Jim Simons er matematiker og grunnlegger av et av verdens mest kjente hedgefond, Renaissance Technologies (RenTech).
RenTechs forvaltning er utelukkende drevet av matematikk og statistikk. I tillegg til dette utvikler de også teknologi for raskere prosessering av data, samt teknologi for å sende ordre hurtigst mulig til markedet.
Renaissance Technologies var ett av de første teknologibaserte finansforetakene da det ble startet i 1982. Idag finnes det mange slike.
Jim Simons gikk fra å være kodeknekker innenfor amerikanske signaletterretning til å bli en verdensledende forvalter, uavhengig av aktivaklasse og strategi.
Han valgte å bli hedgefondforvalter først og fremst fordi hedgefond gir frihet i forhold til strategier og hvilke aktivaklasser kan investere i. Hedgefond har også en annen fordel og det er at de heller ikke tvinger forvaltere og investorene til å sitte stille og tape penger når markeder faller.
Strategien til RenTech er å oppdage kortsiktig feilprising mellom relaterte aksjer, obligasjoner eller andre finansielle aktiva.
Renaissance har som Winton ingen økonomer eller finansanalytikere på lønningslisten, men kun matematikere, statistikere, astronomer og fysikere. De lager ingen prognoser over fremtidig markedsutvikling og har heller ingen oppfatning om det. Det tenkes heller ikke i de baner.
Investeringsstrategien dreier seg kun om å kartlegge sannsynligheter for gjentakelser og utnytte situasjoner hvor slike sannsynligheter fremstår som robuste.
Fra 1994 til 2014 leverte RenTech oppsiktsvekkende 71.8% annualisert avkastning. Resultatene gjorde det mulig for selskapet å ta de høyeste honorarene i bransjen med 5% i årlig forvaltningshonorar og et suksesshonorar på 44% av de årlige gevinstene. Fondet ble etterhvert så populært at de var tvunget til å øke minste tegningsbeløp til flere titalls millioner dollar.
(Som en digresjon til debatten om aktiv forvaltning og Oljefondet, er det verdt å merke seg at ingen akademikere eller andre har kommet på banen i forbindelse med Renaissance Technologies og bombastisk erklært at det er umulig å slå markedet over tid.)
Både resultatene, hemmeligholdet om modellene og honorarene førte til misunnelse. For en del år tilbake ble det derfor satt ut rykter om at resultatene ikke var reelle.
Simons svarte med å bevise at resultatene var høyst reelle ved å la alle som ønsket å innløse sine andeler gjøre dette med øyeblikkelig virkning. Flere milliarder dollar ble utbetalt. Dessverre for de gjenværende investorene fant han samtidig ut at Renaissance egentlig ikke hadde behov for ekstern kapital og varslet de resterende investorene om at også de gradvis ville bli utløst.
Idag er det kun ansatte i Renaissance som får eie andeler i hovedfondet. Jim Simons har trukket seg tilbake for å vie sitt liv til å promotere matematikk for unge mennesker og drive annen filantropi.
Under finnes en TED-talk med Jim Simons om hans liv.
Det kan forøvrig være verdt å nevne at Norge har minst to vellykkede rene teknologidrevne finansforetak. Disse omsetter daglig for milliarder i de internasjonale finansmarkedene. I likhet med Renaissance Technologies ønsker heller ikke disse å ta imot penger fra eksterne investorer.
Det avhenger av tidshorisonten jeg opererer i.
Hvis jeg handler intradag eller over noen få dager, er det statistiske analyser som utelukkende ligger til grunn. For lengre makroposisjoner ble de samme verktøyene benyttet, men i og med at vi da lette etter høyere avkastning over en lenger tidshorisont ble fundamentale faktorer også analysert.
Vi benyttet futures for all råvarehandel. Bruker du noe annet må du huske at disse er derivater på derivater og at de dermed koster mer. Ingen ville stille oss priser på platina/gull-ratioen, men det var banker som var villige til å gjøre det på differansen, men da med en cap. Vi regnet på dette, men fant prisene lite attraktive.
/Peter
Du er altså mer fundamental enn teknisk når du handler spreader? Og ett spørsmål til – opererer du med futures da, eller gjør du slike operasjoner gjennom opsjoner?
Hei Alexander,
Jeg har tradet den spreaden du nevner aktivt, men da utelukkende fra et makroperspektiv. Jeg ser på den motsatt vei av deg (ikke at det betyr noe). Dersom det ikke var spesielle forhold i enten Sør-Afrika eller jeg trodde på en varig nedgang i nybilsalget, ville jeg være kjøper av platina på en ratio under 1. Vi lå ofte inne med elektroniske ordre i TT-systemet på selve ratioen og som i tillegg var programmert for riktig antall platina-kontrakter i forhold til antall gull-kontrakter (slik at vi var dollar-nøytrale). 2009-2010 var dette svært lønnsomt.
