Tallrekken 4-8-12 kan til forveksling oppfattes som en angrepsformasjon i amerikansk fotball, subsidiært et amnesisk forsøk på å huske tittelen til en gammel slager sunget av Tom Petty. Bruken her er imidlertid en helt annen.
Denne tallrekken benyttes nemlig innen et område av finans. En rekke av verdens største hedgefond bruker nettopp disse tallene til individuell risikokontroll av sine forvaltere.
Rekken benyttes på følgende måte: Hvis en forvalter taper 4% av kapitalen vedkommende har blitt allokert, må forvalteren halvere alle sine posisjoner. Dersom tapsrekken fortsetter og forvalteren taper 8%, må alle posisjoner likvideres og vedkommende ta 30 dager «portforbud» fra markedet. Tapes totalt 12% mister man jobben. Enkelt og greit.
Eksempelet er en god illustrasjon i forskjellen på premissene for forvaltning av reelle hedgefond kontra forvaltning av ordinære verdipapirfond.
Bare i løpet av første halvår i år kan vi registrere ni tilfeller hvor Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX) falt med 4% eller mer. Fallet fra toppen i mars til bunnen i juni var på tilsammen 16%.
I andre halvår var det bare i juli to tilfeller av kursfall på 4% eller mer. Deretter fikk markedet en pause takket være løfter om ytterligere støttemidler fra sentralbanksjefene i EU og USA. I oktober dukker det imidlertid opp et nytt tilfelle av 4% nedgang, etterfulgt av nok ett påfølgende måned. Totalt falt markedet 6.4% fra toppen i september til bunnen i november.
Det har til nå vært enkelt og svært behagelig for aksjefondsforvalter å slippe å ta hensyn til kursfall. De har kunnet lene seg på- og glede seg over regler som sier at farten kun kan reduseres ubetydelig. Man har dermed kunne slippe å tenke på markedsrisiko og i steden sluppet unna med å fokusere på valg av aksjer.
Både i år og ifjor har vi hatt perioder hvor dette opplagt var mindre behagelig for kundene, for ikke å nevne 2008 hvor Fondsindeksen styrtet 67%. Forøvrig et fall indeksen etter nær fem år fortsatt er 15% fra å hente inn.
I 2011 hadde OSEFX 21 tilfeller hvor indeksen falt 4% eller mer. Av disse falt markedet mer enn 10% ved fem av tilfellene og ved ett av dem falt markedet hele 26%. Fra topp til bunn i 2011 falt indeksen 30%.
Utfordringen idag er at at alle studier viser at verken pensjonskasser, stiftelser, legater eller private investorer lenger synes slike svingninger er akseptable.
For å kunne oppnå bedre risikoprofil har hedgefondene som benytter omtalte risikoparametre organisert seg med mange uavhengige forvaltnings-team (alpha-satelitter). Disse investerer i ulike type aktivaklasser, verdipapirer og sektorer. Gjennom at teamene opptrer uavhengige av hverandre, oppnår disse fondene en reell diversifisering internt.
Hver alpha-satelitt har som mål å skape meravkastning og gjennom de opptrukne risikoretningslinjene betyr dette at diversifiseringen blir aktivt forvaltet. I en passiv diversifisering, f.eks bestående av en statisk portefølje av aksjer og høyt ratede obligasjoner, aksepterer man at porteføljen taper på noe så lenge man tjener på noe annet.
Forskjellen i den aktive kontra den passive diversifiseringen forklarer mye de suverene resultatene denne type hedgefond har levert over tid.
Kombinasjonen av streng risikokontroll, darwinisme (de svake blir utstøtt) og aktivt forvaltet diversifisering, har gjort at mange slike hedgefond har stengt dørene for nye penger. Forvaltningskapitalen i de store fondene er fra $10 milliarder til $150 milliarder.
