På en stor og delvis tv-overført investorkonferanse i New York i forrige uke ble det henvist til «The three greatest investors of all time». Investorene som ble gitt denne æren var George Soros, Warren Buffett og Jim Simons. De ble deretter bare blitt omtalt som: «The Three Great».

Konferansen var organisert av investeringsbanken Goldman Sachs. 500 institusjonelle investorer deltok med en samlet forvaltningskapital på $8 billioner. (Det er tolv nuller etter 8-tallet før man multipliserer det med 6 for å få en idé om hvor mye penger dette er i norske kroner).

En velkjent metode for å bli god i noe er å studere de som allerede har oppnådd suksess innen det samme feltet. Det er utfordrende i dette tilfellet ettersom de nevnte herrers investeringsfilosofier er så vidt forskjellige.

George Sorors og Jim Simons er begge hedgefondforvaltere. Hvor man skal plassere Warren Buffett er noe mer utfordrende. Han hevder selv å være en aksjeinvestor, men det viser seg – som i 2008 – at han i tillegg er aktiv både med opsjoner og kredittderivater.

Forvirringen blir ikke mindre ved at de to førstnevnte heller ikke har mye til felles. George Soros er en global makroinvestor. Han studerer med andre ord utviklingstrekk i verdensøkonomien for å se etter muligheter («top down approach»). Dette er det motsatte av Warren Buffett som forsøker å finne nålen i høystakken (enkeltaksjer) gjennom en «bottoms up approach».

George Soros begrenser seg ikke til aksjer, men benytter gjerne valuta, renteinstrumenter og til tider råvarer for å oppnå best mulig avkastning. Aksjer er med andre ord kun ett av mange ulike verktøy som benyttes for å gjøre jobben. Han har ingen tro på at det finnes ett enkelt verktøy som egner seg for alle oppgaver.

I de 40 årene frem til 2011 hvor Soros forvaltet eksterne midler var den annualiserte avkastningen han leverte sine investorer på 20% etter kostnader.

Til tross for at Buffett til enhver tid forsøker å finne de beste selskapene å kjøpe aksjer i, sitter ikke han heller rolig i båten. Et av Buffetts mest kjente råd er: “Be Fearful When Others Are Greedy and Greedy When Others Are Fearful”.

Selv som langsiktig investor benytter han andres grådighet til å selge seg ned og tider med frykt til å kjøpe seg opp. Han følger med andre ord verdens eldste investeringsråd om å kjøpe når det er billig og selge når det er dyrt.

Den annualiserte avkastningen i Buffett har gitt investorene i Berkshire Hathaway har vært på 10.4%, noe som er markert høyere enn enn hva en passiv investering i aksjemarkedet ville ha gitt.

Jim Simons lar verken verdensøkonomien eller om aksjer er dyre eller billige bestemme hva han skal gjøre. Simons, som tidligere var ansatt som kodeknekker i en av USAs mange etterretningstjenester, mente matematikken benyttet i militær kodeknekking kunne anvendes for å forutsi den sannsynlige utviklingen i børskurser. Han stiftet forvaltningsselskapet Renaissance Technologies, eller RenTech som de kalles. RenTech investerer alene på basis av matematiske modeller. Modellene benytter tar ikke hensyn til andre faktorer enn kursdata på tusenvis av børsnoterte aktiva.

Algoritmene som RenTech benytter observerer hvordan kursene på alt fra enkeltaksjer til valuta beveger seg i forhold til hverandre på kort sikt. Når modellene oppdager avvik, gis signaler om at det underprisede aktiva skal kjøpes samtidig som et overpriset aktiva selges short. Modellene har allerede beregnet sannsynligheten for at avviket er midlertidig og dermed forhåpentlig snart vil normalisere seg.

Aktiviteten til RenTech sørger både for mer riktig markedsprising, samtidig som det kan sies å bidra til å begrense bobler. I tillegg tilfører denne aktiviteten likviditet til markedene.

Metoden til Renaissance Technologies er utvilsomt lønnsom. Til tross for et årlig forvaltningshonorar på 5% og et suksesshonorar på hele 44%, har RenTech levert en annualisert nettoavkastning på hele 35% til sine investorer. Det er ikke minst imponerende når man får høre at fondet Renaissance Medallion ble startet i 1989.

Overraskende nok ble det ingen spekulasjoner i norsk finanspresse da superyachten til Bob Mercer, administrerende direktør i Renaissance Technologies, nylig lå fortøyd til Akershuskaia i Oslo havn. Yachten lå der oppsiktsvekkende lenge (nærmere to måneder) og forlot Oslo for et par uker siden. Det skal ha vært dekningen av et lokalt sekkeløp i Fauske som var skyld i at DN ikke oppfanget denne begivenheten.

Av Soros, Buffett og Simons kan man observere at de har lykkes i å bli legender som investorer ved å følge helt ulike metoder og strategier. Warren Buffett tenker langsiktig, mens Jim Simons i all vesentlig grad investerer kortsiktig.

