«High risk offers high excitement, not high returns.» -Dylan Grice, SG Global Strategist.
Har man vært i finans de siste 20 årene kan man ikke unngå å ha fått servert påstanden: «Aksjer gir bedre avkastning enn noen annen spareform!». Den stadige gjentagelsen av denne påstanden har gitt den en nær tautologisk kvalitet som de aller fleste har akseptert.
Det er for menneskehjernen flere ting ved en slik påstand som gjør den lett å akseptere: For det første at den blir gjentatt. Siden hjernen vår er konstruert slik at den beholder læring best gjennom repetisjon, tenderer vi til å godta påstander av denne årsak alene. Medier som omtaler aksjer i positive vendinger daglig eller sågar hele døgnet, for den som ønsker dette, bidrar sterkt i promoteringen.
Siden aksjer har en høyere risiko enn mange andre spareformer er det også logisk at aksjer burde gi høyere avkastning. Kun en dåre vil vel godta høyere risiko uten å få betalt for det?
Den tredje faktoren har også med hvordan menneskehjernen fungerer og kalles for «bekreftelses bias». Har vi først godtatt noe, ønsker vi ikke å høre noe som motsier dette. Vi avfeier med andre ord ny informasjon når denne sier noe annet enn det vi liker å høre. Det er eksempelvis langt mer sannsynlig at vi vil lese en artikkel som bekrefter et syn som vi allerede har, enn at vi leser noe som kan sette dette i tvil. Tittelen på denne bloggen vil alene være nok til å sørge for at kun aksjesparere med lavt behov for bekreftelser vil lese den.
Dessverre for både finansbransjen og de aksjefrelste, knuste direktøren i Holbergfondene, Egil Herman Sjursen, i Finansavisen sist lørdag den nevnte påstanden. Aksjer har nemlig ikke gitt høyere avkastning.
Sjursen la nemlig frem statistikk som viste at man de siste 20 årene ville ha fått like høy avkastning hvis man investerte i norsk statsobligasjoner som man har fått ved å investere i norske aksjer. En som investerte i statsobligasjoner ville i tillegg ha hatt langt lavere risiko for konkurs og samtidig opplevd langt lavere svingninger. Sistnevnte betyr at man ville fått en langt jevnere og en mer forutsigbar inntektsstrøm fra sparepengene sine. Forøvrig nettopp det som er ideelt for din pensjon.
Avsløringen til Holberg-direktøren snur opp ned både på logikk og finansteori. Faktum er at det eneste aksjer har vært suverene til å levere de siste 20 årene er spenning.
Når vi allerede er inne på Holberg ville nok Ludvig selv, på basis av at aksjesparere de siste 20 årene verken har fått betalt for selskapsrisiko, markedsrisiko, bransjerisiko eller kredittrisiko, sannsynligvis ha konkludert med at: «ergo er aksjesparere dårer».
Hvordan en slik utvikling kunne pågå i 20 år uten at det har blitt reagert kan best forklares gjennom at aksjer er gjenstand for langt mer oppmerksomhet enn statsobligasjoner. Dette skjer fordi finansbransjen tjener vesentlig mer på å omsette aksjer og vil av den grunn ha høyere fokus på disse.
Det er også langt lettere for media å skrive om aksjer som svinger kraftig i verdi enn trauste statsobligasjoner. Aktivt salg kombinert med daglig omtale fra flere hold virker bekreftende for de som utsettes for denne. Hvor effektivt dette er kommer tydelig frem når vi studerer avsløringen til Sjursen.
En annen faktor som hjelper er at omtale av akjser for det meste dreier seg om et lite utvalg og at disse ikke er representative for gjennomsnittet. Stadige overskrifter med: «Lover firedobling!» og lignende er med på å påvirke vår virkelighetsoppfatning og forsterke vår tro på hvor suverene aksjer er som investering.
Rundspørringer av hvilken årlig avkastning man tror aksjer har hatt over et antall år, viser at folk tror den er langt høyere enn hva den har vært i virkeligheten. Dette viser hvor effektiv propagandaen har vært. Det samme kan vi se av hvor mange som blir himmelfalne under børsfall.