Intradag eller HFT er ikke korrelasjonen høy nok til at man får noen signifikant signalfordel.
Jeg har forøvrig til tider tradet gull/sølv-ratioen på samme måte, sukker versus mais og ethanol, ulike kornsorter, samt Arabica versus Robusta (kaffe).
Selv har jeg ikke noe på i platina/gull i øyeblikket, men jeg er enig i at den ser interessant ut og verdt å analysere nærmere.
/Peter
Hei Peter! Tar du/dere posisjoner i ulike ratio i metallmarkedet? Hva mener du f eks om gull/platina? Forholdet tangerer i dag 1,19 og er det høyeste på 30 år.
Det er tross alt få som har klart en avkastning som du er inne på, så det i seg selv skulle tilsi at det ikke er lett (alternativt er finansmarkedene langt mer etiske enn det som er den alminnelige oppfatning).
Det har alltid lønnet seg å være rask på en markedsplass, være seg om dette er en børs eller et fiskemarked. Det som er uetisk er når markedsplassen selv tar seg ekstra betalt av noen få for at disse skal få fordeler ingen andre har. Eller, enda verre, når markedsplassen eies av en aktør som selv sniker seg foran brukernes ordre og stjeler handler slik en rekke av bankene gjør.
Det var det de amerikanske aksjebørsene gjorde da de solgte «flash orders» (informasjon om ordre) til enkeltaktører før alle andre markedsaktører så dem. Etter at dette ble oppdaget og gjentatte ganger kritisert offentlig reagerte myndighetene med å forby dette.
Dessverre er det slik at etter at børser ble privateide «for profit» foretak så sluttet de å være institusjoner som garanterte et «fair & orderly» marked. Det reageres heller ikke mot banker i dette landet som urettmessig har tatt rundt 1 milliard kroner for mye i honorarer fra sine kunder. Da dette ble oppdaget ble de ikke straffet og myndighetene krevde heller ikke at beløpet ble tilbakebetalt. De ble bare bedt om de vær så snill kunne stanse.
Innsidehandel har dessverre alltid eksistert i finansmarkeder. I USA er det skikkelige straffer for slik, mens Finanstilsynet her til lands kun reagerer om tilfellene blir omtalt i pressen nok ganger til at politikere reagerer.
/Peter
Det er bare trist å se, hvor lett det er å tjene 1000%, på et år i dag, legger en tilside etikken. Og det er uten nevneverdig risiko.
(beklager det mange skrive leifene, noterer normalt kun stikkord)
Angående revers-engineering, da snakker vi kun om latterlig enkle systemer, bankene kan derimot stjele signalene systemet gir, hvis de da har tilgang til flere systemer, sitter banken med svarene, man kan godt kalle de revers-engineering, hvis en av en eller annen grunn trenger å være politisk korrekt.
Angående, «.. hevder at de ikke lenger finner arbitrasjer».
Kina internt kontra Hong Kong, er vel aksjeprisen over 2 gangen, selv om det ikke kan direkte utnyttes kortsiktig.
For de som tror de er enkelt å bygge et AI system, kan nevnes, bare for kun, å simulere en liten bit av systemet bruker jeg IKKE et sjakk brett ikke på 8*8, men fra 100*100, med 100 damer som skal plasseres på brettet, der ingen slår de andre. De er for å måle hastigheten og antall løsninger. Dette er forresten et problemstilling der matte gutta er overlegne. På grunn av de store antall kombinasjoner, kan en ikke lage et godt system uten å jobbe sammen med folk som har inngående kjennskap til hvordan del systemene virker.
For å vise hvor mye «menneske kunnskap» en trenger, for å kunne starte opp systemet, må en gi systemet en oversikt. Systemet må ha en oversikt over hvor mye bevegelig kapital finnes og hvile hendelser som kan utløse store bevegelser, er snakker vi om ti tals trillions dollar eller mer. Ikke nok med det systemet trenger også oversiktforstålese over hvordan skatte systemene er satt opp i de forskjellige landene, ta Sverige, som går tilsynelatende som en kule, prøver en å finne årsaken, drives landet av noen få dyktige ingeniører som skaper eksporten, de har 33% arbeidsgiver avgift og mange ande faktorer som skaper et falskt GDP, (vasking av data nødvendig).
