Vi har nettopp passert halvgått løp for dette året. I den forbindelse kan det være interessant å gjøre seg noen refleksjoner i forhold til forventningene man hadde ved årets begynnelse.

Det første man kan merke seg er at svingningene i aksjemarkedene har vært markert høyere enn de senere årene. Dette skjer på tross av at sentralbankene har økt sine pengeinnsprøytninger.

MSCI Emerging Markets Stock Index er imidlertid opp 7%. Det interessante med dette er at en rekke målinger ved årets inngang viste at dette var markedet investorer hadde minst tro på.

USAs S&P-500 aksjeindeks er opp 3%.

MSCI-World Stock Index er svakt ned for året. Det samme er norske aksjer.

De 600 største europeiske selskapene er i gjennomsnitt ned 9%.

Både det kinesiske og det japanske aksjemarkedet er ned 17%.

Vår hjerne er konstruert slik at vi har tendens til å gi ting som nettopp har skjedd størst betydning i vår tankeprosess. Følgende av dette er at vi tror at dette er det er dette som mest sannsynlig vil skje igjen.

Jo større oppmerksomhet i media, desto mer tror vi på en umiddelbar gjentakelse. Dette gjelder ulykker, terror, naturkatastrofer så vel som finansielle hendelser.

Det er nettopp derfor det er så enkelt å selge produkter idag som ville ha virket hadde bare noen kommet på å ville selge dem før deres suksess allerede var et faktum.

Alle ønsket å investere i gull etter 2011. Ved slutten av 2015 var gull blitt en av de minst populære investeringene.

Gull har hittil i år steget 26%.

Høyt ratede statsobligasjoner hadde nær null- eller negativ rente ved inngangen til året.

Gitt finanspolitikeres løfter og tiltak for å skape vekst og inflasjon, fremstod disse som meget risikofylte investeringer.

Men høy risiko ga denne gangen høy avkastning.

Vinneren er en japansk statsobligasjon med 29 års løpetid. Denne har steget over 30% så langt i år. Norske investorer som hadde kjøpt slike ville ha fått ytterligere 11% avkastning som følge av at japanske yen har styrket seg mot norske kroner i perioden.

Med tanke på mulig utfallsrom fra dagens nivå skal man riktignok være iskald om man sitter med denne. Den årlige renteavkastningen dersom du kjøper den er bare på 0.07%.

Det minner litt om lån i sveitserfranc frem til januar ifjor. Renteforskjellen var minimal og man måtte derfor ha blind tro på en gunstig kursutvikling.

Trendfølgende- og indeksfond er de som har tjent mest på sentralbankenes kjøp. Slike fond har tjent formuer på å være long disse og andre statsobligasjoner som idag enten har rente nær null eller under.

På andre plass finner vi en tysk statsobligasjon med 30 års løpetid. Denne har steget 27% i verdi. Den årlige renteavkastningen på denne er nå på 0.38%.

Takket være sentralbankers kvantitative lettelser (kjøp av egne obligasjoner), finnes det nå totalt $11.8 billioner i statsobligasjoner som har negativ rente. Det vil si at investorene som kjøper disse må betale for å låne bort pengene sine.

Heldigvis er det ikke slik at høy risiko alltid er det beste.

Det er først nylig at markedet har våknet opp til det faktum at amerikanske statsobligasjoner, risikojustert, har gitt en høyere avkastning enn aksjer de siste 45 år!

Dessverre kan dette kun fortsette dersom veksten fortsetter å være svak og økonomien sårbar for tilbakeslag.