat. Man får med andre ord i underkant av 4% rente (positiv carry) uten at noe har skjedd.

Dersom oljeprisen stiger (noe som helt klart er blitt konsensus etter at den har steget 137% siden begynnelsen av 2016) er det kun fantasien som setter grenser for hvor mye man kan tjene.

Stiger den til $80 fatet, vil gevinsten være 143%. Går den tilbake til sin gamle toppkurs på $147 vil avkastningen være 958%.

Dette er samme avkastning som de fleste synes å ha til en tilfeldigvalgt kryptovaluta.

Dersom oljeprisen befinner seg under $60 ved forfall i desember 2020, taper man innsatsen på $8.22. Tapet er imidlertid begrenset til denne summen uansett hvor langt oljeprisen måtte falle.

Oppsummert tjener man penger ved litt over to av tre mulige utfall. Disse er om oljeprisen står stille, stiger, eller har en tilbakegang som er mindre enn $2.78.

Det vanlige når man kjøper opsjoner er at man kun kan tjene penger i én av tre tilfeller.

For de som sier oljeprisen «skal» opp må dette være en «no brainer».

Skogen for bare trær

tirsdag, 16. januar, 2018

Ingen synes å ha hatt mer uflaks en aksjonærene i Norske Skog. Mens internasjonale tømmerpriser og skogaksjer steg kraftig i verdi, gikk Norske Skog i frittfall.

Om dette var en del av det industrialisten Sveeas la merke til da han gikk tungt inn vites ikke.

Kanskje var det den omvendte korrelasjonen som fikk amerikanske hedgefond etterhvert til å bli svært aktive.

I ettertidens lys kan det synes merkelig at Norsk Skog konkurs var eneste løsningen i en tid med betydelig oppgang i både tømmerprisen og andre skogsaksjer.

Når støvet endelig hadde lagt seg viste det seg imidlertid at finansielle, industrielle og kvantitative aktører alle var blitt slått av en medisiner. Timingen til en trading-glad kjevekirurg ved Oslo Universitetssykehus var nærmest uslåelig.

Det er langt fra åpenbart at det finnes en sammenheng mellom kunnskap om odontologi og evnen til mønstergjenkjennelse i kursutviklingen til utbombede skogsaksjer.

Det sagt, går det nå rykter om at fremoverlente BI har «bitt» seg merke i dette og vil tilby kjevekirurgi som en del av sitt finansstudium.

Det skal for ordens skyld påpekes at sluttresultatet blant de industrielle aktørene enda ikke er kjent.

Det er imidlertid, basert på tidligere resultater og dagens tømmerpriser, rimelig grunn til å anta at også dette vil kunne ende med suksess.

What a difference a year makes

tirsdag, 9. januar, 2018

Lave renter stimulerer til økte låneopptak og kan derfor bidra til oppblåste verdier på formuesgoder, som for eksempel eiendom og aksjer. -Sentralbanksjef Øystein Olsen

Takket være endringer i MiFID II regelverket blir det, som kjent, vesentlig mer krevende å være analytiker fra nå av.

Kunder av banker og meglerhus vil nå måtte betale for analyser de har mottatt gratis.

Det positive med dette er at det høyst sannsynlig vil løfte kvaliteten på analyser, idet ingen er interessert i å betale for noe som er ubrukelig.

En annen positiv effekt er at det vil tvinge analytikere til å tenke nytt og annerledes. Analysene må fra nå av enten være unike eller først ute. Ingen vil betale for noe de allerede har fått fra andre.

Dette burde bidra til at vi ser en større interesse fra analytikere til å tenke nytt og selvstendig.

Konsekvensen av nye MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) kan med andre ord bli økt innovasjon og diversifisering.

For å oppnå dette vil analytikere både måtte tenke bredere og dypere.

Sistnevnte kan gjøres ved å kombinere ulike instrumenter, eksempelvis aksjer og derivater. Hensikten vil da være å oppnå en mer attraktiv risiko/fortjeneste-profil enn med bare aksjene alene.

Et eksempel på å gå bredere vil være å se på helt andre muligheter. Muligheter som krysser grenser og/eller aktivaklasser.

Skuer vi tilbake til fjoråret, gjorde aksjer det meget bra men langt fra best.

Dersom man ikke hadde kunnskapen om hvordan man skulle kjøpe eller lagre kryptovalutaer, fantes det alternativ gjennom å kjøpe ETF’er som inneholder denne type valuta.

