For mange aksjefokuserte ble fredag morgen en øyeåpner. Økning i geopolitisk usikkerhet over natten, med dertilhørende lavere futures-priser på amerikanske og europeiske indekser, hadde gjort investorene på Oslo Børs nervøse.
Følgende av dette var at kjøperne var nølende, men det samme gjaldt ikke en som var på salgssiden. Angivelige en kjent amerikansk investeringsbank hadde nemlig lagt inn en Market On Open (MOO) ordre for å kvitte seg med et relativt lite antall aksjer i DNB og Norsk Hydro.
En MOO-ordre vil si at man selger på åpningen, noe som normalt sett er uproblematisk på de mer likvide markedsplassene. Så var imidlertid ikke tilfelle på Oslo Børs denne morgenen.
Da investeringsbankens datamaskin sendte inn salgsordrene var det syltynt med kjøpsordre i markedet.
Datamaskinen var instruert til å selge best mulig og i det tynne markedet resulterte dette i at kursnivå etter kursnivå ga etter før odrene endelig var fullført. Kombinasjonen av ordretype og den voldsomme ubalansen mellom tilbud og etterspørsel medførte til at to av Børsens største selskaper stupte over 10%.
Ved 10%-grensen slo imidlertid Børsens sikkerhetssystemer («circuit breakers») inn og stanset handelen. Denne mekanismen stanser omsetningen i en kort periode slik at man kan få oversikt over hva som skjer, eventuelt finne ut om noe er teknisk galt. Handler som ble foretatt under 10%-grensen ble følgelig annulert.
Kursfallet som kun tok 4 sekunder reduserte markedsverdien på DNB og Norsk Hydro med hele 23 milliarder kroner. Det hjalp lite for investorer som hadde stop loss ordre inne at det meste av oppgangen kun var kortvarig. På den annen side har de kanskje lært verdien av å eie opsjoner som kurssikring fremfor å bruke automatiske salgsnivåer. 20. oktober 1987 åpnet Oslo Børs ned 20% fra dagen før og det skulle bare bli verre.
I dagens situasjon har markedsplassene riktignok «circuit breakers» som kan forhindre lignende fall, men neppe resultatet for mange investorer.
Den overdrevne tilliten til sentralbankers villighet og evne til å redde aksjesparere, banker og andre spekulanter har oppfordret mange til å ha svært høy belåning på sine aksjeinvesteringer. Et markedsfall innenfor begrensingene som ligger i «circuit breakere» er dermed fullt i stand til å viske ut mange formuer.
På fredag var skulle det som sagt ikke mer til enn en enkel «MOO» for å viske ut 23 milliarder i markedsverdier på bare 4 sekunder.
Tenkte jeg skulle gjøre en liten analyse når jeg fikk tid. Faktum er at (foruten Morgan Stanley eller en av deres kunder som forårsaket dette), er det ikke mindre enn 6 andre meglere som har algoritmer som handler DnB i denne perioden, muligens 7 eller fler. (Da inkluderer jeg stop loss som en algoritme).
DnB (enten på egen bok eller en av deres kunder – det kan også være en algo hos dem), kommer best ut av dette med kjøp av 9644 aksjer på snittkurs 98,61. Auksjonen etter matching halt endte på 106,70 – en gevinst på ~78k om de snudde seg rett rundt.
Godt jobbet av DnB!
Hei Morten
Mange ble nok det.
De som lå 10% eller lavere fikk imidlertid handlene sine annullert og er dermed fortsatt «in the game». Lignende skjedde med katastrofalt resultat for mange under the «Flash Crash» i 2011. Det skjer stadig i enkeltaksjer og også i råvarer.
Det sagt er ikke det grunn til å ikke beskytte verdiene sine. Vi bruker det selv i den kortsiktige tradingen, men velger som regel å gjøre det gjennom å eie salgsopsjoner på det vi sitter med lenger enn én dag.
Markedsaktørene ser ikke fordelene ved å beskytte seg før det er for sent. Kursfallene i 1987, 1998, 2000 og 2008 ledet alle til et enormt behov for kunnskap om sikringsinstrumenter og jeg må ha holdt over 100 foredrag om slike. Problemet er at jo lenger tid det går mellom hver gang man får bruk for disse, desto færre har opplevet dem og resten synes å tro at kursfall aldri vil skje igjen.
Dermed gjentar historien seg og formuer det har tatt generasjoner å bygge opp blir borte på kort tid, mens de som var ansvarlig for de dårlige rådene bare finner seg nye kunder.
/Peter
/Peter
Artig at du tar opp og kommenterer slike hendelser Peter. Jeg stusser litt på at ikke flere ble solgt ut i stop loss? Trodde mange benyttet seg av verktøy som for eks nordnet tilbyr (trailing stop loss), men tydeligvis ikke..