Sjursen og Holbergfondenes motiv for å påpeke misforholdet er heller ikke ren saksopplysning. Poenget var å fortelle at dette ikke kan fortsette.
Årsaken til dette er at obligasjoner knapt kan stige mer ettersom renten idag er kommet så lavt ned som den har.
Dette forklarer hvorfor det er lite kurspotensiale i norske statsobligasjoner, men det nevnes samtidig ikke noe om at dette faktum alene ikke er noen garanti for at aksjer vil gjøre det bedre enn statsobligasjoner. Aksjer kan nemlig falle i verdi og hvis så vil selv penger i banken være et bedre alternativ.
Undertrykkelse av faren for at aksjer kan falle kan vurderes som en svakhet iboende hos alle som selger aksjer eller aksjerelaterte produkter. Man velger å fremheve fordelene ved det man selv selger og lar være å snakke om deres ulemper eller konkurrerende alternativer.
Hvor mange norske investorer har eksempelvis fått opplyst at norske aksjer i gjennomsnitt har utviklet seg svakere enn internasjonale aksjer de siste 6 årene? Nordmenn tror snarere det motsatte og dette er også lettest å tro. Vi får daglig forsterkning av dette gjennom selektive gjentagelser av informasjon om norske aksjer gjennom media.
I Norge står vi nå foran en pensjonsreform og de store aktørene har allerede glidd sakte opp mot startlinjen. Det dreier seg om fantastisk mye penger i honorarer så lobbyister og rådgivere er engasjert av disse aktørene for å sikre at reformen tilpasses dem.
Pensjonskassene ønsker i prinsipp å få fjernet sine forpliktelser (rentegarantien), samt få utvalget av investeringsalternativer begrenset til det de selv tilbyr. Dette dreier seg som regel kun om aksjer og obligasjoner.
Forsvinner kravet til avkastning, tar man imidlertid bort incitamentet til å holde kostnadene nede og anstrengelsene for å oppnå den beste avkastningen. De fleste vil også kun velge egne produkter for selv å oppnå høyest mulig inntjening.
Dette vil bli imøtegått med at det finnes konkurranse mellom pensjonstilbyderne. All erfaring fra bankkunder tilsier imidlertid at få av disse bytter bank selv om kostnadene deres øker og lånene deres blir dyrere. Det er liten grunn til å tro at aldrende pensjonister vil oppføre seg annerledes.
Allerede nå markedsfører man løsninger på basis av erfaringer gjort ene og alene under særskilt gode perioder i aksjemarkedet. Investeringsdirektør Øistein Medlien i rådgivningsselskapet Aon Grieg Investor er et godt eksempel på dette da han nylig uttalte til Dagens Næringsliv: «La oss si at jeg har en fripolise med rentegaranti på 3.5%, som er underreservert med 10%. Jeg sier fra meg rentegarantien og velger investeringsvalg, og så klinker jeg alt inn i aksjer. Ifjor ville det ha gitt meg 15%.»
Medlien valgte å utelate hvordan det ville ha gått med pensjonen din dersom han hadde «klinket til» ett år tidligere da Oslo Børs var ned 13% eller i 2008 da Oslo Børs falt 54%, i 2002 da Oslo Børs falt 31%, i 2001 da Oslo Børs falt 15% eller i 1998 da Oslo Børs falt 27%.
Siden de fleste forvaltere begrenser seg til å tilby plassering i aksjer og obligasjoner, er det naturlig at de legger opp til at det kun skal spares i disse. Pensjonister som er opptatt av spredning av risiko, vil få tilbud om å spare i både aksjer og obligasjoner eller i et kombinasjonsfond.
Dette vil være greit forutsatt lang tidshorisont og at historien gjentar seg. Problemet vil imidlertid oppstå dersom dette ikke skjer og vi går inn i en lengre periode med fallende vekst. Idag befinner vi oss tross alt i en situasjon hvor estimatene for den globale veksten nedjusteres hver måned.
Dagens lave rentenivå kan også få obligasjoner til å opptre motsatt av hva som tidligere har vært tilfelle. Et tilfelle av dette hadde vi i juni, noe som medførte at både de som satt i aksjer og obligasjoner tapte penger.
