«There can be few fields of human endeavour in which history counts for so little as in the world of finance.»

Ovennevnte sitat tilskrives den amerikansk-kanadiske økonomen og forfatteren John Kenneth Galbraith. Galbraith døde i Cambridge, Massachusetts i 2006. Han ble 97 år gammel. Blant bøkene han skrev var «The Great Crash 1929» og «The Great Uncertainty».

Galbraith har rett. Økonomiske incentiver bidrar sterkt til at det etableres status quo i finansmarkedet. Når enkeltgrupper tjener stort på at forandring ikke skjer, går man langt for å verne seg mot endringer.

Et eksempel på dette er de over $300 millioner som amerikanske banker hittil har brukt på lobbyister med hensikt å forhindre eller motarbeide Volcker-regelen og Dodd-Frank lovgivingen. Førstnevnte tar sikte på å begrense amerikanske bankers evne til å drive spekulasjon for skattebetalernes midler.

Finanskrisen viste med all tydelighet hvor galt det kunne gå når bankene fikk drive denne aktiviteten fritt. De skyldige gikk fri takket være myndighetenes redningsoperasjoner, mens millioner av skattebetalere tapte pensjoner, oppsparte midler og arbeidsplasser.

Det skal sies at amerikanske myndigheter, i motsetning til de europeiske, i det minste har fokus i riktig retning. Dodd-Frank reguleringen har til hensikt å avdekke og forhindre interessekonflikter. Den krever blant annet at banker og finansinstitusjoner gir kundene klar beskjed om når de selv er motpart i en transaksjon.

Greg Smith, tidligere vice-president i investeringsbanken Goldman Sachs og forfatter av boken «Why I left Goldman Sachs», skrev at den eneste forskjellen mellom et hedgefond og en bank er at sistnevnte utgir seg for å være din venn og rådgiver.

Til tross for at historiens fire største trading-tap enten har skjedd med europeiske banker eller, i tilfellet med JPMorgan, har skjedd under europeisk regulering og overvåkning – dytter fortsatt europeiske myndigheter hodet ned i sanden. Det er tydelig at ingen europeisk politiker eller tilsynsmyndighet er tilhenger av John Kenneth Galbraith.

Paradoksalt finnes det en gruppe innenfor finans som nettopp har blind tro på at historien vil gjenta seg. Disse kalles tekniske analytikere. Deres påstand er at menneskelig adferd ikke forandrer seg og at tidligere mønstre vil gjentas i fremtiden. Et mønster tekniske analytikere sverger til er noe som kalles en «hode-skulder formasjon».

Når kursutviklingen avtegner et slikt mønster, signaliserer dette enten en bunn eller topp (hvis det er førstnevnte står «vedkommende» på hodet).

En amerikansk analytiker påpekte nylig at en slik formasjon er i ferd med å dannes i New York Stock Exchange Composite Index. Hvis denne fullføres (ved at kursutviklingen faller under den nær horisontale «nakkelinjen») vil kursmålet være 1750. Et fall fra dagens nivå på 78%.

Jeg tror mange vil være villige til å bore hode ned i sanden ved siden av europeiske myndigheter for å slippe å oppleve et slikt utfall.