«A man’s homeland is where he prospers» -Aristophanes
Den Europeiske Unionen har lenge strevd med å innføre en finansiell transaksjonsskatt.
Når politisk og regulatorisk udugelighet skal skjules bryr man seg imidlertid ikke om bagateller som at grunnlaget for skatten er feil, flere medlemsland er uenige i skatten, den kan være ulovlig og at denne vil ramme uskyldige.
Begrunnelsen for vedtaket skal være at de som skaper finansielle kriser selv skal betale for disse. En helt legitim begrunnelse, men realiteten er at de som hadde skylden går fri og de som led betaler.
La oss først se på grunnlaget. Det er opplest og vedtatt at finanskrisen ble skapt av banker. Det begynte med at de laget produkter av boliglån og betalte deretter ratingbyråer til klassifisere gråstein som gull. Disse pakkene ble så solgt som om de var gull til eksempelvis pensjonskasser, kommuner, fond og velstående privatpersoner. Kjøperne fikk i tillegg lån av de samme bankene slik at de fikk finansiert kjøpene, jamfør de nordnorske kommunene og «Terra-saken».
Kritikere ble ignorert av både regulatoriske myndigheter og media.
Først da noen av de sterkeste kritikerne åpenlyst inntok posisjoner som gikk imot galskapen begynte de ovennevnte å lytte. Det skulle vise seg at flere av de angjeldende bankene hadde gjort det samme i skjul.
Dessverre skulle det vise seg at inntjeningen fra de nevnte produktene ikke var nok til å kompensere for tapene bankene led på annen risikotagning. Bankene hadde kort fortalt ikke nok kapital til å betjene sine forpliktelser og «samfunnsmessige rolle». Resultatet av dette var at skattebetalerne måtte overta deler av bankenes råtne investeringene og i tillegg låne bankene penger for at de skulle overleve.
De samme kritikere varslet forøvrig om den økonomiske tilstanden i Hellas og at regjeringen løy om størrelsen på landets gjeld. Igjen satt myndigheter og media på gjerdet. Den greske regjering fikk høylydt støtte av politikere i de mest økonomisk solide EU landene og varslerne ble gjort til syndebukker.
Da alt kom for en dag fant myndighetene og politikerne som hadde sovet ved roret at de måtte vise handlekraft. Hvis man samtidig kunne skjule egen inkompetanse var dette en vinn-vinn situasjon for de nevnte.
Man ga derfor blaffen i at alle granskningsrapporter pekte entydig mot bankene som de skyldige. I steden bestemte man seg for å straffe de som ble hardest rammet av finanskrisen, nemlig investorene og de aktørene som ikke ble hjulpet med skattebetalernes midler. Dette mente man best kunne oppnås gjennom en generell finansiell transaksjonsskatt.
Protester fra Danmark, England og Sverige – sistnevnte på basis av svært negativ erfaring med lignende i perioden 1984-1991 – er blitt ignorert. Handelen med svenske aksjer og derivater flyttet nemlig den gangen raskt til London som følge av et lignende tiltak.
Italienerne, som virkelig trenger penger, hadde imidlertid sånn hastverk at de ikke ville vente på et EU-vedtak og innførte like godt en transaksjonsskatt allerede i mars i år. Følgende lot heller ikke vente på seg. Mange finansforetak har allerede flyttet sine virksomheter til Malta, medarbeidere som ikke ville flytte ble oppsagt og antallet transaksjoner foretatt av italienske finansforetak er blitt halvert.
For å strø enda mer salt i såret har italienske myndigheter skjerpet skatten ytterligere ved inngangen til denne måneden.
Nå venter USA og England med lengsel på at EU skal innføre en finansiell transaksjonsskatt. Dette vil bety at en enda større del av handelen i finansmarkedene med tilhørende arbeidsplasser og skatteinntekter flyttes til deres allerede dominerende finansmetropoler.
Det ironiske med det hele er at menneskets reaksjon på denne type tiltak ble beskrevet av en greker – Aristophanes – allerede 400 år før Kristus. Ønsker Norge virkelig å gifte seg inn i en union som trenger lenger tid på å forstå slikt?
