ECBs vedtak om å trykke 60 milliarder euro per måned som skal brukes til å kjøpe obligasjoner medfører en utvanning av verdien bak hver euro. Markedet brukte derfor ikke lang tid på å sende valutaen til en ny 11 års bunnkurs mot dollaren.

Nedgangen førte til at euroen et kort øyeblikk var ned hele 8.3% fra årsskiftet. Den foreløbige bunnkursen på 1.1098 er også interessant av en mer teknisk årsak. Nivået euroen stanset på tilsvarte en nedgang som var nøyaktig lik den foregående nedgangen av betydning. Denne fant sted fra mai 2011 og juli 2012.

En slik utvikling kalles symmetri og brukes som faktor i mange tekniske modeller.

Når symmetriske nivåer stemmer overens med andre modeller som eksempelvis RSI (som samtidig lå på 15 og indikerte en sterk oversolgt euro), får et slikt nivå økt betydning.

Andre input som benyttes i multifaktormodeller er posisjonering. Data fra USA viser at spekulanter var- og fortsatt er meget short euro i forhold til dollar. Vi har kun opplevd ett tilfelle hvor spekulantene var mer aggressive på short-siden og det var i 2012.

Resultatet den gangen var mye smerte for de som lå short, ettersom euroen steg hele 16%. Sagt på en annen måte, tapte de som hadde fem ganger gearing nesten hele sin egenkapital. Hvis de ikke hadde mer penger å stille som sikkerhet ble de tvunget ut av sine posisjoner på grunn av at marginkravet var større enn kapitalen de satt igjen med.

Rekylen på 3% på to dager vil slå ut med 15% for de som bruker samme belåningsgrad.

Andre faktorer som benyttes i de mer avanserte modellene er volatilitet. Prisen på opsjoner reflekterer hva markedet (ikke teoretikerne) mener om risikoen i et valutapar.

En aktør som ønsker å holde risikoen sin på et bestemt nivå, vil ofte redusere sine posisjoner når markedet mener at risikoen vil øke og vice versa. Slike endringer kan programmeres inn i modeller som da automatisk tar hensyn til dem.

Avanserte modeller har imidlertid som regel en cut-off på nedsiden når det gjelder volatilitet. Dette har med asymmetri å gjøre. Selv i «fastkursregimer» er ikke volatiliteten og risikoen null. Sveitserfranc og danske kroner er nylige eksempler på dette. Opplever man svært lav volatilitet er utfallsrommet på oppsiden dramatisk i forhold til nedsiden. Det er dette som menes med asymmetri. Av denne grunn har avanserte modeller en grense for hvor store posisjoner de aksepterer når volatiliteten er lav.

De dype sårene meglerhus, banker, fond og privatpersoner har fått etter sveitserfranc-bevegelsen vil nok oppmuntre flere til å benytte denne type input i fremtiden.

Ser man på de ovennevnte faktorer i skrivende stund, har ikke mange av dem endret seg vesentlig. Tekniske indikatorer viser fortsatt euroen som oversolgt, spekulantene er fortsatt ekstremt short og volatiliteten er klart høyere enn hva markedet har vært vant til.

Happy hunting.