Det er ikke første gangen denne bloggen påpeker økningen i sosiale forskjeller som følge av myndighetenes tiltak.

Senking av renter og fremfor alt sentralbankers kvantitative lettelser, har resultert i nye rekordnivåer i aksjemarkedene samtidig som den økonomiske veksten er lav og arbeidsledigheten høy.

Resultatet av også dette «spleiselaget» er at noen få (de formuende) er blitt rikere og at flertallet (de uten formuer) er blitt fattigere.

Selv i sosialiststyrte land sitter man og holder pusten mens man «håper» at situasjonen vil endre seg. Øynene lukkes for utviklingen i Midtøsten hvor store deler av de oppståtte dramatiske urolighetene er forankret i nettopp store sosiale forskjeller.

Ingen hadde noen idé om at det finansielle eksperimentet man nå er inne i ville vare så lenge eller koste så mye. Senest igår ble den svenskene Riksbanken tvunget til å hive mer penger på bålet.

Dette er andre gang på kort tid hvor sentralbanktiltak som tidligere har resultert i spontan oppgang i aksjemarkedet, resulterte i det motsatte. Den svenske børsindeksen falt med 2.5% for andre dag på rad og nedgangen har fortsatt idag.

Bunnlinjen er imidlertid at verdensindeksen for aksjer idag befinner seg på rekordnivåer. Dette til tross for at den globale gjelden er rekordhøy i forhold til verdiskapning (evnen til å betjene denne gjelden). Veksten er meget svak og samtlige av de ansvarlige for tiltakene sitter musestille i «båten».

Håp er blitt den nye strategien, subsidiært at de ansvarlige kan forsvinne stille ut ved neste valg og overlate konsekvensene til andre.

Ubalansene er åpenbare, men går upåaktet hen.

Paul Tudor Jones er en av verdens mest kjente hedgefondforvaltere og også en av disse med lengst fartstid. Han er i tillegg kjent for i 1988 ha startet The Robin Hood Foundation – en veldedig organisasjon hvor 100% av midlene går til å hjelpe de fattige i New York.

En rekke hedgefondforvaltere har gitt penger til denne stiftelsen og et antall artister har gitt sine kunstneriske bidrag. Blant de mest kjente i førstnevnte kategori er Norgesvennen George Soros som i 2009 donerte $50 millioner.

Det er ikke ofte en utskjelt yrkesgruppe som hedgefondforvaltere høres i det offentlige. Soros’ yrke har eksempelvis alltid blitt tonet ned i forbindelse med gangene hvor han ble invitert til å gi råd til Arbeiderpartiet da disse satt i regjering.

Paul Tudor Jones som foredragsholder på TED-Talks (med slagordet: «Ideas Worth Spreading») er derfor interessant fra mange aspekter. Ikke minst for budskapet han fremfører.

På ettermiddagen den 6. mai 2010, mellom rause porsjoner med Chicken Masala, og uten nevneverdige forstyrrelser av passasjerfly som i lav høyde strøk over hustaket hans på vei inn til Londons Heathrow flyplass, brukte herr Sarao kun minutter på å ødelegge verdier for nesten $1 billion i det amerikanske aksjemarkedet.

Idet 5 årsdagen for the «Flash Crash» er like om hjørnet, følte nok finansmyndigheter generelt og i USA spesielt at det er på tide at man konkret utpekte en syndebukk. Det er tross alt ikke dagligdags at verden største aksjemarked faller over 9% i løpet av noen få minutter.

Sistnevnte har mange sider. Persepsjon – eller hvordan vi oppfatter sikkerheten i aksjemarkedet er kanskje den viktigste. Dette gjelder spesielt i tiden vi er inne i hvor sentralbanker og finanspolitikere støtte av finanstilsynene tvinger så mange som mulig til å putte alle sparepengene sine i én enkelt «kurv», nemlig aksjekurven.

Bekymringer om konsekvensene av dette som er blitt fremsatt av alt fra pensjonskasser til de mest erfarne markedseksperter har falt myndighetene for døve ører. Den økonomiske velferden til de fleste sparere vil i fremtiden utelukkende være avhengig av at aksjemarkedet ikke faller.

Det er derfor av stor betydning at aksjemarkedet fremstår som et ufarlig sted å ha sparepengene sine.

Idag feirer man eksempelvis at det japanske aksjemarkedet har nådd en ny 15 års toppkurs og påpeker samtidig at Nikkei 225 indeksen har steget hele 15.4% i år. Det vil antagelig ødelegge stemningen å få nevne at det japanske markedet må stige ytterligere 90% fra dagens nivå for å nå nivået det hadde i 1990.