Så Erna; det er mulig at det er deilig å være norsk i Danmark, men la oss besinne oss før vi flytter sammen med både danskene og spesielt de som bor lenger sydover i Unionen.
Hei Annan,
Ifølge Nassim Taleb kan i utgangspunktet ikke risiko kvantifiseres – og jeg er enig med ham. Dette fordi børser kan stenge som følge av force majeure, eller at noe inntreffer i weekenden og markedet åpner langt vekk fra der det var dagen før, slik Oslo Børs gjorde 20. oktober 1987. Eneste måten å kontrollere denne risikoen på er å eie Out-of-The-Money opsjoner.
Hvis du ikke vil betale for dette, er stop loss det nærmeste.
Vi benytter kombinasjoner av implisitt- og historisk volatilitet for å avdekke hvor store svingningene har vært og hvor store markedet mener de vil være fremover. Deretter benytter vi egen erfaring og egne modeller til å vurdere hvorvidt vi skal øke eller redusere volatiliteten i vårt eget estimat.
Når du spør etter litteratur ville jeg søkt i bøker om volatilitet og opsjonsteori. Options Explained av Robert Tomkins er meget bra hvis du kan få tak i en kopi.
/Peter
Hei Peter
Jeg har et spørsmål litt på siden. Jeg er har siv. øk utdannelse og har investert egne midler på et litt profesjonelt hobbynivå i 15. Jeg bruker mye tid på å holde meg oppdatert, både gjennom å lese litteratur og følger utvalgte bidragsytere som f.eks hedgefondforvaltere og andre ktive investorer i media.
Jeg har god erfaring med å bruke derivat for å regulere risiko på porteføljen og har hatt bra resultat på long-short strategier i tillegg til long only stock picking.
Det jeg lurer på er om du har noe anbefalt litteratur som tar for seg hvordan man best kvantifiserer og kontrollerer risiko? (utover «tradisjonell porteføljeteori»)
Joda Peter.Interessant det du skriver om at varslerne blir syndebukker og at politikerne trengte en syndebukk for å skjule egen «udugelighet».Populisme er dessverre politikkens vesen.Bruken av «vitenskapelige sannheter» er mildest talt ansvarsløs mange ganger.Man plukker ut litt vitenskap her og der for å bygge opp vedtatte standpunkter og knappt nok det.Problemet er at politikere bare blir stilt til ansvar ved neste valg og folk glemmer fort.Da gjelder det å tåkelegge egne tabber så raskt som mulig.Media er ofte blinde løpegutter i den prosessen.Kan man så gjøre noe med det slik at en selv ikke blir «neste offer» som du skriver.Vel,demokratiet fungerer best i små og kjente organisasjoner der en kjenner personlig de en velger og kan følge med i sakene.De du snakker om er EU-toppfolk.De sitter så langt fra vanlige folk at det er vanskelig å følge med på hva de driver med og de bør ikke få for stor makt.Jeg er glad Norge holder seg utenfor EU med den organisasjonen EU har i dag.Stortinget har vi som borgere bedre kontroll med tross alt enn toppfolk og byråkrater i Brussel.Men også i Norge blir det gjennomført dekkoperasjoner i forbindelse med regjeringens udugelighet.Beredskapskapen i Norge var en skam før Utøya og Stoltenberg satt med formelt ansvar.Det anstendige var å gå av for Jens.Han klamret seg heller til makten.Jeg er overbevist om at deler av det norske folk forsto det og bidro til at Jens tapte valget i år.
Det var ingen generalisering av politikere, men et spesifikt eksempel. Jeg har verken som skattebetaler eller samfunnsengasjert tålmodighet med politikere som ser en populistisk mulighet til å straffe en enkelt næring med milliarder med eneste hensikt å skjule deres egen udugelighet og inkompetanse.
Lykkes de én gang kan din næring være den neste. Husk det.