Hvis historien er en pekepinn, vil både finansbransjen og de såkalte uavhengige rådgiverne måtte være vitne til slike tap over lang tid før man tar denne utviklingen til seg. Ikke glem at det tross alt tok 20 år før noen av deres egne tok bladet fra munnen når det gjaldt aksjers manglende fortreffelighet.
Chartet viser utviklingen i amerikanske aksjer og et av verdens beste obligasjonsfond. Under ser man at korrelasjonen mellom avkastningen i disse stort sett har vært negativ, men nå er snudd ti positiv. Negativ korrelasjon betyr at de diversifiserer hverandre og dermed kan bidra til å redusere risiko. Positiv korrelasjon betyr det motsatte.
Slik jeg ser det her,har enten Sjursen rett eller han tar feil eller noe midt i mellom.Tror Peter har sine ord i behold om at det eneste aksjer har gitt i forhold til obligasjoner siste 20 år er spenning.(For mange nederst i investeringspyramiden for mye spenning og tap).Dyktige folk øverst i pyramiden som folk på denne bloggen kan ha gjort det veldig bra,men for gjennomsnittet også her har Sjursen kanskje fortsatt sine ord i behold?(Vollvik).Det at banker og langtidsamatørinvestorer har motstridende interesser glatter bankene greit over i sin markedsføring.
Kaster meg inn i denne interessante debaten.
Med saa stor volativitet som vi har i prisene i all aktiva klasser
er det selvfolgelig helt forskjellige resultater man faar avhengig
av hvilken dato man starter data innhenting fra. Velger man for eksempel aa starte i bund av en marked syklus ser det helt annerledes enn om man starter paa topp
Forholdet mellom risiko og avkastning er noe altfor mange ikke
bruker tilstrekkelig tid aa analysere. Man kan hvel ikke forvente at de fleste gamle pensjonistene skal bruke tiden sin paa dette heller, saa det blir derfor delegert til de som skal forvalte pengene. Det tragiske med det er jo at forvalteren’s interesse er ikke den samme som sin klient.
Men tilbake til starten. Ordet som ble benyttet var «aksje sparer». Ikke aksje trader eller spekulant. Det vil si at en maa ta en hvis «buy and hold» taktikk.
En undersoekelse som ble gjort av det amerikanske fondsforvaltings selskapet «Tweedy, Brown LLC» gir empiriske data som viser at 80 til 90 present av an aksje’s avkastning kommer i en period som er kun mellom 2 og 7 present av holding tiden.. So much for «buy and hold».
Det fundamentale problemet er at investorer (sparere ?) har ofte gjennom media blitt fortalt om super fortjenester paa pris oppgang. Les DN i gaar. Elektrikker «tjener» 1,500 prosent…
Akjsonaerer burde heller tenke at de eier en del av en bedrift.
Tenk Warren Buffet. Han sitter ikke aa ser hva aksjeprisen gjoer hver dag. Har ikke computer. Det han, og andre aksjonaerer burde vaere mer opptatt av er hva slags utbytte bedriften vil kunne gi de. Noe som ble paapekt av Buffet’s laerer Benjamin Graham. Utbytter har over tid blitt mindre og mindre.
Det er tilbud og etterspoersell (av kapital) som bestemmer dette.
Selskaper er i stand til aa hente inn kapital fra villige investorer selv om disse vet at sansynligheten for at de vil komme til aa bli rewarded med fornuftige utbytter er heller liten. Slik er det bare
MVH
Lasse
Det er mye du ikke svarer på her, regner med at det betyr at du samtykker.
Knut Pedersen:
«Du sier at norske forvaltere er selektive når de velger perioder der aksjer har gjort det svært bra. Mener du at du ikke gjør det samme når du velger akkurat 20 år når du sammenlikner obligasjoner og aksjer? Spesielt når denne perioden inneholder en kraftig renteinngang som naturlig vis ikke kan gjenta seg i kommende år.»
