Jeg var i London tidligere denne uken og møtte investorer, banker og andre forvaltere. Under ett av disse møtene spurte en investor: «What keeps you awake at night in this environment?». Det vedkommende ønsket å vite var hva vi som forvaltere i dagens situasjon var mest bekymret over.
Slike spørsmål får man sjelden i Norge. Mitt inntrykk er heller at fokus går mot hva vi mener er den enkeltstående beste muligheten i dagens børsmarked. Hører du til sistnevnte kategori kan du la være å lese resten av bloggen. Er du derimot søvnforsker eller en investor som ser at en verden full av gjeld og med fallende vekst kan ha sine utfordringer, kan det resterende være av en viss interesse.
Nyheter om ytterligere pengetrykking fra verdens største sentralbanker (EU, USA, Japan og Kina), var i september istand til å forlenge den positive stemningen som begynte i juni med ytterligere én måned.
Den alminnelige og etablerte oppfatningen i verdens finansmarkeder for tiden er at de ovennevnte tiltakene har fjernet risikoen for store kursfall. Det kjedelige med etablerte sannheter er at de har en tendens til å lure oss til å tro på dem fullt og fast. Én ting som er sikkert med dette er at om vi så gjør, vil vi garantert ikke være forberedt på et annet utfall.
Dette ser vi tydelig i de ulike finansmarkedene hvor meglere unisont har meldt at investorer kvitter seg med alle former for kursforsikring. Dette være seg salgsopsjoner på aksjer eller kredittbeskyttelse på obligasjoner (CDS). Prisfallet på disse har vært dramatisk ettersom det har vært få kjøpere. Et tilbud som langt overgår etterspørselen har denne effekten.
En annen konsekvens dette har er at det ikke vil være mange investorer som vil være beskyttet mot det «utenkelige», nemlig om sentralbankene ikke er i stand til å forhindre kursfall. Markedet har gått «all in» på at disse vil sørge for at et stort kursfall ikke skjer. Investorer og forvaltere er nå så redde for å gå glipp av noen tiendels prosenter i avkastning at de lar porteføljene sine stå fullstendig uten kurssikring.
Det er i denne forbindelse nå interessant å notere seg at aksjemarkedene i landene hvor ytterligere tiltak ble annonert og feiret, idag er lavere enn før tiltakene ble annonsert.
De fleste, spesielt de som forvalter andres penger synes det er bedre å tape i flokk enn å være den som henges ut for å ligge litt bak avkastningstoppen. Risikojustert avkastning er tross alt historisk kun noe investorene er opptatt av når det allerede har gått galt. Det er da en stor trygghet for de fleste forvaltere å kunne si at «ingen andre beskyttet seg heller». Investorene på sin side burde nå ha opparbeidet nok erfaring til selv å velge annerledes.
Det som idag gjør oss søvnløse er tanken på om forutsetningen om at «faren er over» er falsk. Hva hvis sentralbankene ikke er i stand til å holde igjen «vannet» og demningen brister? Én ting synes sikkert og det er at siden omtrent ingen har brydd seg med å ta på redningsvest, vil et slikt scenario være en katastrofe. Det ville være en skikkelig sort svane, men de finnes jo ikke gjør de vel?
Chartet viser indeksen over de 50 største europeiske børsnoterte selskapene.
Til Hans 11. oktober. Hvis du setter deg inn i hvordan dagens pengesystem er bygd opp så vil du finne ut noe svært få vet, nemlig at penger fødes når det gis lån og dør når lån tilbakebetales/man sparer. Slik systemet er satt opp, og etter mange tiår med stadig økende kredittmengde i samfunnet, er vi nå i ferd med å komme i en situasjon der vi er «damned if we do and damned if we don’t.» Hvis vi fortsetter å øke kredittmengden forskyver vi problemene, men gjør de samtidig større. Hvis vi stopper kredittveksten får vi en voldsom sprekk i økonomien og depresjon. Politikerne og sentralbanksjefene har siden andre verdenskrig praktisert begrepet «kicking the can down the road», fordi som deres store helt John Maynard Keynes sa: «In the long run we are all dead.» Nå har vi sparket boksen så mange ganger foran oss, og hele tiden tenkt kortsiktig, at vi nå har kommet til «the long run.» Boksen har vokst seg til en enorm granittblokk som kveler verdensøkonomien, og på et eller annet tidspunkt om ikke veldig lenge må vi ta konsekvensene av tiår med bokssparking og kortsiktighet.
Redningsvester på billigsalg bør være en del av inventaret når man ferdes på dyp sjø som nå. Så gjelder det å finne redningsvester som ikke er møllbefestet da.
Hei Anita,
Du skisserer anatomien godt. Det er imidlertid ytterligere faktorer jeg opplever man ikke adresserer når det gjelder denne produksjonsflyttingen og det er at den ofte flyttes til bedrifter som har langt høyere operasjonell giring enn europeiske og amerikanske bedrifter. Dette er også en kilde for potensiell fremtidig ustabilitet.