/Peter
Enig med hovedresonnementene dine,Peter,bortsett fra den noe harde ordbruken og generaliseringen ovenfor politikere.Politikere flest gjør sitt beste for å fordele skatteinntekter de får inn på beste måte for storsamfunnet.Unntak fins selvfølgelig.En særskatt må være global om den ikke skal føre til de problemer med flytting du nevner.Å få til en slik global ordning ligger sikkert fjernt,men det er viktig å ikke miste perspektivet.Om en slik skatt er urettferdig,kan diskuteres.Den vil nok slå ulike ut.Du nevner at den vil slå negativt ut for sparere,pensjonsfond og bedrifter.Vi sparere får etter mitt syn finne oss i å bli skattet.En progressiv beskatning ut fra transaksjonens størrelse vil mildne dette noe i forhold til småsparere.Pensjonsfond kan man beskytte ved å gi skattelettelser på andre områder slik at den totale skatte kommer ut på ett.Bedrifter er av svært ulik art der en del store har god råd til å bidra mer til felleskapet.Internasjonale storkonsern driver utstrakt skatteplanlegging ofte over grensen til svindel.Om Tobinskatten gjør at en kan plukke litt mer av det,vil det bare være en velsignelse.Mindre bedrifter som er avhengig av kapitalinntekter/finanstransaksjoner for å greie seg kan få et problem.Her får større skatteeksperter enn meg finne en løsning.
Ingen taper noe på Tobin-skatt.
Ingen trenger å kjøpe en eneste aksje.
Politikerne kan jo bare skrive ut skatt på kreditt-vurdering….
Det finnes ingen årsakssammenheng mellom «Tobin-skatten» (som enda ikke er innført i EU – med unntak av Italia) og den svake økonomiske utviklingen i Europa. Den skyldes ene og alene lav vekst og høy gjeld.
Den foreslåtte transaksjonsskatten som de angjeldende politikere mener skal gi dem ytterligere €35 milliarder de kan sløse bort i året ilegges som en straff på et ikke-eksisterende grunnlag og vil ramme dem som tapte mye under finanskrisen. Jeg sikter til alt fra private sparere, pensjonsfond og bedriftene.
Følgende av en særskatt innen EU vil bety at handelen flyttes til andre markeder, lokale markeder blir mindre likvide og lokale myndigheter mister kontroll.
Aktører og investorer som må forbli i Unionen må betale mer per transaksjon enn andre dersom de ønsker å handle utenfor regionen. I tillegg blir de lokale markedene mindre likvide, noe som medfører større spreader mellom kjøper- og selgerkurser og et mer volatilt marked når det blåser. Lavere lokal likviditet betyr at det blir dyrere for bedrifter som ikke er store nok til å hente penger i New York eller London å hente inn kapital.
Dette er kostnaden samfunnet må betale for å dekke over tabbene til udugelige politikere.
/Peter
Europeiske aksjer har gått dårligere enn verdensindeksen.Akkurat nå ser jeg i finansavisen at det kommer gode tall fra Europa,mens USA er ventet å bremse bl.a.pga nedbremsing av de kvantitative lettelsene.Så denne transaksjonsavgiften»Tobin-skatt» kan vel ikke være så veldig viktig årsak til at Europa har gått dårlig?Enig med deg at råtne banklån var årsaken til finanskrisen,men det er vel ikke nødvendigvis så ille å pålegge investorene en transaksjonsskatt.Om den er ulovlig,så er det jo faktisk myndighetene som lager lover og de kan gjøre skatten lovlig over tid.Nå er det jo snakk om å skatte pr transaksjon,men det er mulig å skattlegge på andre måter f.eks etter transaksjonens størrelse event med et minstebeløp som går fri.Poenget er jo at rike investorer har råd til å bidra litt mer til felleskapet etter mitt syn.Lager man skattesystemet globalt,så slipper man problemet med at investorene flytter til andre land.Vet at du liker skatt dårligere enn jeg.Tror matmomsen er den viktigste skatt å fjerne.Det vil hjelpe de dårligst stilte og flytte handelen over til norsk side igjen(svenskehandelen).