Peter Warren:
«Du hadde spart deg mye bry dersom du hadde lest bakgrunnen for innlegget. 20 års perioden var ikke valgt av meg men av en stor norsk aksjeforvalter, Holbergfondene. Påstanden din om at:»du (jeg) velger akkurat 20 år når du sammenlikner obligasjoner og aksjer» er således ikke sann.»
Knut Pedersen:
«Selvfølgelig har jeg lest bakgrunnen for innlegget før jeg kommer med en slik kommentar. Det er det irrelevant om 20 årsperioden er valgt av ”en stor norsk aksjeforvalter”. Det er uansett du som har valgt å fronte disse dataene, og jeg forventer at du utøver kildekritikk.»
Peter Warren:
«Jeg fronter ikke disse dataene, men har sjekket at de stemmer. Egil Herman Sjursen er dessuten en meget erfaren og anerkjent person innenfor finansmarkedene. Kildekritikk kan du derfor anse som utført.»
…
Om han er er annerkjent eller ikke bryr jeg meg som sagt fint lite om . Poenget er at han hadde fått et helt annet resultat ved å velge en annen tidsperiode.
Jeg mistenker at poenget ved innlegget ditt er at aksjer ikke nødvendigvis gir best avkastning på kort sikt? da forstår jeg isåfall også hvorfor du har valgt ut 6 år perioden. Grunnen til at jeg valgt å kommentere på dette innlegget er at det gir utrykk for at du mener at norske statsobligasjoner er en bedre investering en aksjer(dette måles selvfølgelig i risikojustert avkastning.
Det finnes en rekke langt mer tungtveiende beviser for at aksjer, på lang sikt, gir bedre avkastning en renter nettopp grunnet den høyere risikoen. Dette er du vel ikke uenig i?
At folk ikke får betalt for risiko på kort sikt bør da ikke være en overaskelse for noen, da risiko innebærer nettopp faren for tidvis dramatiske kursfall.
«Det er paradoksalt at man har kunne belåne andre aktiva slik at man får samme standardavvik som Oslo Børs, men enn høyere avkastning. Hadde kapitalmarkedene fungert ville dette raskt blitt arbitrert bort.»
At dette vil være mulig i kortere tidsperioder er heller ikke noen overaskelse. Samtidig er det ikke mange som hevder at markedene er effesiente. For eksempel har obligasjoner med BB vurdering tilbake i tid hatt betydelig bedre risikojustert avkastning en BBB: Dette er fordi mange pensjonskasser+++ har vært begrenset til investmentgrade.
«Alle aktiva kan ha diversifiserende effekter i forhold til hverandre. Poenget er at mange ikke er bevisste på hva de forsøker å diversifisere.»
-Bra da er vi enige!
«Et annet poeng jeg sikkert til kjedsomhet gjentar er faren ved å tro på etablerte sannheter. Du selv tror at Oslo Børs vil gi 6-8% årlig basert på historien og har sikkert mange med deg. Dette er kun en hypotese i min verden. Det vil være synd om det skulle gå over 6 år med lavere avkastning før noen reagerte – ikke minst gjelder dette pensjonistene som har rådgivere som mener de bør «klinke til» å putte hele pensjonen sin i aksjer.»
Dette er jeg enig med deg i. Avkastningstallene er basert på lang historikk, og man må dermed regne med lange perioder før man får samme tall. Dette er det selvfølgelig ikke alle som er klar over. Og at f.eks pensjonister villedes til å forvente 6 – 8% årlig avkastning bokstavelig talt er naturlig vis en uting.
At jeg bruker dette som avkastningsmål er fordi det ikke finnes noe bedre å gå etter. Jeg burde hatt med en disclaimer: «historisk avkastning vil ikke være noen garanti for fremtidig avkastning». Jeg er også enig med at dette burde presiseres tydligere, og ikke på siste side i markedsføringsmateriellet.
En rekke hendelser kan også føre til at en historisk avkastning blir direkte feil som estimat på fremtidig avakastning. Her kan man f.eks nevne obligasjoner etter basel, og det vil også være optimistisk å forvente god avkastning fra statsobligasjoner de kommende årene grunnet lave renter. Slike strukturelle endringer er desverre ofte vanskeligere å se på aksjer.