Samtidig lever vi i en global verden og er opptatte av bistand til trengende økonomier. Denne cross border arbitrasjen ved at vi kan produsere rimeligere i andre land, bidrar til vekst og velstand i land som er langt dårligere stilt enn oss selv.
Det er forøvrig et paradoks for meg at vi ikke lenger tror på noen ny storkrig og derved bygger ned forsvaret og samtidig sier at landet må være selvforskynt med mat i tilfelle det verste skulle skje(?)
Jeg tror at alt som er gjort til nå fra USA og Europa kun bidrar til å forskyve problemene. Få regjerende politikere ønsker å ta ansvar med å innføre strukturelle endringer som medfører innstramninger for velgerene. Problemene forskyves således og strategien er i steden å håpe på et mirakel.
/Peter
Hei Hans,
Ubalansene i dagens situasjon er så store at de nærmest «holder igjen» inflasjonseffekten slik vi er vant til å se dem. Husk at valuta og statsobligasjoner ikke er «funded» med annet enn et løfte om konvertering eller tilbakebetaling. Gitt at det stadig er mindre BNP bak hver seddel og hver statsobligasjon er verdiene av sistnevnte blitt kraftig inflatert.
Uansett hvordan det går vil vi betale for dette i fremtiden.
/Peter
Blir vel litt feil å kalle kjente problemstillinger som sorte svaner.
Sort svane er vel nettopp en uforutsett hendelse.
Til ditt forsvar var det noen som mente de så Finanskrisen komme…
Men ja Hans, tror nok mange av pengene vil havne ut i samfunnet og skape inflasjon. Penger uten reel backing må jo skape inflasjon.
Hei, jeg er ikke økonom eller finansanalytiker, men jeg filosoferer litt rundt dette likevel. Er denne finanskrisen dypest sett en justering av forholdet mellom den vestlige verden og resten? Nå er det for eksempel en enorm forskjell på produksjonspriser her og der. Alle produserer varene sine i østen. Lavere lønninger og levestandard, færre miljøkrav og ofte også dårligere kvalitet gjør det billigere. Vi har fått det bedre fordi vi kjøper billig (og akkurat nå i Norge selger dyr olje). Men alle flytter jo produksjon og arbeidsplasser ut av Europa. Arbeidsplasser er viktige for forbruk. Produksjonen synker, arbeidsledigheten øker i Europa, forbruket synker. Og det finnes visst ikke verre hendelser for økonomien enn at forbruket synker. Man starter med å trykke mer penger, valutaen synker. Valutaene i østen stiger tilsvarende, prisene stiger (i tillegg vil de etterhvert forståelig nok ha høyere levestandard og ta vare på miljøet sitt noe som også øker prisene), vi må betale mer for varer, og så en dag er det flere fordeler å produsere hjemme for prisene er mer like. Nå er det en eller flere ubalanser som må justeres på en eller annen måte. Tror du de tiltak som gjennomføres nå vil være med på å gjenvinne balanse/bærekraftighet eller er det tiltak som prøver å opprettholde ubalansen? Svaret kan kanskje si noe om tiltakene vil lykkes på sikt og du igjen kan sove trygt om natten. Eller er teorien min feil?
Du sätter fingret på den oron i min mage som gör att jag har svårt att motivera köp även i defensiva bolag, med låg eller ingen skuldsättning till rimliga värderingar.
Om man pratar med gemene man i Sverige tror 9,5/10 att det är en tillfällig dipp i huspriserna. Om man pratar med gemene man i Norge om huspriserna ser det ut som att himlen är limiten..I sverige har uppgången i bostadspriser ända sedan 70-talet till absolut övervägande majoritet varit lånefinansierad av en otrolig kreditexpansion.
Idag är följande överbelånade:
– svenska hushåll som äger sitt boende
– Många företag har ropat faran över och expanderat sin tillverkning/lager/återanställt efter 2008. Krisberedskapen är låg.
– Banker i västra hemisfären. Låna in 1 USD och låna ut 10 USD..behöver jag säga mer?
Det finns två tänkbara scenario:
-Japan-style lost decade..
– Politikerna inser att scenario ett är på väg och låter inflationen öka med stor risk för okontrollerbar inflation
Lägg till detta i coctailen:
-Iran/Israel-USA-konflikten
-Syrien/Turkiet
-Japan/Kina/Taiwan ökonflikt
-Fiscal cliff USA
-Presidentval USA
-Risk för EURO-sammanbrott alt. grexit
-Protektionism, misstro minskar rörligheten på varor/tjänster
-Protester och misstycke mot politiker som genomför åtstramningar kanaliseras genom populistiska extremist-partier..
Blandningen ger en verklig risk för ett riktigt farligt läge i världsekonomin och i förlängningen även stora orosmoln på den världspolitiska himlen.
Jeg er også urolig, det som gjør meg urolig er – hvor blir det til syvende og sist av alle pengene som trykkes!? Jeg lærte i sos.øk’en at hvis pengemengden øker mer enn verdiskapningen så blir det overskytende inflasjon. Gjelder ikke det mer? Eller er økende råvarepriser og økende eiendomspriser i Østen ikke å regne som inflasjon? Hva tror du, Peter, hvor blir det av penga?