Innenfor aksjer har bredden i en oppgang eller nedgang alltid vært ansett som viktig. Bredden forteller oss noe om hvor mange aksjer som deltar i trenden.
Er det mange selskaper som deltar anser man trenden for å være mer solid enn når få selskaper deltar. Logikken er åpenbar. Er det få aksjer som styrer bevegelsen er trenden mer selskapsspesifikk enn generell.
Når oppgangen er bred er det gjerne positive økonomiske faktorer på nasjonalt eller internasjonalt nivår som styrer utviklingen. Uttrykket «tidevannet løfter alle båter» er en god beskrivelse for hva som skjer i en periode med positiv økonomisk utvikling. Optimisme dominerer og investorer er risikovillige.
Dette ser vi i Europa idag til tross for lav vekst og høy gjeld. Investorene mener at europeiske aksjer har fått nok juling og øyner håp for fremtiden. Europeiske aksjefond har hatt rekordtegninger fem uker på rad.
Investorer er imidlertid fortsatt litt forsiktige med å investere i mindre selskaper, men blant de 50 største er bredden meget sterk. Chartet nedenfor viser indeksen over EU-sonens 50 største aksjer med indeksen over den kumulative bredden under.
Breddeindeksen konstrueres ved å ta antallet selskaper som er opp minus antallet som er ned og deretter legge produktet til tallet fra dagen før.
Når både aksje- og breddeindeksen viser samme utvikling oppfattes dette som en bekreftelse på en solid trend.
Solid anser også de fleste norsk økonomi for å være. Ikke desto mindre ser vi et markert annerledes bilde når vi studerer bredden i det norske aksjemarkedet.
OBX-indeksen er en indeks over de 25 største aksjene på Oslo Børs. Indeksen er opp nesten 15% i år og alt virker tilsynelatende bra inntil vi studerer bredden.
De reelle tallene viser imidlertid at det kun er 6 av 25 selskaper som har stått for oppgangen. Disse er: DNB (heving av rentemarginen ble som ventet ikke noe «spleiselag», men en fest for banken og aksjonærene på bekostning av kundene), Storebrand, Gjensidige, Marine Harvest, Telenor og Seadrill.
Uten disse 6 selskapene ville OBX-indeksen kun ha steget 2% i år.
Det ville ikke forundre om det nettopp er mangel på bredde som nylig fikk Verdipapirfondenes Forening til å rykke ut i media med bønn om at fondseiere ikke selge andeler. Begrunnelsen var angivelig at ingen kan «time» markedet.