Støvet hadde knapt lagt seg før skylden var plassert. Hedgefond var årsaken til krisen i Deutsche Bank.
En rekke hedgefond hadde nemlig trukket sine penger ut av banken da den sist uke befant seg i en kritisk situasjon.
Glem det faktum at den kritiske situasjonen hadde oppstått fordi amerikanske myndigheter mente Deutsche Bank bidro til finanskrisen i 2008.
Se også bort fra at de samme myndighetene mente at Deutsche Bank hadde lurt investorer som eksempelvis pensjonskasser over hele kloden ved å selge dem boligobligasjoner under falske premisser.
Lukk også øynene for det faktum at konsekvensene av dette salget var at tusenvis av amerikanere mistet sine hjem, mange tok sine liv i desperasjon, bedrifter gikk konkurs, arbeidsledigheten økte og sparepenger samt pensjoner gikk tapt.
Og for all del overse det faktum at Deutsche Bank hadde utbetalt $19.8 milliarder i bonuser til ledelse og ansatte i kjølvannet av finanskrisen.
Deutsche Bank var bare den siste av en lang rekke banker som hadde blitt straffet med høye bøter for dette.
Citigroup godtok sågar en bot som var høyere enn de $14 milliardene som det amerikanske justisdepartementet (DOJ) varslet overfor Deutsche Bank.
Det at nyheten om boten på $14 milliarder slo så brutalt ned i finansmarkedene, belyste kun det faktum at det europeiske banksystemet fortsatt er svakt.
Hedgefond har som ett av sine hovedmål å verne om sine investorers midler. Dette gjøres ved å ikke utsette forvaltningskapitalen for unødvendige og uønskede farer, samt kjempe for pengene som man mener investorene har krav på.
Det finnes mange eksempler på hvor hedgefond har vært de eneste som har vært villige til å ta opp kampen for å få investorenes penger tilbake. Dette skjedde sist da Argentina nektet å gjøre opp sin obligasjonsgjeld. De andre passive kreditorene fikk tilbake sine penger takket være en mangeårig innsats av hedgefondet Elliott.
Minnet om hva som skjedde med de som hadde penger på konto hos Lehman Brothers da denne banken gikk konkurs, står fremdeles friskt i minne hos erfarne forvaltere og finansfolk. Også en rekke norske investorer tapte penger da finansforetakene de benyttet hadde motpartsrisiko til Lehman Brothers.
I likhet med Lehman Brothers, er Deutsche Bank en av de største aktørene i det bilaterale (Over The Counter – OTC) derivatmarkedet. Det er følgelig vanskelig å ha full oversikt over bankens eksponering.
Som en hedgefondforvalter uttrykte det til Financial Times: Vi anså sjansen som liten for at Deutsche Bank skulle gå overende, men vi er betalt for å sikre våre investorer sine sparepenger. Så det var det vi gjorde.
Man kan derfor velge å se på handlingen til hedgefondene som en tjeneste overfor både Deutsche Bank og finansmarkedet forøvrig.
Det var nemlig oppslagene om at hedgefond trakk sine midler ut av Deutsche Bank som fikk både myndigheter og banken selv til å reagere.
Resultatet var betydelig politisk og markedsmessig press på amerikanske myndigheter. Noe som ser ut til å resultere i en rabatt på over 60% på den opprinnelig boten.
I skrivende stund antydes det nemlig at boten vil bli på $5.4 milliarder. En bot som Deutsche Bank er villige til å godta så lenge de slipper å innrømme at de gjorde noe som helst galt.
Denne type ansvarsfraskrivelse så vi et eksempel på i Norge i 2010. Den gang godtok DNB en bot på kr. 26 millioner for innsidehandel, samtidig som banken hevdet den ikke hadde gjort noe galt.
Uansett, nytteverdien av hedgefond som røykvarsler og katalysator skal ikke undervurderes.
Alvoret i situasjonen ble belyst og tiltak iverksatt.
Finanspolitikere og finanstilsyn som satt passive mens krisen langsomt bygget seg opp vil neppe lære noe av dette men, som etter tidligere kriser, bruke sin forlegenhet til å vedta nye sanksjoner mot hedgefond.
Infront chartet viser kursfallet til Deutsche Bank siden 2014