Bluecrest, som er ett slikt fond, lar sine forvaltere kun få to «strikes». I Bluecrest må forvalterne eller traderne halvere sine posisjoner allerede ved tap på 3%. Dersom de taper 3% av de resterende pengene må de si farvel til sine kollegaer. Jeg overdriver ikke hvis jeg påstår det raskt ville bli folketomt i norske forvaltningsselskaper dersom man var nødt til å forholde seg til slike regler.
Bluecrest har idag $30 milliarder til forvaltning og har levert over 13% annualisert avkastning til sine investorer siden oppstarten i desember 2000. Dette er det dobbelte av OSEFX i samme periode. Størst tap fondet har hatt er mindre enn 5%.
Michael Platt, fondets investeringsdirektør, er blant hedgefondforvalterne omtalt i boken til Jack Schwager: «Hedge Fund Market Wizards». Schwager har gjennom årene skrevet flere bøker om stjernetradere (Market Wizards) og omtaler Bluecrest og Platt 4:17 inn i videoen nedenunder.
Nassim Taleb hevder i sin siste bok at en av grunnene til både finanskrisen og den europeiske gjeldskrisen, er at de som sitter med ansvar aldri har hatt så lite «skin in the game». Med dette mener han at de som risikerer andres penger eller har ansvar for å fatte viktige avgjørelser, har lite eller ingenting å tape personlig på sine handlinger.
Dette gjelder så vel politikere, byråkrater som forvaltere. Jeg har ved selvsyn sett hvor risikofylt og elendig forvaltning som har blitt utført av forvaltere som har vegret seg for å putte penger i egen forvaltning. En av disse vil gjenkjenne sin strategi og forvaltning i advarselen Schwager gir mellom 9 og 13 minutter ut i videoen.
SV’s Kristin Halvorsen oppfattet dette som et problem da hun var finansminister, så hvorfor gjør ikke investorer det? Halvorsen ble spurt om hvordan man skulle verne godtroende investorer mot alle dårlige spareprodukter som man stadig ble oppringt om.
Halvorsen svarte at det enkleste kvalitetssjekken for meningmann måtte være å spørre selgeren av slike produkter om hvor mye vedkommende selv hadde satset på produktet. Sunt norsk bondevett med andre ord. Skulle jeg føyet til noe, så ville det være at man sørger for å få svaret skriftlig.
Det burde finnes en regel om slik parallellitet. Jo høyere risiko du anbefaler andre å ta, desto større andel av dine egne penger må du selv satse. Et slikt prinsipp burde også gjelde for politikere og byråkrater som påfører samfunnet, næingsliv og borgere unødig risiko og tap. Dette være seg innenfor forsvar, justis, helse, finans eller annet.
Om det ikke lar seg gjøre med egne sparemidler, bør de i det minste være ute etter tre «strikes».
Ingen skal si at man ikke kan lære noe av finans.
Hei Gomoku,
Jeg er hjertens enig med deg i det siste du skriver.
Når det gjelder robothandel så er ikke dette noe som «plager» meg mer enn en hvilken som helst annen motpart. Verden forandrer seg stadig og det samme må vi som tradere, meglere, forvaltere og investorer.
/Peter
Oddmund, jeg er også enig at skatt på finanstransaksjoner er utrolig irriterende men ingen her nevner det som er grunnlaget for forslaget.
For menigmann så virker finansverdenen uforståelig og nærmest komplett absurd. Høy sigarføring og gigantiske bonsuer i gode tider kombinert med statlige redningspakker når det går skeis. I tillegg så har høyfrekventrobotene overtatt det meste av styringen på børs men omsetningen har gått kraftig ned. Robotene skummer en fløte som bare de kan og overlater mindre av godsakene til «vanlige» investorer.
Skatt på transaksjoner vil kunne demme opp for robothandel og gi en delvis rettferdiggjøring/finansiering av nye finansredningspakker. Jeg liker det ikke men forstår hvorfor det blir innført.
Peter, man kan selvsagt mene at andre typer tiltak ville være bedre egnet. Man kan også skylde på udugelige politikere. Men, i bunn og grunn har finansaktørene (i sum) satt seg selv i denne situasjonen.
