Sentralbankenes støttekjøp av statsobligasjoner har som kjent bidratt til å senke renten på disse betydelig. Målsettingen har vært å tvinge investorer til å ta høyere risiko for å oppnå sårt trengt avkastning.
Ovennevnte program, samt billige lån til bankene, har sørget for at sistnevnte og andre institusjoner tok sjansen på å kjøpe statsobligasjoner i de europeiske periferilandene pluss Italia.
Følgende av dette var i tråd med målsettingen. Rentene på nevnte obligasjoner falt kraftig. Dette tvang nye kjøpere av obligasjoner til å se etter andre obligasjoner i håp om å få en brukbar avkastning.
Kombinasjonen lavere rente, men nær opprettholdt avkastningskrav (mye som følge av forpliktelser) har tvunget investorer til å gå lenger ut på risikoskalaen. Først fra statsobligasjoner til Investment Grade og når sistnevnte ikke ga nok avkastning, videre nedover risikoskalaen mot High Yield obligasjoner.
Det siste er at mange er tilbake der de var før finanskrisen startet. Investorer som sverget de aldri ville gjøre noe så «dumt» igjen, er på nytt utstedere av CDS-kontrakter. Dette betyr at de opptrer som forsikringsselskap og utsteder konkursforsikring på obligasjoner. Som kompensasjon for dette mottar de en halvårlig premie som de håper å kunne beholde risikofritt.
Problemet med utstedelse av CDS idag er at premien man mottar er den laveste på mange år. Dette har imidlertid ikke forhindret at banker får småsparere til å investere i produkter som gjøre dette, noe som var utenkelig selv før finanskrisen.
Obligasjonene som det siste året har fått mest oppmerksomhet og dermed den største etterspørselen har vært boliglånsobligasjoner. Siden varianter av slike og produkter basert på dem var grunnlaget for finanskrisen, har det tatt tid å gjenvinne tilliten til nettopp disse obligasjonene.
Ikke desto mindre, i søken etter avkastning og på anbefaling fra noen av verdens største obligasjonsforvaltere (som selv allerede har kjøpt), har boliglånsobligasjoner igjen blitt svært populære. Flere investorer har spurt oss om hvorfor vi ikke har investert i slike.
Etterspørselen etter boliglånsobligasjoner har steget dramatisk i år som følge av oppmerksomheten og investorer som aldri tidligere har eiet slike obligasjoner har villig kastet seg på toget.
Ser vi på utviklingen den siste måneden kan man anta flere av dem skulle ønske at toget hadde forlatt stasjonen før de ankom.
Ikke bare har kursfallet vært smertelig, men en nær femdobling av volatiliteten har resultert i at de med belåning har vært nødt til å redusere sin beholdning. Dette har bidratt til ytterligere salgspress.
Kursfallet kommer svært ubeleilig på investeringsbanker og meglerhus som nettopp har laget produkter inneholdende slike obligasjoner. Inbox’en vår fylles følgelig opp med anbefalinger om å bruke denne uforutsette og «midlertidige svekkelsen» til å kjøpe.