Felles for alle tre er at de er amerikanere (Soros var opprinnelig ungarer). De har dermed hatt anledning til å følge sine visjoner og strategier i et land som ønsker finansiell innovasjon velkommen.

Det andre fellestrekket er at ingen av dem investerer kun i én ting eller blir sittende med en uendret portefølje under alle markedsforhold. Kort sagt gjør de det motsatte av hva norske investorer rådes til å gjøre av Verdipapirfondenes Forening. Det er i denne forbindelse i det minste betryggende for norske pensjonister å observere at Statens Pensjonsfond Utenland heller ikke har sans for slike kjerringråd.

«Trading is a psychological game. Most think they’re playing against the market but the market doesn’t care. You’re really playing against yourself» -Martin Schwartz

Mentaltrening har fått økende aksept innen idrett og næringslivet. Den økende interessen for dette området hos sistnevnte er ikke så underlig når man tenker på at man for noen år siden gjennomgikk en finanskrise som har påtvunget næringslivet store endringer.

Behovet for endring og tilpasning innenfor finansbransjen ble spesielt stort som følge av at denne næringen i tillegg ble truffet av en teknologisk revolusjon.

Elektronisk handel har globalisert markedsplassen og det er idag umulig å vite hvem som er motparten når man handler. Siden vi ikke vet hvem, vet vi heller ikke noe om hvilket motiv, mengde kapital eller tidshorisont vedkommende har. Mellommenn som levde av å ha tilgang til slik informasjon og deretter dele den med sine beste kunder, er idag strippet for denne fordelen. Det samme er naturligvis kundene deres.

Handler man aksjer som har internasjonal interesse, valuta, renter eller råvarer er det sannsynlig at motparten din befinner seg alle andre steder enn i Norge. Motparten kan eksempelvis være et pensjonsfond i London, en privatbank i Geneve, et hedgefond i Connecticut eller en day trader i Hong Kong. Hver av disse vil ha ulikt motiv, kapitalbase og tidshorisont. De vil følgelig sannsynligvis også opptre forskjellig.

Konkurransen er blitt vesentlig hardere og definitivt mindre oversiktlig – noe som forklarer at mange av de mest kjente investorene fra noen år tilbake har trukket seg fra børsen.

Mange av de som er igjen har oppfattet at endringene er kommet for å bli og forstått at egen prestasjon idag teller langt mer enn tidligere. Det er følgelig interessant å bruke tid på omstilling og forbedring og det er her behovet for mentaltrening kommer inn.

Den amerikanske psykologen Van Tharp er kjent for å ha fremmet denne type trening siden 80-tallet. Han var den gangen aktiv med å coache floor tradere på Chicago børsene. Idag er Van Tharp fortsatt i vigør gjennom seminarer og publisering av bøker.

Andre som skrev bøker om trading-psykologi var blant andre Jacob Bernstein, «Beyond the Investors’s Quotient», Mark Douglas «Trading in the Zone» og Robert Koppel «The Intuitive Trader». Sistnevnte skrev i tillegg sammen med Howard Abell «The Innergame of Trading» og «The Outergame of Trading».

Nå har en tidligere britisk forvalter, Claire Flynn Levy, tatt i bruk moderne teknologi i mentaltrening. Sammen med psykologer, eksperter i menneskelig adferd og eksperter i informatikk har hun utviklet en programvare som har til hensikt å fremme prestasjonen til tradere, forvaltere og investorer.

Programmet kobler adferdspsykologi og endringsmestring sammen med akselererte læringsmetoder. Sistnevnte er allerede anerkjent benyttet i blant annet hukommelsestrening og læring av språk.

Programvaren slo ifølge Financial Times umiddelbart an. Man Group, verdens største børsnoterte hedgefondforvalter, var en av de første som tok denne i bruk. Flere investeringsbanker fulgte i Man Group’s kjølvann og bruken av programvaren er raskt blitt et samtaleemne i New York og London.

Metodikken går ut på at brukeren svarer på spørsmål i forbindelse med hver handel de gjør. Spørsmålene handler om alt fra motivasjonen for investeringen til hvilken sinnstemning de er i, hva de har spist, om de har trent fysisk etc.

Målet er å avdekke hvilke faktorer som går igjen når man tjener penger og om det er noen som går igjen når man taper.

Etter innsamling av tilstrekkelig data kan man gjøre en analyse som vil kunne avdekke hvilke faktorer som går igjen og således er med på å påvirke resultatet. En kombinasjon av feedback fra programmet og oppfølging fra eksperter vil deretter danne grunnlag for hva man skal legge vekt på for å kunne oppnå bedre resultater.

Programvaren vil påpeke både generelle og spesifikke forbedringer som kan gjøres.

Når det gjelder generelle teknikker så kan disse virke positivt for det meste også utenfor idrett eller finans. Kunnskap om hvilke tings om påvirker oss mentalt og hva vi kan gjøre for å forbedre dem har et bredt anvendelsesområde, noe denne videoen av verdens mest kjente mentaltrener, Tony Robbins, viser.