«Min bestefar sa alltid at det finnes to typer mennesker. De som gjør jobben og de som tar æren. Han sa at jeg burde satse på den første gruppen. Konkurransen er mye mindre der.» -Indira Gandhi
Nær alle som tar risiko i finansmarkedet vil påstå at de besitter en «edge». En edge er ikke annet enn at man har kunnskap som gjør at man er i stand til å fatte valg hvor utfallet har en høyere sannsynlighet enn alternativet.
Grunnlaget for en slik fordel kan være mange. Finansaktører snakker gjerne om at de har en edge gjennom å være eksperter på alt fra aksjeplukking, bottoms up, top down, makro, mikro, faktor-basert, trendfølging, astronomi, tyding av kaffegrut eller ha nært vennskap til Joralf Gjerstad.
Mer eksotisk er det når man har ansatt tidligere politietterforskere, etterretningsfolk eller forhørsledere. Både investeringsbanker og minst et kjent amerikanske hedgefond har hatt egne «celler» av slike.
Få metoder skal være mer effektive for å stramme opp finansdirektører med et lemfeldig syn på sannhet enn en innføring i waterboarding.
Uavhengig av metode er det imidlertid slik at få tar seg bryet med å teste om de virkelig har en edge.
Hvis en investor ikke tror at hun eller han har en edge, vil det rasjonelle være å godta gjennomsnittet.
I aksjemarkedet vil det bety at man investerer i indeksfond fremfor å forsøke å slå markedet. Alternativt plassere sparepengene hos noen som har bevist over tid å inneha en edge.
Når vi forsøker å forstå edge er det, uten sammenligning forøvrig, nærliggende å bruke et kasino som eksempel. Et kasino har en matematisk fordel (edge) i forhold til gamblerne på alle spillene de tilbyr. Avhengig av typen av spill og regler, er denne fordelen 1-6% i kasinoets favør.
Edge eller odds i ens favør betyr ikke at kasinoer eller andre kan forvente å tjene penger på hvert eneste spill. For å være sikret inntekten må antallet investeringer eller spill være stort nok til at de store talls lov gjelder.
Er man sikker på at man har en edge betyr dette at man bør foreta så mange investeringer, trades eller spill som man kan. Jo flere «veddemål» man gjør, desto høyere er sannsynligheten for at man vil sitte igjen med den forventede gevinsten.
For en som har en negativ edge gjelder motsatt. Desto flere investeringer eller spill denne gjør, jo større er sjansene for at vedkommende taper.
Roulette er et godt eksempel. Noen lever i den villfarelse at de kan få oddsene i sin favør ved å bruke strategier som å doble innsatsen på rødt hvis man nettopp har tapt på dette veddemålet.
Dessverre er dette feil. I et spill hvor det matematisk forventede utfallet er negativt, er det ingen (lovlig) strategi som endrer utfallet til å bli positivt for spilleren. Man kan forsinke det uunngåelige, men ikke endre det.
Pengespill har tre fordeler som finansmarkedet ikke har. Reglene er enkle, sannsynligheter lett å kalkulere og når et enkelt spill er over har man enten vunnet eller tapt. Sistnevnte er som å alltid ha en «One Cancels Other (OCO); take profit & stop loss-ordre» i markedet.
Etter et avsluttet veddemål på et kasino må man ta en ny beslutning hvorvidt man skal være med på neste veddemål eller ikke. Man kan ikke tape mer enn man har satset og man får ikke være med på ny runde dersom man ikke har penger.
Finansmarkedet er mer komplisert og arbeidet derfor mer tidkrevende. Du må utarbeide dine egne regler. Du må selv samle inn data og være i stand til å beregne sannsynligheter. Risikostyring og money management er overlatt til deg selv.
Regler for å kutte tap er en utfordring når det gjelder fundamentalanalyse. Dersom en aksje som i utgangspunktet var undervurdert faller, blir den bare fundamentalt billigere jo lenger den faller. Det sier derfor seg selv at man må legge til kriterier utover det fundamentale for å kunne kontrollere risikoen.
Fundamentale modeller behøver et objektivt «money management-kriterie» dersom det skal være mulig å måle dem. Målinger må foretas i forhold til en relevant indeks og justeres for risiko. Helst burde målinger foregå over en full sykel med opp- og nedgang. Det må i tillegg være mange nok anbefalinger til at resultatene kan kalles statistisk signifikante.
Tekniske eller matematiske modeller er enklere å måle siden disse gir mindre rom for synsing. Har man nok data kan man også si noe fornuftig om hvor lange tapsrekker modellen har hatt. Man kan da beregne sannsynligheter for antall påfølgende tap og om det eventuelt finnes seriekorrelasjon. Nyttig informasjon med hensyn til money management.
Til tross for at det er et hav av verdifull informasjon å hente fra formulering og testing av investerings- og trading-modeller, er det fortsatt relativt få som gjøre dette. Hvis det skulle vise seg at man ikke har en edge er det bedre å finne dette ut før markedet forteller deg det.
Husk en eventuell mangel på edge er ikke et nederlag, men en inspirasjon til å lære mer.
De som ikke er villige til å anstrenge seg forteller gjerne kun om handler som har gått bra, eller viser frem fantastiske teoretiske resultater fra en modell som er laget etter at utfallet var kjent.
Én ting er imidlertid garantert; resultatene – uansett metode – vil være forskjellige mellom teoretiske handler og reelle.
Det sørger din egen psyke for.
