Siden mandag har Silvio Berlusconi visket ut €30 milliarder i italienske aksjeverdier i tillegg til å øke sannsynligheten for en nasjonal konkurs.

Muligheten for at den tidligere statsminister og straffetiltalte Silvio Berlusconi igjen kunne komme til makten i Italia, fikk umiddelbar innvirkning på verdens finansmarkeder.

Aksjemarkedene verden over ble så sent som i slutten av forrige uke reddet av gladmeldingen om at europeiske banker kun ville tilbakebetale halvparten av kriselånene de har fått fra ECB.

Det «positive» med dette er på den ene siden at festen kan fortsette lenger gjennom at bankene fortsatt vil ha disse pengene å leke med. Det andre positive er at salgspresset utsettes på verdipapirene bankene har kjøpt for de lånte pengene.

Dette var gode nyheter i kjølvannet av at FOMC (organet i den amerikanske sentralbanken som beslutter markedsoperasjoner), uttrykte tvil om det er formålstjenelig å fortsette å støtte finansmarkedene gjennom kjøp av verdipapirer for $85 milliarder i måneden.

Kursfallet som fulgte sistnevnte forteller egentlig alt om hvor skjør oppgangen i finansmarkedene virkelig er. En analog måte å se det på er at pasienten (verdensøkonomien) fortsatt ikke er i stand til å klare seg uten respirator (noen hundrede milliarder dollar i månedlige støttekjøp).

Børsene hadde akkurat rukket å gjeninnta oppgangen da nyheten om at det var en mulighet for at Silvio Berlusconi kunne vende tilbake til makten i Italia.

Dette førte til at børsindeksen på den 205 år gamle Milano børsen falt med 8%, tilsvarende et verdifall på 223 milliarder kroner. Også andre børser falt på grunn av usikkerheten. Indeksen over Europas 50 største selskaper falt 5%. Ikke mange av verdens børser slapp uskadet fra nedsalget.

Berlusconi hadde også en negativ effekt på både obligasjonsmarkedet og valutamarkedet. Statsobligasjoner i flere EU-land kom under salgspress og japanske yen steg med 2%. Sistnevnte på basis av at mange investorer hadde lånt  yen til meget lav rente for deretter å plassere disse pengene til høyere rente i statsobligasjonene til land som Hellas, Italia, Spania og sågar Frankrike.

Samtidig med dette steg prisen på konkursbeskyttelse av italiensk statsgjeld med 17%. I det øvrige Europa må man være hoderystende gitt at det ikke er lenge siden man lånte ut over €1000 milliarder for å roe nervene når det blant annet gjaldt italiensk statsgjeld. CDS-prisingen, aksjenedgangen og fallet i euro-kursen reflekterer høyere sårbarhet med hensyn til EUs fremtid. 

Vi er i liten tvil om at det er forannevnte sårbarhet i finansmarkedene som i går kveld fikk den amerikanske sentralbanksjefen, Ben Bernanke, til å «rykke ut» å forsvare fortsatte støttekjøp. Så får FOMC være FOMC.