I boken «Market Sense and Nonsense» gir forfatteren, Jack Schwager, leserne verdifulle råd om hvordan man skal og ikke skal investere.

Både Jack Schwager og boken er omtalt i tidligere blogger og et intervju med ham om nettopp denne boken kan sees her. For de som ikke måtte kjenne til Schwager fra tidligere, har han fulgt og skrevet om suksessrike tradere i flere årtier.

Ulikt avisene skriver ikke Schwager om «one shot wonders» (de som i realiteten kun har lykkes med et enkelt veddemål), men er opptatt av de som har levert gode resultater over tid. Analogien er at det ingen hensikt i å studere «teknikken» til en som har vunnet i Lotto.

Et viktig råd Schwager gir til leseren er at de må bekjempe sin egen menneskelige psyke. Som mennesker har vi en underlig tendens til å tro at det som nettopp har funnet sted vil gjenta seg. Da finanskrisen var på sitt verste, skulle det bli dobbelt så ille. Når aksjemarkedet har hatt en fremragende utvikling tror vi neste fase bli enda bedre. Vi klarer med andre ord ikke å ta innover oss at hver dag er en ny dag og at det som har skjedd hører historien til.

Nylig eksempel på dette er etter finanskrisen. Det tok 4 år og en kursoppgang på 150% fra bunnen i 2008 før aksjefondsinvestorer sluttet å innløse og begynte å tegne andeler igjen.

En av menneskets største svakheter er at vi forsøker å forutsi fremtiden på basis av fortiden. Dette ekskluderer alt som er nytt. Forøvrig gjelder dette ikke bare i finans, men generelt. Tidligere etterretningsoffiser i CIA og nestkommanderende i kommisjonen som søkte etter masseødeleggelsesvåpen i Irak, Charles Duelfer, påpekte nettopp dette opp under sitt foredrag i Oslo sist uke.

Vår tendens til å ignorer informasjon som ikke stemmer med resultatet vi ønsker oss og manglende vilje til å tenke nytt og annerledes, er etterretningens største svakheter.

Alt rundt oss er i konstant endring og det er derfor både naivt og arrogant å tro at vi skal forutsi fremtiden kun på basis av tidligere erfaringer.

Vi er følgelig nødt til å trene oss mentalt for å unngå den kognitive svakheten som eksempelvis gjør at vi føler oss mer uttrygge etter at skaden er skjedd og mer risikovillige etter at markedet har hatt en kraftig oppgang.

Samfunnsmessig fokuserer vi på de risikovillige «vinnerne» og bruker dem som forbilder. Hadde vi samtidig tatt innover oss hvor mange som mislykkes for hver som «vant» ville realiteten fortonet seg annerledes. Det er gjennom ensidig fokus på vinnerne man får tusenvis av nordmenn til å spille Lotto og andre pengespill hvor sannsynligheten for gevinst er minimal.

Pengespillene har myndighetenes velsignelse til å utnytte vår kognitiv svakhet til fulle.

Jack Schwager har studert historikken og denne viser klart at aksjemarkedet gir den beste avkastningen etter perioder med svak avkastning, fremfor sterk avkastning. Jo lenger aksjer har gitt sterk avkastning desto større er sjansen for at man får en periode med svak eller negativ avkastning.

Interessant nok gjelder dette også for hedgefondstrategier. Den typiske investor bytter ut strategier som har gitt svak avkastning med strategier som allerede har gitt sterk avkastning. De bør enten gjøre det motsatte eller sitte med en veldiversifisert portefølje av slike strategier. Den beste kombinasjonen er å velge forvaltere som har gode resultater og lav korrelasjon med utviklingen til strategien de befinner seg innenfor.

Til og med i asymmetriske aktiva gjelder dette fenomenet. Obligasjoner er slike idet vi vet at de vil ende opp med å bli tilbakebetalt til pari kurs, alt annet like. Dette gjør oppsiden begrenset og nedsiden ubegrenset. Allikevel fortsetter investorer å kjøpe obligasjoner selv etter at kursstigning har gjort videre oppside minimal.

Nedenstående chart er både et godt eksempel på Schwagers argumentasjon og hvordan virkeligheten ser ut. Den første fasen med oppgang etter at bunnen var nådd, ga en avkastning på 120% på ca. halvannet år. Bommet man på den, men kjøpte neste korreksjon på bunnen i midten av 2010, fikk man 43% i løpet av de neste 12 månedene. Legg merke til at dersom man ikke kom seg ut i tide, var man tilbake på null bare 6 måneder senere.

Den neste fasen begynte i siste kvartal av 2011 og ga 50% avkastning over de neste 18 månedene. Fra bunnen i 2008 til toppen så langt i år har man fått 168%. Det har tatt fire og et halvt år. Det interessante med dette og nettopp Schwagers poeng, er at over 90% av denne avkastningen i virkeligheten skjedde allerede de første to årene. Den grønne kurven viser hvordan kraften i oppgangen og dermed avkastningen har avtatt. Det paradoksale ligger i at kraften i oppgangen har avtatt dramatisk i takt med at stadig flere anbefaler kjøp av aksjer.

Det er i samme forbindelse verdt å merke seg at det nå bare er fire måneder siden aksjesparere følte seg trygge nok til å bli nettokjøpere av aksjefond. Det tok med andre ord 4 år og 140% stigning fra bunnen før dette inntraff.

Birkebeiner’n og Trondheim-Oslo er sikkert bra med hensyn på å komme i fysisk form, men når det gjelder formuesutvikling tror jeg trening på endring i destruktive mentale mønstre er en bedre anvendelse av tid.

 

Artikkelen ble publisert mandag, 22. april, 2013 klokken 07:41 og er arkivert i kategorien Hedge, Marked, Råvarer, Samfunn. Du kan følge denne artiklens kommentarer via RSS 2.0. Both comments and pings are currently closed.