Hei Knut Pedersen,
Jeg fronter ikke disse dataene, men har sjekket at de stemmer. Egil Herman Sjursen er dessuten en meget erfaren og anerkjent person innenfor finansmarkedene. Kildekritikk kan du derfor anse som utført.
Hvorfor nevner jeg at Oslo Børs har vært svakere enn internasjonale aksjer de siste 6 årene? Enkelt fordi de har vært det. Hadde det vært 5 eller 3 år hadde jeg skrevet det isteden. Jeg hører gjerne synspunkter om hvor mange år som skal til før dette ansees for å være relevant. Verdipapirfondenes forening advarer mot å bytte aksjefond som har vært svakere enn gjennomsnittet over kort tid ettersom dette kan bero på tilfeldigheter. Jeg tror de fleste ville miste tålmodigheten lenge før det hadde gått 6 år.
Poenget mitt er helt riktig at aksjesparere ikke har fått betalt for risikoen de har løpt de siste 20 årene. Meravkastning som skyldes høyere risiko er, avhengig av hvor høy denne risikoen har vært, viser det seg ofte at man ikke har fått betalt for. Det finnes mange eksempler på at norske aksjer gir dårlig avkastning i forhold til risiko når målt mot andre aktiva.
Det er paradoksalt at man har kunne belåne andre aktiva slik at man får samme standardavvik som Oslo Børs, men enn høyere avkastning. Hadde kapitalmarkedene fungert ville dette raskt blitt arbitrert bort.
Prisen på valutasikring er renteforskjellen mellom de aktuelle valutaene. Allikevel er det mange som er bevisstløse i forhold til dette eller har mandater som sier at de ikke skal. Either way har det kostet mange dyrt å ha latt være.
Alle aktiva kan ha diversifiserende effekter i forhold til hverandre. Poenget er at mange ikke er bevisste på hva de forsøker å diversifisere.
Poenget mitt er at jeg tror at diversifiseringsverdien ved å sitte med både aksjer og obligasjoner har sunket dramatisk, noe jeg forøvrig har skrevet om i tidligere.
Et annet poeng jeg sikkert til kjedsomhet gjentar er faren ved å tro på etablerte sannheter. Du selv tror at Oslo Børs vil gi 6-8% årlig basert på historien og har sikkert mange med deg. Dette er kun en hypotese i min verden. Det vil være synd om det skulle gå over 6 år med lavere avkastning før noen reagerte – ikke minst gjelder dette pensjonistene som har rådgivere som mener de bør «klinke til» å putte hele pensjonen sin i aksjer.
/Peter
Takk for svar.
1. Selvfølgelig har jeg lest bakgrunnen for innlegget før jeg kommer med en slik kommentar. Det er det irrelevant om 20 årsperioden er valgt av ”en stor norsk aksjeforvalter”. Det er uansett du som har valgt å fronte disse dataene, og jeg forventer at du utøver kildekritikk.
At finanskrisen ikke fant sted har jeg aldri hevdet. Det jeg derimot hevder er at du selektivt velger en periode(hvorfor akkurat 6 år?!) der OSEBX har underperformet MSCI World. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan en 10år periode ”utelater finanskrisen” i denne perioden har OSEBX outperformet med 111% (dette valgte du imidlertid ikke å kommentere). Det er riktig som du sier at OSEBX har høyere std.avk/risiko enn MSCI World, dog har jeg aldri hevdet noe annet.
Du skriver i ditt svar: ”I tilfelle styrker du mitt syn på at norske aksjer har en høyere risiko enn gjennomsnittet av internasjonale aksjer og at eventuell meravkastning skyldes dette.” Nå motsier du deg selv. Var ikke poenget med innlegget ditt at man ikke får betalt for risikoen som følger med aksjer?
