Jeg har alltid funnet glede i å dele kunnskap, uavhengig av om dette har dreid seg om sport eller jobb.

På tidlig nittitallet pendlet jeg til Jarlsberg flyplass utenfor Tønsberg fem dager i uken for å trene et lag i fallskjermhopping. Tre av disse dagene var arbeidsdager.

For å takle rushtrafikken ut av Oslo kjøpte jeg en motorsykkel slik at vi kunne rekke tre hopp før det ble mørkt.

Hjemveien virket lang der jeg satt tom av adrenalin og kjørte hjem med hoppdressen på og fallskjermen på ryggen (og en pilotskjerm dyttet godt ned i lommen for å forhindre en plutselig skjermåpning i 80 km/t).

Den gang fantes ingen OneCall eller andre sponsorer som stilte opp med sponsormidler. Vi drev med fallskjermhopping for gleden og spenningens skyld og det var inspirerende i seg selv å kunne dele kunnskap.

Slik var det med sport og idrett før i tiden.

Det var heller ikke pengene som fikk meg inn i finans, men muligheten for en spennende og interessant tilværelse.

På den tiden var finans langt mer lukket enn det er idag og kinofilmer om børs og rikdom var enda ikke laget.

I Norge var det sjelden noen som uttalte seg om markedene i frykt for å ta feil. Man kunne miste jobben av slikt.

Børskommisær Erik Jarve hadde imidlertid ambisjoner for Oslo Børs og strevde hardt for å få børsen mer frem i media enn den daglige kursnoteringen.

Til slutt gikk NRK med på å innrede et radiostudio på Oslo Børs. Det var nå mulig å kommentere den daglige utviklingen og ikke bare høre på en monoton talloppramsing etter at man hadde lidd seg igjennom tilstanden for fisket rundt på kysten.

Idag er det ingen mangel på de som vil uttale seg om aksjer eller børs – i det minste ikke så lenge aksjekursene går oppover.

Finansaktører kappes idag om å mene- og om å si de samme tingene. Heldigvis finnes det noen unntak. Torbjørn Kjus i DNB, Kolbjørn Giskeødegaard i Nordea og nå Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv er blant de som tør å ta bladet fra munnen.

Selv synes jeg det er svært givende å holde foredrag og oppleve at tilhørerne lærer noe nytt. Det har etter min mening ingen hensikt å fortelle tilhørere det samme som alle andre.

Noe i budskapet må være nytt eller verdifullt for tilhørerne. Foredrag må derfor kontinuerlig fornyes.

Det er utfordrende å fortelle andre hva jeg mener om noe, spesielt når dette er i strid med den etablerte eller populære oppfatningen.

Denne podcasten er ment delvis som en «unnskyldning» for at jeg er som jeg er. Hvordan det hele begynte og de mest minnerike erfaringene gjort over mer enn 30 år innen finans.

Første episode tar derfor tak i de ulike finanskrisene. Disse danner milepæler for de forskjellige epokene hvor jeg har sittet bak skjermene og handlet.

Senere episoder vil ta for seg dagsaktuelle temaer, strategier, ulike finansinstrumenter, teknologi etc. Lytterne vil selv kunne bestemme deler av innholdet gjennom å sende inn enten spørsmål eller forslag på denne linken.

Jeg håper dere liker den.