11 kommentarer to “På gamle tomter”

1. erik røys sier:

   6. februar, 2014, kl. 11:26

   Det er jo da interessant å se på DNB»s markedssyn for januar 2014.(Varran er en erfaren kar)Der har de tatt aksjer fra nøytral til overvekt.Overvekt har kredittobligasjoner,regionene Europa,Norge og sektorene teknologi,finans,helse og energi.Alt annet er nøytral eller undervekt.Kanskje litt overraskende at Norge med avmattende økonomi er overvekt.USA er undervekt.Interessant om du har noen kommentarer til dette Peter.DnB gir heller ingen garantier!

2. erik røys sier:

   6. februar, 2014, kl. 09:18

   Enig.Det er liten vits i å trykke på bremsen etter kollisjonen har skjedd,men det er stor vits i å trykke på bremsen når en ser at en kollisjon kan komme til å skje.Legg merke til uttrykket kan.Derfor er jeg enig med deg i at en ikke skal sitte fullinvestert nå.Fasen der en bør sitte fullinvestert er nok over-rart dette med at folk investerer mer jo høyere kursen og risikoen blir.Det har nok med at vi mennesker er mere styrt av stemninger/media m.m enn egen innsikt til å holde styr på følelser?Det er jo ikke stort som har forårsaket den lille korreksjonen vi til nå har hatt.Markedet har reagert på at en mindre bank i Kina har fått problemer og frykt for problemer i det såkalte skyggebankmarkedet.Amerikanske ISM indeks nå sist var en del lavere enn antatt/(51%).Det virker mere som det er frykten for at ting skal bli verre enn at det reelt sett har blitt så mye verre,som har forårsaket den foreløpige korreksjonen.Ser du reelle trusler i markedet som nærmest uungåelig kan gjøre korreksjonen en del dypere på kort sikt?

3. Peter Warren sier:

   5. februar, 2014, kl. 10:32

   Et kursfall på 20% ansees så vidt jeg har oppfattet som at man har gått inn i et bear market og ikke et krakk. Unntaket er selvfølgelig når tilsvarende størrelse på kursfallet skjer i løpet av én dag som 19. oktober 1987 i USA og påfølgende dag i Europa.

   Det har ikke vært nok tilfeller av nedganger på 50% eller større til å si noe statistisk signifikant om hvilken sannsynlighet vi har for å oppleve noe slikt i år.

   Det vi vet er at sannsynligheten for dette er >0 og øker med tid og risikotagning. Tar man en analogi til bilkjøring vet vi at det er liten sannsynlighet (men over null) for at vi kan bli involvert i en ulykke med fatale følger. Felles for begge deler er imidlertid at konsekvensene er dramatiske. Dette er årsaken til at vi i sistnevnte tilfelle bruker bilbelte og anbefales å avpasse farten etter forholdene.

   Sistnevnte gjøres av en eller annen grunn ikke i finansmarkedene. Der anbefales man i steden å gi stadig mer gass, helst i kombinasjon med å ta av sikkerhetsselen til katastrofen er et faktum. Statistikk viser nemlig at flertallet av investorer øker sin risiko jo høyere kursene stiger.

   Det er liten vits i å trykke på bremsen etter at kollisjonen har skjedd.

   La meg avslutte med et sitat fra den tidligere britiske statsministeren, Margaret Thatcher: «Consensus is something in which no one believes but to which no one objects.»

   Godt sagt.

   /Peter

4. erik røys sier:

   5. februar, 2014, kl. 09:31

   Det forundrer meg hvor uenige økonomiske eksperter kan være når de spår utviklingen i aksjemarkedet i år.Det er stort sett enighet? om at aksjemarkedet vil stige 10-30% i år,men at det vil bli noe tregere i år en i fjor.Vi må regne med et par korreksjoner(5-10-15%) i år,men ikke krakk.Den første korreksjonen vil være værst da markedet har steget lenge.Noe slikt har jeg oppfattet konsensus sånn nogenlunde blant ekspertene i år.Så har vi katastrofegutta som mener markedet godt kan halvere seg i år etter at kinesisk økonomi har kollapset(noen værer altid katastrofer-de får før eller siden rett!).
   Du skriver:»Jeg aner ikke om børsen vil halveres i år. Det jeg imidlertid registrerer er at psykologien ligner til forveksling ved tidligere topper, vi har svak vekst, høy global gjeld, vil se mindre støttekjøp, de fremvoksende markedene (som tross alt er de eneste som vokser over den globale trenden) sliter, det er lav etterspørsel etter råvarer og ingen tror lenger at det er fare for fall. Akkurat som i 2000 og 2008.»
   Altså at det er en del forhold som kan tale for et krakk(minst 20% fall) i år.Mitt spørsmål er:Deler du likevel det jeg har beskrevet som «konsensus» for året DVs at sannsynligheten for krakket er liten(f.eks mindre enn 10%) eller tror du sannsynligheten er større?Eller går det i det hele tatt an å mene noe fornuftig om disse sansynlighetene på empirisk grunnlag.(Jeg mener vel nei)?

