Korrelasjonen mellom utviklingen i enkeltaksjer har den senere tiden falt dramatisk. Dette er gode nyheter for forvaltere som driver med aktiv aksjeforvaltning. For rene indeksforvaltere betyr dette lite.

Et fall i korrelasjonen mellom aksjer betyr at de ulike aksjene på børsen i større grad beveger seg individuelt. Når korrelasjonen er lav betyr dette at markedet legger mer vekt på de undividuelle selskapenes utvikling fremfor makroøkonomiske faktorer. En slik utvikling er til fordel for de som hevder at de besitter ferdighetene til å plukke vinneraksjer (aksjeplukking) og dermed slå børsindeksen.

Korrelasjonen i Norge har allerede falt dramatisk som en følge av nedgangen i oljesektoren og en samtidig oppgang innenfor sjømat.

Muligheten til å skape meravkastning gjennom aksjeplukking faller dramatisk i perioder hvor aksjene i markedet beveger seg synkront. Etter at de kvantitative lettelsene for alvor ble utvidet i 2012 har dette vært en utfordring i de fleste aksjemarkeder. Tidevannsbølgen av penger har bidratt til å løfte de fleste aksjer, dette være seg om selskapene har vært gode eller dårlige.

Det har således ikke vært rimelig å kritisere forvaltere, ettersom det har vært en mangel på muligheter.

Det sagt, er det også forvaltere som har levert dårlige resultater av andre årsaker som også har benyttet dette som unnskyldning. Den senere tidens fall i korrelasjon gir således fondskundene en gyllen mulighet til å vurdere hvilke forvaltere som sitter igjen «nakne på stranden» etter at bølgen av gratis sentralbankpenger er blitt redusert.

Infront-chartet viser en indeks over markedets forventning til korrelasjonen mellom selskapene i S&P-500 indeksen.