Det er ikke første gangen denne bloggen påpeker økningen i sosiale forskjeller som følge av myndighetenes tiltak.
Senking av renter og fremfor alt sentralbankers kvantitative lettelser, har resultert i nye rekordnivåer i aksjemarkedene samtidig som den økonomiske veksten er lav og arbeidsledigheten høy.
Resultatet av også dette «spleiselaget» er at noen få (de formuende) er blitt rikere og at flertallet (de uten formuer) er blitt fattigere.
Selv i sosialiststyrte land sitter man og holder pusten mens man «håper» at situasjonen vil endre seg. Øynene lukkes for utviklingen i Midtøsten hvor store deler av de oppståtte dramatiske urolighetene er forankret i nettopp store sosiale forskjeller.
Ingen hadde noen idé om at det finansielle eksperimentet man nå er inne i ville vare så lenge eller koste så mye. Senest igår ble den svenskene Riksbanken tvunget til å hive mer penger på bålet.
Dette er andre gang på kort tid hvor sentralbanktiltak som tidligere har resultert i spontan oppgang i aksjemarkedet, resulterte i det motsatte. Den svenske børsindeksen falt med 2.5% for andre dag på rad og nedgangen har fortsatt idag.
Bunnlinjen er imidlertid at verdensindeksen for aksjer idag befinner seg på rekordnivåer. Dette til tross for at den globale gjelden er rekordhøy i forhold til verdiskapning (evnen til å betjene denne gjelden). Veksten er meget svak og samtlige av de ansvarlige for tiltakene sitter musestille i «båten».
Håp er blitt den nye strategien, subsidiært at de ansvarlige kan forsvinne stille ut ved neste valg og overlate konsekvensene til andre.
Ubalansene er åpenbare, men går upåaktet hen.
Paul Tudor Jones er en av verdens mest kjente hedgefondforvaltere og også en av disse med lengst fartstid. Han er i tillegg kjent for i 1988 ha startet The Robin Hood Foundation – en veldedig organisasjon hvor 100% av midlene går til å hjelpe de fattige i New York.
En rekke hedgefondforvaltere har gitt penger til denne stiftelsen og et antall artister har gitt sine kunstneriske bidrag. Blant de mest kjente i førstnevnte kategori er Norgesvennen George Soros som i 2009 donerte $50 millioner.
Det er ikke ofte en utskjelt yrkesgruppe som hedgefondforvaltere høres i det offentlige. Soros’ yrke har eksempelvis alltid blitt tonet ned i forbindelse med gangene hvor han ble invitert til å gi råd til Arbeiderpartiet da disse satt i regjering.
Paul Tudor Jones som foredragsholder på TED-Talks (med slagordet: «Ideas Worth Spreading») er derfor interessant fra mange aspekter. Ikke minst for budskapet han fremfører.
Flott initiativ og et viktig tema. Den store forskjellen mellom rik og fattig er blant annet et resultat av de underliggende problemene i dagens demokrati/kapitalisme. I en verden der selskapenes marginer er rekordhøye, der forskjellen mellom rik og fattig er rekordstor og der verdensøkonomien trenger nyskapning og konkurranse mer enn noe annet etc etc, så sørger man for å gjøre de større selskapene enda større, og rikere enda rikere, samt hindre nyskaping og små virksomheter. Alt dette gjennom kvantitative lettelser og regulering. Resultatet er at man oppnår motsatt effekt, nemlig økt systemisk risiko og lavere økonomisk vekst. For meg er det ubegripelig at knapt noen stiller spørsmålstegn rundt de underliggende problemene.
Til tross for at man i dag har teknologien til å skape en velfungerende markedsplass/næringsliv nærsagt uten regulering, hvor man samtidig kunne løst mange av dagens samfunnsproblemer, så blir vi i stedet offer for vår egen dumskap når vi lar politikere og lobbyister styre næringslivet. De fleste tror selvfølgelig det er bra at staten regulerer næringslivet, men egentlig kunne selskaper fått kvalitetsstempelet de fortjener gjennom internet. Få har tydeligvis fått med seg konseptet bak IMDB, tripadvisor etc…Internet gir mulighet til å gi forbrukere akkurat den transparensen og informasjonen fra selskaper som de gjør krav på – og straffe de som ikke imøtekommer dette. I stedet velger man veien der staten skal være vår vokter.