Siden Kina produserer ca rundt 30% av bilene i verden til halv pris må systemet også vite om det, at de gikk fra nærmest null til å bruke 40% av alle råvarene på 2 tiår, ble brukt til å bygge infrastruktur og millioner av tomme leiligheter. (reglene som gjør de slipper å betale noen avgifter først etter de flytter inn, er også relevant. Så kommer en til valuta, ikke helt enkelt å forstå at valutaen går opp, istedet for ned når land må stramme inn. (kjøpe tilbake sin egen valuta for å dekke intern kostnadene, i en fase av syklusen).
Et bra AI system trenger masse data, og kvaliteten er en kombinasjon av unike folk med forskjellig viten, bare innen AI biten, skal en være god, hvis en klarer å finne 5 stykker, de må i tillegg også strippes for falske bias, for å kunne bruke dem. (som det med inflasjonen over).
De positive, har en den rette sammensetningen av folk trenger en bare noen få.
Kortsiktig valuta spekulasjon er vel for komplekst å starte med, hvis ikke en finner en PEG, eller trenger å hegde.
En av de største utfordringene vi har idag er at halveringstiden på alle modeller er blitt vesentlig redusert. Tilgang til Big Data, økt prosessorhastighet og stadig flere banker og andre som avleser signaler og driver revers-engineering er årsakene til dette.
AI oppdaget et «vindu i tid» som var oppe. Siden det var i én aktivaklasse og innenfor én instrumentgruppe, oppdaget andre med enda større resurser det samme vinduet og stengte det.
Selv de aktørene med nær ubegrensede midler hevder at de ikke lenger finner arbitrasjer, med mindre en motpart har en latency issue. Dersom sistnevnte utnyttes blir man raskt utestengt. Investeringsbanker opptrer idag som casino-eiere og nekter å handle med aktører som har en høy treffprosent og jeg mener da aktører som driver ærlig spill. De andre må de gjerne beskytte seg mot.
Tilgang på vaskede historiske data er ikke noe problem, forutsatt at du har penger. Det koster fort $1 million for ett års vaskede tick data på ett enkelt valutapar. Hvis du ikke har behov for intradag data er prisen langt rimeligere.
/Peter
Etter å ha sjekket ut flere AI metoder blir de faktisk slått av matte gutta på noen områder. De statistiske metodene de bruker, tror jeg er mer raffinert enn de metodene som undervises/legges vekt på, på Universitetene. På Speed siden finnes de teknikker som kanskje gir dem et vindu på 1/20 dels sekund med over 75% treffsikkerhet, i noen tidsluker.
Er gjerne med på å lage et lignende system. Trenger tilgang på vaskede historiske data.
Når ikke matte kan brukes, har jeg egne utviklede teknikker, som er bedre på noen problem stillinger enn de beste AI systemene fra Universitetene før 2014, men gjelder trolig i dag også, kunne blitt morsomt det.
Man må opp i en viss størrelse for å kunne få direkteadgang til de ulike markedsplassene og også enkelte av instrumentene som brukes.
Jeg hadde aldri noe imot å dele kunnskap og avkastning. Derimot er det et faktum at mens handelskostnader, datakraft og tilkobling er blitt rimeligere, så har de regulatoriske kravene medført en voldsom kostnadsøkning hos aktørene. Av den grunn ser man idag en klar flukt av flinke folk fra forvaltningsbransjen og over i Family Offices og egenhandelsforetak (PropShops).
Dette gjør at stadig færre gode investeringsidéer og strategier kommer publikum til gode («out in the public domain». I stedet blir disse eiet av små foretak som alene høster gevinstene av sitt arbeid.
Finanstilsynet i Norge er blant de mest restriktive (og minst kunnskapsrike) på dette området. Alt snakk om behovet for innovasjon (innenfor finans) og Norge som finanssentrum høres bra ut, men er ren tåkeprat.
/Peter
Hei Lars,
Intelligent Trading er det ene. Selskapet har vært omtalt i media og følgelig avslører jeg ikke noe ved å opplyse dette. Det andre selskapet har ønske om å holde en lav profil, så jeg respekterer dette.
/Peter
Hei Peter,
Hvilke to teknologidrevne finansforetak er dette?
LP
Interessant observasjon:-). Det vil jo alltid være slik at har man funnet opp en pengemaskin, så hvorfor ikke ta hele gevinsten selv? Analogt med å få patentbeskyttelse.
Motsatt, så kan en jo si at de gangene man får tilbud om å delta, så er usikkerheten såpass stor at initiativtakerne heller ønsker å dele risikoen og dermed noe av forventet/realisert avkastning med andre.
Er du kanskje selv blant de norske foretakene, Peter? 🙂