5. Johan sier:

   1. februar, 2014, kl. 22:16

   Grafen er jo justert, da det var 6 handledager i uken i tidsrommet 28-29. Samt ulike feriedager. Spørsmålet du stiller er: Er den menneskelige syke forskjellig i 2014. Evolusjonsmessig er 85 år lite. For å bruke et sitat fra Livermore, «våpenen forandrer seg, men strategiene og taktikkene forblir de samme.» Så ut i fra det synspunktet, så er grafen relevant. Vi går spennende tider i møte 😉

6. Peter Warren sier:

   28. januar, 2014, kl. 21:35

   Hei Alexander,

   Jeg tror at det finnes sykler i finansmarkedene. Disse beveger seg i et visst forhold til økonomisk utvikling og psykologiske tilstander. Ingen av delene er stabile over tid og dermed oppstår det sykler.

   Dette med topper som overstiger forrige topp har vi ingen garanti for. Her er det bare å se på Japan, Kina og Europa.

   Jeg aner ikke om børsen vil halveres i år. Det jeg imidlertid registrerer er at psykologien ligner til forveksling ved tidligere topper, vi har svak vekst, høy global gjeld, vil se mindre støttekjøp, de fremvoksende markedene (som tross alt er de eneste som vokser over den globale trenden) sliter, det er lav etterspørsel etter råvarer og ingen tror lenger at det er fare for fall. Akkurat som i 2000 og 2008.

   Opsjonsprisene har riktignok steget noe fra bunnen, men opsjoner som gir deg mulighet til å selge markedet f.eks 20% lavere enn hvor vi er nå, er fortsatt billige. Eier du slike og markedet faller 50% får du en eventyrlig avkastning.

   /Peter

7. Peter Warren sier:

   28. januar, 2014, kl. 21:23

   Hei Martin,

   Takk for hyggelige ord om bloggen.

   IMFs hjemmeside vil være et naturlig sted å starte for å finne det estimerte globale totalbeløpet. Hvis ikke må du legge sammen innsatsen til de mest aktive landene. Rundt regnet har den vært på $200 milliarder per måned det siste året.

   Hvis du skal ha med tiltakene fra og med finanskrisen er det en mer omfattende jobb ettersom ulike land har funnet ulike betegnelser på dette.

   Jeg har skrevet en del blogger om dette de senere årene, herunder Federal reserve, ECB og BOJ.

   /Peter

8. Alexander sier:

   28. januar, 2014, kl. 21:16

   Hei Peter!
   Er du tilhenger av teorien som støtter den sykliske utviklingen av aksjemarkedet? Enkelte mener nemlig at aksjemarkedene (og ikke minst det norske) har et syklus på 5/6 år og børsen halveres (pluss-minus) etter endt syklus. Den siste toppen skal da helst ligge over den forrige. Statistikken viser at dette har stemt de siste 30 årene. Men andre ord – tror du på halvering det nærmeste året?

9. Martin sier:

   28. januar, 2014, kl. 18:21

   Hei Peter, takk for mange goe blogg innlegg. Har du noen gode kilder over internasjonal pengetrykking og stimulansetiltak å anbefale? Gjærne oversikter.

10. Peter Warren sier:

    28. januar, 2014, kl. 12:15

    Krasj er ikke en økonomisk term eller et omforent uttrykk. Jeg har sett halvannen prosent fall i løpet av en dag blitt betegnet som et «krasj».

    Hvis du definerer krasj som at mange taper en betydelig del av pengene sine, tror jeg at det er en klar fare for at vi ser dette i år.

    Årsaken er at belåningen til kjøp av aksjer er rekordhøy og sentralbankene ikke kan ventes lenger å ville redde aktører som ikke bryr seg om risiko. Det er ikke sunt for verken markedet eller økonomien at mange sitter med en oppfatning at de kan være så dumme som de bare vil uten konsekvenser.

    Jeg så tall fra USA i går som viste at svært mange investorer opererte med fem ganger belåning. Dette betyr at de, alt annet like, vil tape alt de har på ved et fall på 20%.

    Formuesforvaltning handler mer om hvor lite du taper når du tar feil, enn hvor mye du tjener når du har rett. Klarer du dette vil du få en fantastisk renters rente på dine penger.

    Husk at når du regner på sannsynligheter så må du også ha et forhold til distribusjonen av utfall. Eksempelvis hvis du sier at det er 20% sannsynlighet for et fall på 50% og 80% sannsynlighet for at du kan tjene 10%, så vil du ha en forventet avkastning det året på -2%.

    Matematisk ville du derfor finne på noe annet med pengene dine.

    I år er «veien» adskillig glattere og mer utfordrende enn den var ifjor. Avpass derfor farten til forholdene.

    /Peter

11. Kjell sier:

    28. januar, 2014, kl. 10:01

    Hvor stor sjangse tror du det er for at vi får et krasj i februar?