In the last part of a bull market irrationality reigns and there is no education or training class that can teach how to behave in order to preserve and protect your savings. – Paul Tudor Jones

Forrige uke var svært interessant. Sjelden har så mange dårlige nyheter blitt ignorert av et unisont aksjemarked. Her er et utvalg av nyhetene vi fikk i uke 14:

NATO advarer om at Russland ikke har trukket styrkene sine tilbake fra den ukrainske grensen som avtalt (økt geopolitisk risiko).

Fraktratene i tørrlastmarkedet hadde falt 25% i løpet av de to siste ukene (svak verdenshandel).

IMF advarer om at regjeringer fortsatt må være forberedt på å yte økonomisk støtte til systemkritiske banker (skattebetalerne må ta regningen også neste gang bankene spekulerer over evne).

IMF advarer om at den økonomiske veksten er for svak til å forsvare dagens aksjenivåer (aksjer overpriset i forhold til økonomiske realiteter).

Den europeiske sentralbankssjefen, Mario Draghi, uttalte at ECB vurderte negative renter på grunn av svak økonomisk vekst (selvforklarende). Den amerikanske sentralbanksjefen, Janet Yellen, sa det samme om økonomien uken før.

Nord- og Sør Korea utveksler artillerigranater (økt geopolitisk risiko).

Anerkjent analysebyrå hevder at det amerikanske aksjemarkedet er kraftig overpriset (økt risiko for kursfall).

To av verdens største forvaltere, BlackRock og PIMCO, advarer mot High Yield-obligasjoner. Hevder investorer får for lite betalt for risikoen de tar (selvforklarende).

Den kinesiske valutaen faller til ny 12 måneders bunnkurs (mindre likviditet som følge av at investorer taper betydelige beløp på å ha kraftig belåning på noe som var blitt en etablert sannhet, nemlig forventet videre styrkelse i Renmimbi).

Boken «Flash Boys» kommer ut og beskriver hvordan banker og børser stjeler millarder av dollar fra aksjeinvestorer hvert år (redusert tillit til markedene).

Amerikanske teknologiaksjer har sin største daglige nedgang siden 2012 (flere sektorer har den siste tiden begynt å falle. Dette illustrerer at den femårige aksjeoppgangen ikke lenger er bredt basert).

Nye oppsigelser for lovbrudd hos systemkritiske banker (tilliten til bankene ytterligere svekket).

Det interessante med de ovennevnte nyhetene var at markedet mottok samtlige med et stort gjesp. Siden aksjer ikke begynte å falle umiddelbart tok man det som et tegn på at alt var i skjønneste orden og kjøpte fler. Dette er identisk med utviklingen i 2001 og 2008.

Ovennevnte dårlige nyheter for tingenes tilstand i finansmarkedene kan illustreres gjennom følgende analogi:

Oljelampen på bilen din begynner å blinke på ukens første dag. Senere på dagen merker man vibrasjon i rattet og at bilen trekker til den ene siden. Neste dag merker man i tillegg at bremsepedalen må trykkes ekstra langt inn for at farten reduseres og påfølgende dag rakler det i girkassen hver gang man skifter gir. Etter litt kjøring blir lyden konstant.

Man ville måtte være sanseberøvet for ikke å bli bekymret over en slik utvikling. De fleste ville ikke trenge ytterligere signaler for å ta en telefon til et verksted og uttrykke bekymring. Selv de mest standhaftige ville sannsynligvis reagert når man kom til fredag og soltaket åpnet seg hver gang man brukte retningsviseren – om ikke annet enn for at dette ville være svært upraktisk på en regnværsdag.

Et verksted som mottok en slik bekymringsmelding ville enten bedt deg komme med bilen direkte eller parkere i påvente av en bergningsbil. Tilsvarende bekymringsmelding i aksjemarkedet blir imidlertid uten et øyeblikks nøling besvart med «Alt er bra!» og «Gylden kjøpsmulighet!»

Bilen har imidlertid fortsatt å gå til tross for sine feil og mangler. Nyheten om at protokollen fra siste møte i den amerikanske sentralbanken konkluderte med at veksten er så svak at en renteoppgang lar vente på seg, ble oppfattet som en stormende gladmelding. Dette til tross for at realiteten er analog med at bilprodusenten sender ut melding om at det er fabrikasjonsfeil ved modellen du har kjøpt.

Tent oljelampe, vibrasjoner i rattet, hylende girkasse og en sviktende bremsepedal blir med andre ord nå oppfattet som en prikkfri EU-kontroll.

Bileiere som har aversjon mot plutselig høye utgifter bør allikevel vurdere å sjekke tilstanden på et uavhengig verksted. Hvis man tenker seg om vil man sannsynligvis komme til at man kan forvente seg en mer objektiv vurdering av et uavhengig verksted enn av selgeren som solgte deg bilen.

Noen gang lurt på hvordan det er mulig for banker å tjene penger på egenhandel nesten hver eneste dag i året? Michael Lewis’ nye bok «Flash Boys», som ble utgitt på mandag, viser at de oppsiktsvekkende gode resultatene ikke er basert på dyktighet. Gevinstene til de «beste» bankene kommer i realiteten fra at de vet hva du er iferd med å gjøre og sniker foran deg i køen.

Kort fortalt har en håndfull banker og finansinstitusjoner bygget «snarveier» til markedene. Disse snarveiene benyttes til å sende egne ordre til børsene som på grunn av den kortere veien klarer å ta igjen og komme seg forbi kundeordrene.

Takket være snarveier er man i stand å vente og se hva investorer er iferd med å gjøre og – når dette er åpenbart – snike seg foran dem i køen og snappe handelen. Investorer er dermed tvunget til å betale mer hvis de var kjøpere eller selge for en lavere kurs hvis de var selgere. Differansen i forhold til den opprinnelige kursen er gevinsten til de angjeldende bankene og finansinstitusjonene.

Det som kanskje er enda verre er at det viser seg at børsene, som har som hovedoppgave å sørge for «a fair and orderly market» er delaktige. De får store inntekter fra denne handelen. Boken «Flash Boys» beskriver i detalj hvordan banker og børser lurer investorer for milliarder av dollar hvert år.

Michael Lewis har forøvrig skrevet flere bestselgende bøker som skildrer finansmarkedene. Hans første «Liar’s Poker» beskrev obligasjonsmeglerne i investeringsbanken Salomon Brothers. Investeringsbanken ble senere dømt for å ha manipulert auksjonsprosessen til den amerikanske sentralbanken. Boken «The Big Short» beskriver finanskrisen og de få som turte gå imot det konstante hylekoret av kjøpsanbefalinger.

Avsløringene i «Flash Boys» kommer på at svært ugunstig tidspunkt for bankene som bare for noen få år siden måtte reddes med skattebetalernes midler. Fra bunnen av finanskrisen og frem til idag har imidlertid amerikanske bankaksjer i gjennomsnitt steget over 300%. Investorenes entusiasme har med andre ord ikke blitt mindre av at bankene i løpet av denne tiden er blitt funnet skyldig i å ha manipulert kraftpriser, valutakurser og lånerenter.

I USA sier halvparten av de spurte idag at de ikke lenger stoler på banker og finansinstitusjoner. I tillegg til dette har amerikanere aldri eiet så lite aksjer som nå.

Michael Lewis forklarer i intervjuet med tv-programmet CBS 60 minutes hvordan det hele foregår.