Overskriften er hentet fra en artikkel Dagens Næringsliv i forrige uke og påstanden ble fremsatt av en tidligere valuta- og rentemegler i Nordea.
Ytterligere en finansaktør med bred erfaring hevdet det samme i en artikkel på lørdag.
Nordea, DNB og Danske Bank svarer umiddelbart at de ikke kjenner seg igjen i dette. De hevder at reguleringen av dem som meglerhus og banker er svært streng.
Pussig nok er begge påstander er riktige.
Det er nemlig markedet for valuta og renter som er svakt regulert, ikke aktørene.
For mange vil det høres utrolig ut at valutamarkedet, som verdens største finansmarked med en daglig omsetning på $5.1 billioner, er det minst regulerte av samtlige finansmarkeder.
Hva som er enda mer utrolig er at det, på tross av at det siden finanskrisen er avdekket en rekke grove lovbrudd begått av banker i både valuta- og rentemarkedet, så er reglene knapt strammet inn.
Milliarder av dollar i bøter har blitt ilagt, men alle i markedet er enige om at det kun dekker brøkdeler av de ulovlige inntektene. Det kan man tydelig se av bankenes inntjening og bonusene som er delt ut.
I aksjemarkedet, som er langt mindre enn valutamarkedet, så er det krav om «best praksis». Hvis selgerkursen på Statoil eksempelvis er 151.50, kan ikke en aksjemegler selge deg aksjen for f.eks 153.50 og putte mellomlegget i lommen.
Det kan man i valuta. I valuta legger megleren et påslag oppå den kursen han selv kjøper valutaen til. Påslagets størrelse bestemmes av hvor god og opplyst kunde du er.
Kunder betaler med andre ord langt mer enn markedsprisen for å kjøpe valuta. I tillegg får kunden andre omkostninger lagt til transaksjonen.
Bruker du kredittkort tar selskapene et påslag på 2% for i tillegg til at du allerede har betalt godt over markedspris for valutaen.
Kortselskapet krever med andre ord samme kostnad av deg per transaksjon som du får om du har penger stående i banken i to år. Dette påslaget deler kortselskapene med bankene.
Nå forstår man hvorfor de sender ut e-poster hvor de anbefaler at kundene handler i utenlandsk valuta fremfor lokal valuta på brukerstedene i utlandet.
I dagens elektroniske verden er det ingen grunn for dette mellomlegget. Valutamegleren kan sikre seg valutaen til markedspris ved et enkelt tastetrykk. Hvorfor skal kunden da betale overpris?
Bankene hevder at konkurransen er hard og at dette gjør at de ikke kan ta overpris. Dette er imidlertid en sannhet med store modifikasjoner.
Det er kun store bedriftskunder som får nyte godt av dette. Mindre kunder har ikke valutalinjer med flere banker. Det betyr at selv om de ser at en annen bank vil selge valutaen billigere, så er det ingenting de kan gjøre med det.
Det er heller ikke slik som mange banker hevder, at de må få betalt for den risikoen de tar. Det er nemlig kun minimal risiko de behøver å ta i valutamarkedet dersom de ikke vil.
Med et tastetrykk har de kjøpt valutaen som kunden ønsker å kjøpe. Kursrisikoen er dermed borte. Den eneste risikoen som er igjen er kredittrisiko på at motparten ikke kan levere.
Denne kredittrisikoen har de på forhånd vurdert og godtatt for at de to bankene skal være i stand til å gjøre forretninger sammen.
Kort sagt er idag nesten alt automatisert slik at risikoen skal være minimal.
Problemet er at tilsynsmyndighetene ikke har fulgt med i timen. I tillegg velger de å ta hensyn til bankenes syting hver gang endringer vurderes.
En annen praksis som kun finnes i valutamarkedet er at market makere (foretak – i hovedsak banker – som stiller forpliktende kjøps- og salgskurser) har anledning til å nekte å stå ved handelen du nettopp har inngått.
En slik praksis (den kalles «last look«) hvor man kan velge om man vil stå for sin forpliktelse eller ikke, er helt utenkelig i andre finansmarkeder.
Det at den tillates er i verdens største finansmarked er en skam. De fleste som kjøper valuta er ikke en gang klar over hvordan handelen foregår. Derimot forklarer det hvordan banker risikofritt kan tjene titalls milliarder av kroner hvert år på valutahandel.