25 år etter toppen er det naturlig nok ingen i Japan som kan «garantere» at man ikke kan tape på aksjer så lenge man har en tidshorisont på 10 år. Det er kun Norge hvor denne «garantien» ser ut til å gjelde uavhengig av økonomiske utvikling.

Men tilbake til the «Flash Crash». Man har nemlig nettopp gjort et stort gjennombrudd i etterforskningen. Det viser seg at det var ikke et feilaktig tastetrykk gjort av den amerikanske forvalteren Waddell & Reed som sendte aksjekursene over hele verden utfor stupet.

Ei heller var det noen av «masseødeleggelsesalgoritmene» til investeringsbanken Goldman Sachs. Banken var så livredd at en slik skulle falle i ukyndige hender at den fikk en tidligere ansatt arrestert og fengslet av FBI. Den ansatte skulle ha sendt deler av en slik datakode til sin egen email. Med en enkelt telefonsamtale overbeviste Goldman Sachs FBI om at denne koden på avveie var i stand til å ødelegge vår sivilisasjon slik vi kjenner den. Sergey Aleynikov ble derfor øyeblikkelig arrestert og har ikke sett dagslys siden. Myndighetene skal visstnok ikke ha vært opptatt av hvorfor en investeringsbank hadde utviklet et slikt program til å begynne med.

Selv alle de nevnte High Frequency Traderne (HFT) som ble så fargerikt beskrevet og gjort ansvarlige for alt galt i verden gjennom boken «Flash Boys» viser seg å gå fri. Ikke bare det, men en av de mest aktive (Virtu Financial) har nettopp blitt børsnotert i USA til fanfare og stormende jubel.

Utrolig nok skulle en etterforskning som har tatt 5 år og kostet hundrevis av millioner dollar til slutt vise at den skyldige var en 36 år gammel «småsparer» av indisk opprinnelse. Skal vi tro amerikanske myndigheter var privatpersonen Navinder Singh Sarao alene ansvarlig for dette. Herr Sarao ble nylig arrestert i England og venter nå på å bli utlevert til USA.

På ettermiddagen den 6. mai 2010, mellom rause porsjoner med Chicken Masala, og uten nevneverdige forstyrrelser av passasjerfly som i lav høyde strøk over hustaket hans på vei inn til Londons Heathrow flyplass, brukte herr Sarao kun minutter på å ødelegge verdier for nesten $1 billion i det amerikanske aksjemarkedet.

Hvem skulle ha trodd at the Flash Crash skulle utvikle seg som den beste Agatha Christie roman. Denne gangen gikk hovmesteren, meglerhusene, bankene, forvalterne og de utpekte HFT’ene fri. Den skyldige var tvert imot den lille inderen som gjemte seg under innflyvingen til en hovedflyplass på et annet kontinent.

Kan ikke ha vært mange som så den komme.

Det synes å være en relativt bred analytisk oppfatning om at aksjer idag er generelt høyt priset. For USAs del blir det hevdet at aksjemarkedet kun har vært priset så høyt ved to tidligere anledninger. Begge tilfeller endte i kraftige korreksjoner.

Til tross for at det eldste og mest logiske rådet for å tjene penger på aksjer er å kjøpe lavt og selge høyt (eller kjøpe når det er billig og selge når det er dyrt), mener de samme analytikerne at man skal fortsatt kjøpe aksjer.

Forklaringen ligger i en kombinasjon av lav rente og at de fleste sparere ikke får lov til å velge andre alternativer.

Lav rente er imidlertid ikke alene i stand til å sørge for god avkastning fra aksjer – i det minste ikke om denne i tillegg skal risikojusteres. For å få til dette må man i tillegg ha sentralbanker som er villige til å kjøre på med pengeinnsprøytninger – bedre kjent som kvantitative lettelser, eller «QE».

Lav rente og kvantitative lettelser har utvilsomt vært den mestvinnende kombinasjonen.

USA ledet an med dette og som vi vet ga det ga full uttelling i det amerikanske aksjemarkedet så lenge programmet varte. I fjerde kvartal ifjor ble imidlertid programmet stanset, men på globalt nivå ble dette erstattet gjennom at Japan og Kina økte sine programmer. I tillegg kom Sverige og EU på banen med lignende tiltak i år.

Resultatet er at kinesiske aksjer (ikke vist) hittil i år er opp nær 23%, europeiske aksjer nær 20%, svenske 16% og japanske 13%. Amerikanske aksjer, uten drahjelpen, er kun opp 1%.

Effekten av lav rente og pengeinnsprøytning kan lett sees i Infront chartet under. Det går uten tvil fort på blank is, men det er samtidig nyttig å vite at jo dyrere aksjer blir desto tynnere blir isen.