Oppgangen i finansmarkedene siden midten av fjoråret er ikke kun blitt til ved at myndighetene i USA, Europa, Kina og Japan hver måned kjøper verdipapirer for noen hundrede milliarder dollar.

Ytterligere optimisme er kommet fra Kina som har ved en rekke tilfeller i samme periode har rapportert om en markert oppgang i økonomisk utvikling. Det kinesiske aksjemarkedet steg 25% fra desember til februar forankret i dette.

Allikevel bør man merke seg at kinesiske aksjer fortsatt har gitt tilbake mer enn 50% av oppgangen de hadde etter at finanskrisen bunnet ut. I et lenger perspektiv kan man notere at markedet er ned over 60% fra toppnivåene i 2007.

I forbindelse med behov for adferdsendring nevnt i denne bloggen, er det verdt å få med seg at 2007 var året med størst tegninger i aksjefond som investerte i kinesiske aksjer. Kineserne er på sin side svært takknemlige for denne formuesoverføringen. Det hadde vært vanskelig for dem å komme seg ut av aksjer hvis ikke utlendinger hadde kjøpt dem.

I et kortere perspektiv har kinesiske aksjer nå gitt fra seg 1/5 av den siste oppgangen. Dette til tross for at de økonomiske nøkkeltallene myndigheten i landet oppgir bare blir mer positive.

Både økonomien og boligmarkedet er inne i en sterk fase hevdes det og med Kina som «motoren i verdensøkonomien», har dette blitt betraktet som et kjøpssignal for aksjer verden over.

Utfordringen med kinesiske økonomiske data er at de er kun kommer fra én enkelt kilde, nemlig kinesiske myndigheter. Den forsiktige analytiker eller markedsaktør bør derfor skaffe seg ytterligere én uavhengig kilde som bekrefter informasjonen for at man kan gi den noen reell verdi. Dette er meget vanskelig å oppnå i Kina.

En annen mulighet er å se på matrialimporten til Kina. Med mindre kineserne sitter med betydelige råvarer på lager bør en oppgang i økonomisk aktivitet gjenspeiles i både økt etterspørsel/høyere råvarepriser, samt økt aktivitet i fraktmarkedet.

Særlig kobber er interessant å følge. Dette har jeg skrevet om tidligere. Kobber er det mest anvendte industrielle metallet og brukes av bygningsindustri, våpenindustri, bilindustri etc etc, etc. Det er vanskelig å se for seg en substansiell økning i økonomisk aktivitet uten økt etterspørsel etter kobber.

Kobberprisen har imidlertid ikke gjenspeilet den økonomiske optimismen vi har fått servert. Tvert imot.

Riktignok skal man ikke forsøke å «time» markedet på små divergenser mellom utviklingen i kobberprisene og aksjeutviklingen. Blir derimot divergensen stor, bør man i det minste sette seg frem i stolen og spørre seg hvorfor.

Chartet viser utviklingen på S&P-500 indeksen overlagt prisutviklingen på kobber.