For et årlig honorar tilsvarende et tilfeldigvalgt norsk aksjefond, kunne man få eksperter til å ta seg av denne forvaltningen.

Til orientering steg det mest kjente børsnoterte Bitcoin-fondet ifjor over 100 ganger mer enn Oslo Børs.

Andre svært gode muligheter fantes i mer vanlige aktivaklasser.

Det hadde vært interessant å vite om noen av de norske rente- og obligasjonsanalytikerne (antallet må være over 50) så mulighetene med greske statsobligasjoner.

Det ville både imponerende og demonstrert tenking klart utenfor boksen, om man i begynnelsen av fjoråret la frem en prognose som sa at: «Om ett år vil Hellas kunne låne penger billigere enn USA!»

Anbefalingen ville i så fall være å kjøpe greske statsobligasjoner og finansiere dette med å gå short tilsvarende løpetid amerikanske statsobligasjoner.

Med blikket rettet mot statsobligasjoner med 2 års løpetid, betydde dette å låne amerikanske statsobligasjoner til 1.25% rente og plassere disse i greske statsobligasjoner til 11.75%.

Hellas betalte på dette tidspunktet over 10 ganger så høy rente som USA for å låne penger.

Idag, ett år senere, er det – tro det eller ei – grekerne som låner billigst av disse to.

I tillegg til rentedifferansen på 10.5%, ville investorer fått ytterligere 13% avkastning som følge av at euro har styrket seg mot US dollar i perioden.

Netto renteinntekter, kursgevinst på begge obligasjoner samt agio på valutaene, ville ha gitt norske investorer over 40% avkastning fra dette i 2017. Til sammenligning steg Oslo Børs 19%.

Som nedenstående chart viser, betaler grekerne idag 1.25% p.a for 2 års penger, mens amerikanerne betaler 1.96%. Grekerne låner med andre ord idag 0.71% billigere enn USA pro anno.

Hvis ikke dette forteller noe om hvilke forvrengte tilstander overdrevne kvantitative lettelser kan føre til, så vet ikke jeg.

Analytikere med evne og mot til å oppfatte og formidle at noe slikt ville skje for ett år siden vil selv idag utvilsomt være verdt å betale for.

Spesielt gjelder dette hvis de på nå ser hvilken verdi det ligger i å gjøre det motsatte som en betalt sikring mot finansielt uvær.

Fondsvinnerene i 2017 steg med 1.635%

tirsdag, 2. januar, 2018

Med 2017 endelig i mål kan status for forvaltningsåret gjøres opp. Denne gangen var det ikke en hårfin, men en temmelig overlegen seier.

Tallene for desember er riktignok ikke helt klare, men basert på at utviklingen var sterkere enn i november, samt at marginen er så overveldende, er det liten grunn til å tro at ledelsen er truet.

De suverene vinnerne ble fond som investerer i digitale valutaer, ofte omtalt som «kryptovaluta».

En rapport fra investeringsbanken Morgan Stanley viser at investorer ifjor plasserte over $2 milliarder i hedgefond som spesialiserer seg i kryptovaluta.

Det ble forøvrig registrert 84 nye fond av denne kategorien i 2017, mot kun 11 i 2016. Det første fondet av denne typen ble startet i 2011.

Trolig vil det bli startet vesentlig flere slike fond i 2018.

Indeksen som måler utviklingen i denne type fond bestod av 110 fond ved utgangen av 2017.

Det kan ellers være verdt å nevne at kursen på Bitcoin falt markert den første uken hvor store aktører hadde en reell mulighet til å gå short kryptovalutaen.

Dette fant sted i etterkant av at Chicago Mercantile Exchange (CME) startet futures-handel med Bitcoin den 18. desember. Future-kontrakten med forfall nå i januar handlet så høyt som $19.725 før den tre dager senere var nede på $12.265. Et fall på 37.8%.

(Det var riktignok mulig å handle futures på Chicago Board Options Exchange en uke tidligere. Men, ved siden av at CBOE-kontrakten er 1/5 av CME-kontrakten i størrelse, er dette en mye mindre børs når det gjelder futures-handel enn CME.)

Blant aksjemarkeder var det ifølge Bloomberg Ukraina som var best i 2017 med en avkastning på 80%, mens Hellas ledet an innen statsobligasjoner med en avkastning på 63.7%. Sistnevnte er obligasjoner som forfaller i 2042.

Palladium vant på råvaresiden med en oppgang på 54%.