Det er dårlig at finanstilsynet ikke ordner opp,men kanskje snakker vi litt forbi hverandre.Jeg snakker om det juridiske rettssystemet som jeg oppfatter som ganske rettferdig.Tviler f.eks på at de har samme forbrukerråd i sydeuropeiske land.Man kan lure på hvilket motiv finanstilsynet har for ikke å uro bankene i den saken du nevner.(Svært spennende å se om kundene får erstatning)Du har sikkert mange andre eks.F.eks syns jeg det skulle være langt mer lukrativt skattemessig å spare i aksjer ol. når alternativet er å bruke pengene til luksus.Aksjesparing med skattefradrag var en fin ordning.Skatten på aksjegevinst burde være minimal iallfall for småsparere.Pengene har jo allerede gjort nytte i samfunnsoppbygningen.
Utenlandsk finanstilsyn.
Jeg er helt uenig i at man har et rettferdig system i Norge. Finanstilsynet avdekket at DNB og Nordea til sammen hadde tatt seg NOK 900 millioner for mye betalt av fondskunder. Finanstilsynets eneste reaksjon var å be de to bankene slutte med praksisen. Pengene syntes Finanstilsynet at bankene kunne beholde.
Forbrukerrådet har heldigvis kommet på banen og har gått rettens vei i forsvar av bankekundene dette gikk ut over.
Internasjonalt gis det betydelige bøter til banker og andre finansforetak ved regel- og lovbrudd. Disse går imidlertid til statskassen. Lite gjøres for å erstatte de som har lidd tap.
/Peter
Litt uklart hvem du har fortalt om denne praksisen?At kunder blir svindlet er selvfølgelig alvorlig.I Norge har man klageinstanser og et ganske rettferdig rettssystem,men det fins kanskje ikke internasjonalt når det gjelder finans?
På grunn av tidligere kundeforhold med en internasjonal storbank, er jeg har blitt trukket inn i etterforskningen av denne. Dette gjaldt «last look» praksisen deres. Da jeg i tillegg fortalte dem om «tagging» (banker nekter å godta handler fra aktører som er flinke til å tjene penger), var svaret at «av hensyn til bankene» kunne de ikke ta dem for noe mer på en god stund nå.
Det at kunder ble svindlet var mindre viktig.
/Peter
Finansavisen var kanskje et dårlig tips.Men du er ekstremt dyktig.Kan du ikke finne spalteplass i et organ som betyr noe internasjonalt?
Jeg vet ikke hvem som leser Finansavisen Erik.
De som «bestemmer» i valutamarkedet er Bank of International Settlements (BIS), som sitter i Basel i Sveits, amerikanske Departement Of Justice (DOJ) har hatt sterke synspunkter de siste årene og det samme har tilsynsmyndigheter og sentralbanker i en rekke store land. DOJ og nevnte tilsynsmyndigheter har bøtelagt bankene for milliarder av dollar.
For alt jeg vet er en avis som i hovedsak tar for seg norske aksjer og utgitt kun på norsk den eneste kilden disse benytter.
/Peter
Undervurderer du hvem som leser Finansavisen mon tro Peter?Hvem er det som bestemmer i valutamarkedet?Er de så spesielle?
En bank kan idag bare konkurs pga valutahandel om den spekulerer med innskyternes midler. Hvilket flere av dem faktisk gjør. Det «positive» her er at det skal mye til nettopp takket være særfordelene myndighetene gir dem.
Lederlønningene får generalforsamlingen bestemme. Jeg finner imidlertid høye bonuser for i praksis å se på en datamaskin gjøre arbeidet, slik det er i valutaavdelinger, ubegripelig.
Så vidt jeg husker er Finansavisen først og fremst opptatt av skandaler og aksjemarkedet. Uansett leses avisen neppe av de som bestemmer i valutamarkedet.
/Peter
Ikke fristende for småsparere å inngi seg på valutahandel Peter.Man kan lure på hvordan en bank med valutahandel kan greie å gå konkurs?Lederlønninger i store internasjonale banker er du heller ikke inne på.Makten til market-makerne fortjener vel en større artikkel i Finansavisen o.l.