Hei Peter!
Her er et av de alternative nettstedene: www. shadowstats.com. Det er en god del bloggere som refererer til denne statistikken. Her er f.eks. grafen som viser den reelle utviklingen i USA’s BNP i første kvartal 2015: http://www.shadowstats.com/alternate_data/gross-domestic-product-charts
Hei Chris,
Shorter man tyske statsobligasjoner betyr det at man forventer en nedgang i disse (oppgang i renten) og ønsker å tjene på dette. Den enkleste måten man gjør dette på er å gå short (selger noe man ikke eier, med forpliktelse om å kjøpe det tilbake i fremtiden) tyske Bund futures. Hver Bund-kontakt er på €100.000 og kontrakten handles på en børs som heter Eurex. For å kunne handle slike må du undertegne en derivatavtale med et meglerhus eller bank. Det kreves at du har kunnskap om produktet og forstår hva du utsetter deg for med hensyn til risiko. Du må også stille kontantsikkerhet for dine forpliktelser.
Gross’ syn på dette er etter all sannsynlighet forankret at tyske obligasjonsrenter inntil nylig var negative. Det betyr at du måtte betale en årlig rente for å eie slike obligasjoner (låne staten penger), isteden for at staten betalte deg for å låne dem penger. Dette er opplagt en kunstig situasjon som sentralbanken gjorde for å presse investorer og sparere til å plassere pengene sine i mer risikofylte investeringer (aksjer). Hensikten er å få i gang økonomisk vekst – men alt man har lykkes med så langt er å sende aksjemarkedet til himmels og med det økt sosiale forskjeller.
Til tross for at ECB (den Europeiske Sentralbanken) bruker €60 milliarder i måneden på å holde obligasjonsrentene lave (obligasjonskursene høye) har tyske statsobligasjoner falt i verdi de siste par ukene. Bund-kontrakten har i denne perioden falt med 3% og derved gitt short-selgere store gevinster.
/Peter
Hei Peter,
Jeg leser at Bill Gross anbefaler å shorte tyske statsobligasjoner. Hva vil det egentlig si, og hvilke meglerhus tilbyr slik handel?
Mvh Chris
Hei Alexander,
Ser vi på de globale vekstforventningene så er de dystrere enn de offisielle tallene, men fortsatt svakt positive. Jeg har ingen bedre innsikt enn offisielle tallene, inkludert sentimentindikatorer fra næringslivet.
Det bekymringsfulle er at deltaen for hver dollar eller euro sprøytet inn i tiltak blir stadig lavere, samtidig som de sosiale forskjellene øker. Jeg tror følgelig man vil se hoderystende tilbake på denne tiden og lure på hva som gikk for seg i politikernes hoder (gjenvalg er vel svaret på det), siden de bare fortsatte å øke de nevnte forskjellene med fellesskapets midler.
All lærdom fra finanskrisen synes visket ut. Man har gjort de ansvarlige bankene enda større og mektigere og man har gjennom regulering sørget for at de får mindre konkurranse. Det samme gjør man med finansinstitusjoner.
Halen logrer nå hunden.
/Peter
Hei Peter! Du skriver: «Senking av renter og fremfor alt sentralbankers kvantitative lettelser, har resultert i nye rekordnivåer i aksjemarkedene samtidig som den økonomiske veksten er lav…» Men hvordan vet vi at den økonomiske veksten er lav? Har vi i det hele tatt noe vekst? Er de offisielle tallene til å stole på? Ifølge alternative statistiske nettsteder er både Europa og USA i dyp resesjon. Bildet kan være langt mer dystert enn det du tegner her.
Hvor langt kan dette gå er du bedre kvalifisert til å svare på (antagelig) enn meg(Børsene før det smeller)????Ellers er jeg helt enig i at små sosiale forskjeller er en betingelse for fred og harmoni i verden.