Valutarisiko kan hedges bort uten store kostnader…
2. Takk for usakligheter(nei, jeg sovnet ikke). Jeg er klar over at du påpeker begrenset oppside i norske statsobligasjoner, og faren for kursfall i norske aksjer. Jeg mener likevel at du gjennom dette avsnittet utrykker at du mener at norske obligasjoner er en bedre investering en norske aksjer. Dette bringer oss til kjernen av diskusjonen – Grunnen til at jeg kritiserer dette innlegget er at du på bakgrunn av en 20 års periode og din egenvalgte 6årsperiode hevder at norske statsobligasjoner er en bedre investering enn norske aksjer. Å hevde at dette ” snur opp ned både på logikk og finansteori” synes jeg blir litt i overkant drastisk. Jeg er derimot enig i at det er en interessant observasjon. Imidlertid tror jeg ikke aksjeforvalterne ( som du elsker å kritisere) også er klar over at renter har hatt en formidabel utvikling den siste tiden grunnet rentefall. For investorer er det derimot fortiden som er interresant, og det er bare ”dårer” som tror at renter vil ha samme formidable utvikling i fremtiden.
3. Takk for kyniske antagelser; jeg har aldri hevdet at korrelasjon er stabil over tid. Jeg er også klar over at den systematiske risikoen ikke i utgangspunktet er diversifiserbar. Dette var ment som et eksempel. For å gjøre det mer relevant, vil en portefølje bestående av en rekke aktivaklasser(eks. eiendom, pe, renter ++) ha en diversifiserende effekt til tross for at korrelasjonen vanligvis ligger over 0.
Takk for ditt innlegg.
1. Du hadde spart deg mye bry dersom du hadde lest bakgrunnen for innlegget. 20 års perioden var ikke valgt av meg men av en stor norsk aksjeforvalter, Holbergfondene. Påstanden din om at:»du (jeg) velger akkurat 20 år når du sammenlikner obligasjoner og aksjer» er således ikke sann.
Du har nok imidlertid flertallet av aksjeforvaltere og også Finansavisen med deg når du mener at man skal late som om finanskrisen ikke fant sted og isteden beregne langsiktig aksjeavkastning uten slike forstyrrende markedsfall.
Ifølge det du skriver forstår jeg at du oppfatter det som urettferdig å sammenligne norske aksjer med internasjonale aksjer hvis finanskrisen inkluderes. Du mener da antagelig at det er helt naturlig at norske aksjer skal gjøre det dårligere enn gjennomsnittet av internasjonale aksjer under markedsfall. I tilfelle styrker du mitt syn på at norske aksjer har en høyere risiko enn gjennomsnittet av internasjonale aksjer og at eventuell meravkastning skyldes dette.
Jeg ville dessuten benyttet samme valuta når jeg sammenligner avkastningen i de ulike markedene for alle som ikke spesielt ønsker å spekulere i utenlands valuta i tillegg til utenlandske aksjer. Vi har fått servert en rekke oppslag i media på hvor mye norske investorer har tapt på sine utenlandsinvesteringer, blant annet i aksjefond, som følge av at de ikke hadde sikret seg mot kursfall i utenlandsk valuta.
2. Sovnet du mens du leste bloggen? Jeg vil i så fall ikke klandre deg. Du gjorde imidlertid sikkert et helhjertet forsøk på å komme igjennom den, noe de fleste som har sittet med aksjer de siste 20 årene neppe har gjort. Imidlertid vil du se, hvis du kan holde deg våken gjennom et nytt forsøk, at jeg både påpeker et begrenset potensiale for norske statsobligasjoner, samt faren for kursfall. For å være helt klar, mener jeg nedsiden for statsobligasjoner i Norge, USA, Tyskland og Japan er langt større enn oppsiden.
3. Poenget med å nevne korrelasjonen mellom aksjer og obligasjoner er å påpeke at vi er vant til at disse til en viss grad diversifiserer hverandre. Dette er forutsetning som gitt dagens lave rentenivå på obligasjoner, med rette kan stilles spørsmål ved om vil fortsette. I din 10 aksjers porteføljeeksempel er det kun den selskapsspesifikke risikoen du med sikkerhet kan si at du har diversifisert. Uten en mer spesifikk korrelasjon (som du i motsetning til meg sannsynligvis mener er stabil over tid) vil det være lite annet man kan konkludere med når det gjelder ditt eksempel.
