Tilbakemeldinger har vært entydige med hensyn til forward-kurver. Kun de færreste synes å være klar over disse, forstå dem eller begge deler.

Spørsmålet om hvorfor de ikke hadde blitt forklart dette av sine finansielle rådgivere er ikke alltid lett å besvare, så jeg spurte en som drev med dette. Svaret var ikke uventet; vedkommende ble belønnet for å selge finansielle produkter – ikke å drive folkeopplysning. Så enkelt kan det sies.

Siden denne bloggen ikke er avhengig av- eller mottar noen salgsprovisjoner, har den mulighet til å bruke tid på slikt uten fare for budsjettkritikk.

Forward-kurver reflekterer hva prisen er på et aktiva dersom vi ønsker å utsette transaksjonen til et tidspunkt frem i tid. Det er essensielt å forstå at en avtale om en forward-handel binder begge parter. Det vil si at vi kun snakker om et utsatt oppgjør.

Er det et finansielt aktiva som f.eks aksjer, består forward-kursen av prisen denne aksjen har idag pluss rentepåslaget ved å utsette handelen frem i tid. Dersom aksjen utbetaler utbytte i løpet av denne perioden, justeres prisen for dette. Hvis aksjen er verdt kr. 100 idag og renten er 2.5% p.a vil den «riktige» prisen for denne om et år være 102.50 (forutsatt ingen utbytter).

Forward-kursen på aksjer reflekterer med andre ord ikke annet enn renten i perioden justert for eventuelle utbytter. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke kan finnes muligheter her.

På 1980-tallet var «Program Trading» svært populært. Den bestod av å oppdage og utnytte forskjellen i verdien på aksjene i S&P-500 indeksen og futures-kontrakten på samme indeks. Var differansen større eller mindre enn rentenivået tilsa, fantes det mulighet for risikofri gevinst (arbitrasje).

Program Trading finner sted også idag og sikrer at forward-kursen holder seg rundt teoretisk verdi. Idag er den imidlertid helautomatisert, noe som gjør at kun de som er raskest og med lettest tilgang til penger i realiteten kan utnytte denne arbitrasjen.

Forward-kursen på valuta er litt mer komplisert ettersom en valuta består av to lands renter, f.eks USD/NOK er avhengig både av renten på henholdsvis dollar og kroner. Her er det rentedifferansen som bestemmer forward-kursen.

Når det gjelder råvarer (som f.eks olje) kommer det ytterligere faktorer inn og disse påvirker som regel forward-kursen langt mer enn renten. I råvarer har man i lagringskostnader og forsikring i perioden i tillegg til lagerkapasitet og hvor mye av denne råvaren som ventes å være tilgjengelig på leveringstidspunktet.

Sistnevnte kan eksempelvis påvirkes av forventningen til nye avlinger, vær, vedlikehold av lagringsfasiliteter, oppgradering av rørledninger og forventet etterspørsel på dette tidspunktet som følge av spesifikke forhold og/eller økonomisk utvikling generelt.

Det er således lang mer informasjon å hente ut av forward-kurvene til råvarer, enn tilsvarende kurver for aksjer og valuta. Forward-kurvene på en rekke industrielle råvarer som metaller og olje viste inntil nylig markert fallende forwardpriser. Dette kalles «backwardation». Kjøpere som kan vente får under slike forhold varen til en rabatt i forhold til dagens kurs.

Etter at oljeprisen nå har halvert seg er bildet noe mer nyansert. Dette kommer av at forward-kurven i olje først rettet seg ut og deretter har beveget seg til en moderat «contango» (forwardprisen er høyere enn prisen for umiddelbar levering).

Denne utviklingen reflekterer en kombinasjon av mindre oljeproduksjon, som følge av lav lønnsomhet, og forbrukere av olje som nå anser det interessant å begynne å sikre fremtidig levering av olje på disse nivåene.

Forward-kursen på volatilitet skiller seg også ut. Volatilitets-futures reflekterer forventning til fremtidige svingninger (usikkerhet) i markedene. Det finnes volatilitetsindekser på alle markeder (aksjer, valuta, rente og råvarer). Indeksene lages på basis av volatiliteten som er implisitt i relevante opsjoner. De reflekterer dermed markedsaktørenes (ikke analytikere og andre teoretikeres) kollektive oppfatning om fremtidig risiko.

Forwardkurven på volatilitet viste med all tydelighet at markedsaktørene har ment at de finansielle markedene ville bli langt mer usikre fra i høst av, når de kvantitative lettelsene ikke lenger var synkronisert. Den var, som man kan se, utrolig presis i forhold til hva som faktisk skjedde.

Tatt i betraktning de påfølgende store svingningene vi har sett, var retningen forward-kurven på volatilitet en meget god indikasjon på fremtidig utvikling. Det samme var forward-kurven på olje.

Hvis du lurer på hvorfor din rådgiver ikke gjorde deg oppmerksom på dette, er svaret enten at denne ikke selv ante noe om dette. Alternativt, at hvis du ble fortalt at usikkerheten ville øke var det fare for at du ville bli mer forsiktig. Det blir ikke kurtasje og provisjoner av forsiktighet.

En annen ting som volatilitets-futures basert på aksjeindekser kan brukes til er ren trading. Media er fulle av aktører som kan fortelle oss med sikkerhet om hvor aksjemarkedet «skal». Vet de dette er det ingenting som gir høyere avkastning på kort sikt enn gå short volatilitets-futures når man hevder at markedet «skal» opp eller vice versa.

Torsdag før jul var eksempelvis Eurostoxx 50 futures opp 2.3%. «Visste» man dette kunne man heller gått short volatilitets-futuren på samme indeksen og ha tjent svimlende 9%. Korrelasjonen mellom de to har økt til -0.85.

Alt er såre enkelt og mulighetene uendelige for de som med sikkerhet vet hvor markedene «skal».

Artikkelen ble publisert mandag, 29. desember, 2014 klokken 08:17 og er arkivert i kategorien Hedge, Marked, Samfunn. Du kan følge denne artiklens kommentarer via RSS 2.0. Both comments and pings are currently closed.