Stadig flere land utsteder nå statsobligasjoner som har negativ rente. Dette betyr at hvis du investerer i disse obligasjonene, så betaler du en årlig rente til utsteder og ikke omvendt.
Sagt på en annen måte, betaler du andre for at de får låne pengene dine.
Dersom du er ved dine fulle fem og velger å gjøre dette, er det selvsagt ingenting i veien for det. Du må gjerne betale meg for at jeg låner pengene dine også. Jeg vil selvsagt stille sikkerhet for beløpet.
Er du derimot en pensjonskasse som blir betalt for å gi pensjonistene en årlig avkastning som de skal leve av, er problemet langt større.
Negativ avkastning betyr at kassen krymper for hver dag som går. Dette vil de fleste oppfatte som galt rent intuitivt, men pensjonsforvaltere er ikke som andre investorer. De er betalt for å følge et mandat, ikke for å tenke.
Hvis mandatet sier at de skal følge en indeks, så følges denne indeksen. At ingen så for seg negative renter da mandatene ble fastsatt understreker nok en gang hvor vanskelig (les: umulig) det er å ha noen formening om hva fremtiden bringer.
Fokus har isteden vært på hvordan man kunne få enkel og billig forvaltning med minst mulig ansvar for resultatet. Har man akseptert at man skal være allokert i henhold til en indeks, er forvalterjobben utrolig enkel og ikke minst lønnsom. Alt disse forvalterne trenger å gjøre er å gi en bank eller et meglerhus i oppdrag å kjøpe obligasjonene som indeksen inneholder.
Én enkel setning om at hvis renten er <0 så skal man ikke kjøpe disse obligasjonene, ville ha vært nok. Én enkel setning.
I mangel av en slik setning fortsetter man å kjøpe obligasjoner selv om det betyr at man betaler for å låne bort penger. Finanstilsynene har beordret dem til å lukke øynene for alternativer.
På samme måte som da oljeprisen falt fra $120 til under $90 fatet, ser man ikke negative renter idag som urovekkende. En oljepris under $90 var nærmest som en trykkfeil å regne. Den ville raskt bli rettet opp og alt ville være bra. Ingen grunn til å reagere.
Idag sitter pensjonskasser fortsatt med obligasjoner som ble kjøpt da renten var på et høyere nivå og har samme innstilling.
Problemet er bare at for hver dag som går nærmer disse obligasjonene seg forfall. Ved forfall må nye obligasjoner kjøpes for pengene. Disse obligasjonene har idag renter som er nær null eller verre.
Avkastningen på pensjonistenes penger minner om Titanics undergang. Den synker mens festen fortsetter på alle dekk. Alternative investeringer og investeringsstrategier har nærmest blitt utelukket for å spare finanstilsyn og forvaltere fra jobben med å måtte lære seg noe nytt.
I likhet med oljeprisfallet går dette sikkert over bare de lukker øynene lenge nok.
Hvis dagens pensjonsforvaltere, sentralbank- og tilsynssjefer er heldige har andre overtatt ansvaret når regningen kommer på bordet.
Takk for svaret, Peter. Vladimir Lenin har sagt at staten er en maskin til å opprettholde en klasses herredømme over en annen, altså de rikestes herredømme over skattebetalerne/mannen i gata. De statlige organene og tilsynsmyndighetene er jo ikke annet enn dette maskineriet. Ingenting å være forundret over.
Forutsatt at vi får et langvarig deflasjonsscenario er det riktig. 30 års tysk statsobligasjonsrente ligger nå på 1.07%. I seks andre europeiske land ligger nå 30 års statobligasjonsrenten under 2%. Er du villig til å låse avkastningen din på disse nivåene for de neste 30 årene, viser du med all tydelighet at du ikke har tillit til at Draghi eller andre sentralbanksjefer løser problemene.
Markedet viste idag at de i så fall er enig med deg. Bazookaen bestående av nytt rentekutt, €20 milliarder i måneden økning i obligasjonskjøpene, sentralbanken kan nå ta kredittrisiko gjennom kjøp av investment grade obligasjoner etc, skulle senke euroen og drive aksjemarkedet til værs.
Effekten varte i mindre enn 2 timer.
Poenget mitt er tilsynsmyndighetene har bestemt at kun de rikeste får adgang til strategier som ikke er avhengig av høy rente på obligasjoner og et stigende aksjemarked. Nå er det lite å mer å hente i obligasjoner og de siste 10 månedene har sentralbankene ikke klart å holde aksjemarkedene oppe til tross for hundrevis av milliarder dollar i markedsstøtte per måned.
Disse statlige organene består av byråkrater som aldri har måtte ta ansvar for sine feil. Regningen er det pensjonistene og skattebetalerne som får i posten.
/Peter
Hei Peter! Blir ikke situasjonen mindre farlig hvis vi samtidig får et deflasjonsscenario? Det blir riktignok færre kroner på konto hos pensjonsselskapene, men de blir til gjengjeld mer verdt. Realverdien blir med andre ord beholdt
Reduksjon i den kommersielle etterspørselen ville tvinge sentralbankene til å kjøpe mer av sine egne obligasjoner. Utfordringen er dessverre ikke dermed over fordi de snevre mandatene gjør at pensjonsfondene dermed ville snu seg å kjøpe høyere forrentet statsgjeld fra mindre solide land. Dette ble veldig tydelig da krisen i de periferilandene i Europa blusset opp.
Pensjonskassenes dilemma idag er hvorvidt de skal kjøpe kort durasjon statsobligasjoner til negativ rente eller lenger durasjon men da låse seg til svært lav rente for en lang tid (10-20 år).
Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Nederland og Sverige har alle statsobligasjoner ut til 5 års løpetid med negative renter.
Det skal sies, pensjonskassene har ikke gjort mye for å endre regelverket selv. Det har vært altfor komfortabelt, altfor lenge å gjøre lite for forvaltningshonorarene de mottar for jobben.
/Peter
Hvis pensjonsfond kunne valgt å ikke kjøpe bonds med negativ rente ville vel en stor andel (vet du sånn ca. %andel?) forsvinne. Dette ville vel da presse rentene på disse opp til et bedre nivå, gitt at tilbud og etterspørsel får fungere som det skal?
For det første er det ikke pensjonistenes ansvar å finansiere staten. Det er tvert imot statens ansvar å gjøre investeringen attraktiv nok til at noen vil kjøpe disse obligasjonene.
Slik situasjonen er idag sørger de for en regulering som er så stram at pensjonister tvinges til dette. Staten slipper å følge økonomiske lover og prinsipper gjennom dette. Alle andre må tilby en avkastning som står i forhold til risiko og som er konkurransedyktig i forhold til andre alternativer. Finanstilsynene sørger derimot for at konkurrenter ikke får komme på banen.
/Peter
er det da snakk om at pensjonsfond vil få mulighet til å investere i ting enn statsobligasjoner.hvis det blir fremtiden,hvem vil da overta kjøp av alle statsobligasjonene.