/Peter
1. Du sier at norske forvaltere er selektive når de velger perioder der aksjer har gjort det svært bra. Mener du at du ikke gjør det samme når du velger akkurat 20 år når du sammenlikner obligasjoner og aksjer? Spesielt når denne perioden inneholder en kraftig renteinngang som naturlig vis ikke kan gjenta seg i kommende år. Du velger også en 6 års periode(?!) når du sammenlikner det norske aksjemarkedet med utlandet. Dette virker for meg rimelig søkt – det er ikke rart at ”folk” tror det norske aksjemarkedet har gjort det bedre når du velger en periode som akkurat inkluderer finanskrisen. Hadde du valgt de siste 10 årene hadde OSEBX hat en meravkastning på 111 % sammenliknet med MSCI world i lokal valuta
2. Du skriver: ”Årsaken til dette er at obligasjoner knapt kan stige mer ettersom renten idag er kommet så lavt ned som den har. Dette forklarer hvorfor det er lite kurspotensiale i norske statsobligasjoner, men det nevnes samtidig ikke noe om at dette faktum alene ikke er noen garanti for at aksjer vil gjøre det bedre enn statsobligasjoner. Aksjer kan nemlig falle i verdi og hvis så vil selv penger i banken være et bedre alternativ.”
Dette er et barneskoleargument. Selvfølgelig kan aksjer fall i verdi. En mer realistisk antagelse er at det vil stige mellom 6 og 8% prosent som er gjennomsnittlig annualisert avkastning på Oslo Børs. Du nevner heller ikke markedsverdien på norske statsobligasjoner kan falle ved. F.eks renteutgang.
3. Du skriver dette på slutten av innlegget ditt: ”Chartet viser utviklingen i amerikanske aksjer og et av verdens beste obligasjonsfond. Under ser man at korrelasjonen mellom avkastningen i disse stort sett har vært negativ, men nå er snudd ti positiv. Negativ korrelasjon betyr at de diversifiserer hverandre og dermed kan bidra til å redusere risiko. Positiv korrelasjon betyr det motsatte.” Dette er så feil man kan overhode kan få det. En korrelasjon under 1 betyr at de diversifiserer hverandre, og dermed kan bidra til å redusere risiko. Å påstå at to investeringsobjekter med korrelasjon over 0 vil føre til ”det motsatte” er jo bare helt bak mål. Mener du at en aksjeportefølje bestående av 10 aksjer med korrelasjon mellom 0 og 1 har større risiko en individuell aksje?!
Det grunnleggende og verdiforringene problemet for fondskundene ligger i at det her finnes interessemotsetning mellom leverandør og kunde.
Fondsleverandøren tjener på at kunden aldri tar ut eller reduserer sin investering og får derfor sjelden eller gjerne aldri råd om å gjøre dette.
Market timing er vanskelig og skal derfor ikke undervurderes. De fleste gjør i tillegg det motsatte av det logiske, nemlig kjøper når det er dyrt og selger når det er billig.
Det som imidlertid nytter er rebalansering, noe eksempelvis Radiumhospitalets Legater har hatt stor suksess med.
Det finnes ulike modeller for dette, men så lenge man er disiplinert skal de over tid gi bedre resultater når det gjelder syklisk utsatte investeringer enn passiv kjøp og hold.
Finansbransjen- og medias tilbakeholdelse av informasjon som ikke passer i deres virkelighetsbilde, kan nå sees ved at samtlige velger å fortie Sjursens avsløring etter at denne ble fremlagt. Man ville kunne mene at det faktum at aksjesparere ikke har blitt betalt for risikoen de har tatt de siste 20 årene er en temmelig grensesprengende nyhet verdt å omtale.
/Peter
Skal man tjene noe på aksjer og aksjefond,krever det en viss aktivitet over år med å gå inn og ut på nogenlunde riktige tidspunkt.Unit link eller Zero konto er egnete instrumenter til dette.Hvor mange småsparere ,pensjonister har den interesse og kunnskap som skal til for dette?Ved å sitte i årevis i samme fond kommer man nederst i fortjenestepyramiden.Jeg tviler ikke på det Sjursen sier og tror det for mange er enda verre.Folk kjøper på topp og selger på bunn.Selgerne tjener uansett,men på sikt graver de sin egen grav.Folk er ikke dumme og det er surt å bli «lurt».