Oppegående investorer har for lengst fått med seg at det verken er økonomisk fremgang eller selskapenes inntjening som har drevet og fortsatt driver flere aksjemarkeder til stadig nye rekordnoteringer. Tvert imot.

Sannheten er at verken økonomisk vekst eller inntjening er i stand til å forsvare de nivåene vi idag ser.

Dagens situasjon forteller oss derimot hvilken suksess verdens sentralbanker har hatt med å tvinge alle som ønsker en rimelig avkastning på sine sparepenger til å ta høyere risiko.

Ved å drastisk senke renten samt fortelle oss at den vil fortsette å være lav i overskuelig fremtid, «oppmuntrer» (mange kaller det «tvinger») myndighetene sparerne til å ta mer risiko. Dette har skjedd som en konsekvens av at man suksessivt får mindre avkastning på sine sparepenger i bank eller ved å eie obligasjoner. Jo lenger renten holdes lavt desto flere blir «tvunget» til økt risiko for å oppnå sine drømmer eller forpliktelser.

I kjølvannet av finanskrisen har sparemidler først gått fra sikre statsobligasjoner til mindre sikre statsobligasjoner. Deretter gikk de til selskapsobligasjoner med høy grad av sikkerhet (investment grade). Etterspørselen etter slike ble imidlertid så høy at avkastningen på disse også falt. Dermed ble investorene tvunget til å øke risikoen ytterligere gjennom å kjøpe obligasjoner med enda lavere sikkerhet, noe som resulterte i at avkastningen på disse også har falt kraftig.

Statobligasjoner utstedt av gjeldstyngede land som Italia og Spania handlet plutselig til samme rente som Norge. Dette til tross for at Norge har AAA-rating og de to andre ligger på BBB.

Junk Bonds (eller High Yield obligasjoner som vi iadg foretrekker å kalle dem) gir idag så liten «beskyttelse» i form av rente at investorer seriøst bør vurdere om de ikke skal eie aksjer fremfor slike. Risikoen er omtrent den samme, men likviditeten i aksjemarkedet er langt bedre skulle vi bli rammet av uvær.

Det finnes også et annet element som bidrar til den «følelsen» vi har av trygghet. Gjennom retorikk forteller sentralbanker at ikke bare befinner seg på «dekk», men også ved roret dersom markedene skulle gi inntrykk av usikkerhet.

Effektene av dette er ikke bare at frykten dempes, men at de mer risikovillige føler seg kallet til å øke risikoen ytterligere hver gang markedene faller noen prosent.

Til nå har de blitt belønnet for denne adferden og dette oppmuntrer gjerne enda fler til å forsøke samme strategi.

Både årsak og virkning har bidratt til stadig lavere svingninger (volatilitet). Med unntak av rentemarkedet er svingningene i aksjemarkedet, valutamarkedet og råvaremarkedet på historiske bunn-nivåer og markedsaktørene har tatt dette som nok et tegn på at alt er i orden.

Bunnlinjen er imidlertid at så er det ikke. Hadde alt vært i orden hadde den økonomiske veksten blomstret og sentralbanker hadde ikke behøvd å drive nødhjelp.

I mangel av rasjonelle argumenter utover å fortelle om hva som egentlig driver markedene, hører vi at «momentum» igjen er blitt et av de mest brukt kjøpsargumenter. Momentum er i realiteten kun en forkortelse av uttrykket: «The even bigger fool theory». Markedet vil fortsette oppover så lenge det finnes noen som er dummere enn siste kjøper.

Men alt er for tiden ikke så galt. Noen av instrumentene på panelet vårt viser faktisk tegn til bedring.

Større forskjell i utvikling mellom ulike markeder, sektorer og endog aksjer viser rotasjon hos investormassen. Presumptivt betyr dette at man tar gevinst der hvor man mener at det er blitt dyrt for å kjøpe noe som er billigere. Dette betyr at investorene ikke er like blinde som da dot.com-boblen sprakk.

Short-interessen er også kraftig stigende. Det at mange investorer selger short bidrar til at bobler blir mindre. I tillegg vil det finnes kjøpere på lavere kurser ettersom short-salgene på et tidspunkt eller nivå skal dekkes inn.

Sist men kanskje viktigst er at volumet av lån til aksjeinvesteringer har falt for andre måned på rad. Belånte investeringer er alltid mer nervøse enn der hvor kun egenkapital er benyttet. Årsaken til dette er belåning dramatisk øker tapene når man tar feil og om man ikke selv reagerer, så risikerer man at den som har lånt deg pengene gjør det.

Kort fortalt synes markedet nå å oppføre seg mer edruelig jo høyere det stiger. Markedsaktørene oppfører seg ikke som en saueflokk. Dette er sjeldent og i så måte gode nyheter for de mange som fortsatt sitter med risiko.

«Best of both worlds» er at man fortsatt kan kjøpe forsikring mot kursfall for en meget billig penge. Man kan se en slik kostnad på samme måte som å kjøpe seg medlemskap i NAF eller Redningsselskapet. De er til god hjelp når ulykken først er ute.