Kognitiv dissonans, først omtalt av den amerikanske psykologen Leon Festinger, defineres ofte som en spenningstilstand som oppstår når to kognitive elementer er i konflikt med hverandre.
Sagt på en annen måte opplever hjernen vår kraftig støy når den blir utsatt for informasjonskonflikt. Dette skjer når vi mottar informasjon som kommer til motsatt konklusjon. Hjernen vår er bygget for enkle løsninger og alt annet medfører ubehag, samt fare for feil og/eller handlingslammelse.
God markedsføring og salg er basert på at vi oppfatter ting raskt. Enkle budskap selger best. Det er også disse vi husker. Ikke tenk så mye: «Just do it!» som det heter fra Nike.
Aviser tenker ikke slik, snarere tvert imot.
Dagens Næringslivs endeløse kampanje mot Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet, har neppe gått noen hus forbi – med mindre man er avhengig av blindeskrift.
Etter å ha tømt hjemlandet for resurser som er villige til å kritisere Oljefondet, har de nå tatt turen til USA for å finne en norsk professor som er villig til det samme.
Sakens kjerne er påstanden om at forvalterne i Oljefondets aktive forvaltning ikke skal ha levert noen risikojustert meravkastning. Oljefondet selv og andre internasjonale størrelser er uenig i påstanden og har kommet til motsatt konklusjon.
Den siste akademikeren på «stammen» uttaler seg generelt. Han viser til finansteori som viser at det er umulig å slå markedet over tid. Dette til tross for at han er bosatt i USA som har både en rekke hedgefond og et antall aksjefond som udiskutabelt har klart dette over flere tiår.
Det er fint å være teoretiker når man har anledning til å ignorere realiteter.
Dagens Næringsliv omfavner teoretikerne og bruker det mot Oljefondet og ledelsen i Norges Bank for alt det er verdt. Det er det heller ikke noe i veien med dersom bare avisen var konsekvent.
Bare få sider etter nok en slakt av aktiv forvaltning finner vi «Ekspertenes Ukeportefølje». En spalte som står i grov kontrast til synspunktet avisen har om aktørers mulighet til å plukke ut vinneraksjer. Man kunne lett anta at avisen nå plutselig mener det motsatte siden dette er en fast ukentlig spalte.
Hvis Dagens Næringsliv ikke mente at de aktuelle forvalterne hadde noe å fare med, ville denne spalten jo lett kunne forlede leserne til å kaste bort sine sparemidler på disse «rådene». Aksjeanbefalinger er tross alt en stor del av konseptet til avisen.
Man må derfor få lov til å undres over hvilket grunnsyn Dagens Næringsliv har om dette. Det kan vel ikke være så enkelt at man lar kommersielle aktører (les potensielle annonsører) som banker og meglerhus være i fred, mens en ikke-kommersiell aktør (som Oljefondet) er fritt vilt?
Videre kan vi i samme utgave lese at DNB, Nordea og Handelsbanken mener at Kina ikke vil bety noe for den økonomiske utviklingen. Mens noen få sider senere kan lese at en av verdens største investeringsbanker, Morgan Stanley, fortelle oss at «Kina kan senke verdensøkonomien».
Kun de med sterk fremskreden Alzheimers vil makte å lese dagens utgave uten å få et snev av kognitiv dissonans.
Kan dette ubehaget være en av forklaringene på at vi leser mindre aviser?
Chartet viser det børsnoterte amerikanske fondet «GURU» sammenlignet med den brede amerikanske aksjeindeksen S&P-500. GURU kopierer de største posisjonene til hedgefond og noen aktivt forvaltede aksjefond.