Hei Oddmund,
jeg setter min lit til at USA setter seg så kraftig til motverge over idiotiet at sistnevnte og konsekvensene vil bli opplagt for EU. I USA er denne sektoren så stor at den vil få tilstrekkelig oppmerksomhet.
Det er utrolig at politikernes manglende kontroll med risikoperverse banker og løgnaktige statsoverhoder skal resultere i at investorer over hele kloden skal betale en avgift når de investerer.
Det gir uttrykket «demokrati» en helt ny mening.
/Peter
Hei Eyvind,
Helt enig med deg når det gjelder Fooled by Randomness. Jeg er ikke ferdig med Antifragility enda (har alltid lest flere bøker samtidig – en uvane, jeg vet). Hittil faller den et sted mellom Fooled by Randomness, som jeg synes er meget bra og Black Swan, som jeg ikke likte i det hele tatt. Nærmere førstnevnte.
Jeg skal gi beskjed når jeg har lest den ferdig.
/Peter
Hei Peter,
Takk for svar. Jeg skal ikke bry deg med flere spørsmål, men EU ønsker jo også å gjøre den internasjonal: så lenge et foretak eller person er del av en «deal» må det uansett svares transaksjonsskatt (FTT) til EU. Dette gjelder også om transaksjonen skjer i f.eks. USA. Frankrike har jo innført noe lignende. Jeg må betale FTT på ADR som handles på NYSE. Dette blir garantert juristmat, og jeg vet allerede at det fremmes lovforslag i USA som skal hindre dette.
Politikerne er uansett kun opptatt av andre ting, og de gir vel katta i om arbeidsplasser blir borte, dessverre.
Diskusjonen om FTT er fullstendig enveis! Så lenge de store landene i EU blir enige, tipper jeg de små blir tvunget til å være med.
Hei Peter,
Du nevner Talebs nye bok, er det lov å spørre om din korte mening om den? Obligatorisk lesning kanskje, men har han noe nytt å tilby? Mener selv at Fooled by Randomness dekker store deler av innholdet i Black Swan, men bedre. Sistnevnte hadde i mine øyne et smalere, men tydeligere budskap – og ikke minst en fantastisk timing.
Hei Oddmund,
Ilegging av skatt har alltid vært den politiske løsningen på problemer de selv har skapt.
Jeg tror dette kun resulterer i at mange finansforetak enten flytter sine virksomheter eller sin fokus. Begge deler vil redusere arbeidsplasser i Europa. Se bare hvor mange arbeidsplasser man har mistet i London ved at mange finansforetak flyttet til Sveits.
Hvis det blir flytting av fokus til USA og Asia vil dette gå utover kapitaltilgangen til europeiske bedrifter.
Det merkelige med det hele er at ingen opposisjonspolitikere stiller spørsmål ved hvorfor staten skal ha betalt bare noen er villige til å satse. De tar allerede en del av gevinsten gjennom skatter dersom man lykkes.
Det eneste vi kan være sikre på er at politikerne ikke kommer til å ta ansvaret når dette går galt.
Finansforetakene som varslet britiske myndigheter om at de ville flytte dersom de gjennomførte konkurransefiendtlige tiltak, fikk til svar at dette kun var en tom trussel. Vi har ikke hørt et knyst fra de som vedtok dette etter at foretakene flyttet.
/Peter
Hei Peter,
Jeg har et spørsmål til deg: Jeg regner med at du har fått med deg at EU planlegger skatt på finanstransaksjoner. Det er faktisk en av de viktigste sakene til byråkratene i EU-kommisjonen. Såvidt jeg kan forstå planlegger de å gi så godt som ingen unntagelser. Dette må være et alvorlig tilbakeslag for hedgefond? Selvfølgelig for alle, men mange hedgefond har jo stor omløpshastighet på porteføljen. (Jeg har selv investert i hedgefond og når jeg ser på «mine» fond så er omløpshastigheten ganske høy. Rask hoderegning tilsier 10-15% mindre pensjon for meg (gitt 30 år til pensjon). Det er ganske mye!)