«The highest form for human excellence comes from questioning yourself and others.» -Sokrates
Programmet «Folkeopplysningen» på NRK stiller spørsmål ved alminnelig oppfatning og plukker fra hverandre etablerte sannheter.
Programleder Andreas Wahl gjør en god jobb med å utfordre både temaer og intervjue personer. Kvaliteten har også økt fra program til program.
Ikke minst var det morsomt å høre at «forskningen» justisministeren støttet seg på når det gjaldt farene ved bruken av cannabis sammenlignet med bruken av alkohol ikke var forskning i det hele tatt.
To av forskningsrapportene viste seg å være artikkel fra en avis og en tilsvarende fra et blad. Den tredje var riktignok en forskningsrapport, men omhandlet et annet tema noe annet. Justisministerens siste «forskningsrapport» var en upublisert eksamensoppgave skrevet av en svensk student i medisin.
Det første programmet til Wahl tok for seg bøker og foredrag som omhandler motivasjon og selvhjelp. Her ble det påstått at alt egentlig var bortkastet.
Man kunne imidlertid ha sagt det samme om lærebøker i skolen, forelesninger på universitetet eller enkle beskjeder vi mottar. Lærdom må repeteres for at vi skal huske den.
En annen metode er å knytte lærdom til en sterk emosjonell opplevelse.
Man hører eksempelvis ikke noen svare «husker ikke» hvis du spør dem om de noengang har gått på glødende kull.
Man får heller ingen forbedring eller nytteverdi dersom man ikke øver etter å ha lest en bok om løping, sjakk eller andre temaer som utfordrer oss fysisk eller mentalt.
Det er sikkert riktig at det finnes en del dårlige bøker om selvhjelp i bokhandelen, men selv den beste boken blir lite verdt dersom leseren ikke praktiserer den nye kunnskapen.
Slike bøker handler tross alt om å bli bevisst, målrettet og deretter gjøre en innsats. Hvis man ikke gidder å gjøre det siste, er det neppe bøkenes skyld at man ikke får resultater.
Faktisk er det en «naturlov» (homeostasis) som sier at ting vil regulere seg tilbake til sin opprinnelige tilstand dersom de ikke fortsetter å bli påvirket.
Når det gjelder den tidligere omtalte episoden om økonomisk fremsynthet, er dette intet nytt at det er mest sannsynlig at disse er verdiløse.
Grunnen til at vi, til tross for denne kunnskapen, stadig plages av prognoser i media er at disse trenger noe sensasjonelt å skrive om.
Mediene måler hva folk liker å lese og bruker dette til å lage flere oppslag om de samme temaene. Dette betyr at de fleste lesere liker å lese om ting som er tull og tøys, som f.eks spådommer om aksjer som snart vil doble seg i verdi.
De som fremsetter slike prognoser er de første til å innrømme at de ikke er i stand til å forutsi fremtiden.
Prognosene er med andre ord ren underholdning fordekt som finans. Dette selger aviser og sørger for kurtasjeinntekter.
En opplagt vinn-vinn situasjon både for media og finansbransjen.
